Endret: 26. juni 2019

ACT- og FACT- team

temabilde-oppsøkendeteam

I ACT- og FACT-team flyttes behandlingen ut av kontor og institusjon til der brukeren bor eller oppholder seg. ACT- og FACT-team er tverrfaglige team som retter seg mot mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusproblematikk. Forskning på ACT har vist at denne måten å organisere tjenestene på er ønsket av målgruppen.

Hva er ACT og FACT

Assertive Community Treatment (ACT) og Flexible Assertive Community Treatment (FACT) er to behandlingsmodeller som skal gi helhetlige og koordinerte tjenester til personer med alvorlige psykiske lidelser, som ofte har rusproblemer, og med et lavt funksjonsnivå på mange livsområder. ACT- og FACT-team retter seg mot de som har utfordringer knyttet til å nyttiggjøre seg eksisterende tjenester, eller som ikke ser eget behov for hjelp. ACT-modellen ble utviklet i USA allerede på 1970-tallet. FACT, som i stor grad bygger på ACT, ble utviklet i Nederland fra midten av 2000-tallet.

Aktivt oppsøkende tjenester

Det er for tiden en tydelig satsing fra helsemyndighetene at mer av hjelpen som tilbys skal gis nært der folk bor og oppholder seg. ACT- og FACT-teamene er aktivt oppsøkende tjenester og behandling og oppfølging foregår der personen bor og har sitt nettverk. Å se hvor personen bor og hvordan han/hun håndterer hverdagen gir et mer helhetlig bilde av situasjonen. Hjelperne får større bevissthet om personen som individ og tilgang på informasjon langt ut over diagnostiske data og medisinske rammebetingelser. Hjemmet og nærmiljøet som møtested gir også rom for nærhet og bedre muligheter til å innrette hjelpen etter individuelle behov og forutsetninger. Det gir også hjelperne en unik mulighet til å treffe pårørende og naboer og ta del i samhandlingen mellom personen og aktører i hans/hennes nettverk. 

Satsingen på ACT- og FACT-team i Norge

De norske helsemyndighetene ønsket allerede i 2009 å stimulere til utprøvingen av ACT-team, og fra 2009 og fram til 2014 ble det etablert 14 slike team i Norge. Fra 2015 og fram til i dag har det også blitt etablert flere FACT-team.

Helsemyndighetene stimulerer fortsatt til utprøving og etablering av nye ACT- og FACT-team gjennom den årlige tilskuddsordningen «Tilbud til mennesker med langvarige og/eller sammensatte tjenestebehov». Det er En forutsetning for å få tilskudd er at teamet etableres som et faglig og økonomisk samhandlingsteam mellom kommuner/bydeler og spesialisthelsetjenesten. Dette gjør at teamene kan gi et helhetlig behandlingstilbud til målgruppen med både spesialisert helsehjelp og kommunale tjenester samtidig (Helse- og omsorgsdepartementet, 2015). 

Håndbøker som beskriver modellene

Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) har oversatt og utarbeidet håndbøker for både ACT-modellen og FACT-modellen. I disse finner du en detaljert beskrivelse av modellene:

Hva viser forskningen i Norge

ACT- og FACT-modellen har vist gode resultater i å fremme likeverdige, helhetlige og integrert tilbud til en målgruppe som det har vært vanskelig å gi et godt nok tilbud om behandling og oppfølging. Det er ACT-modellen som foreløpig er best dokumentert gjennom forskning både nasjonalt og internasjonalt.

NKROP gjennomførte i perioden 2009-2014 en nasjonal forskningsbasert evaluering av ACT-satsningen i Norge. Resultatene tilsa at innføringen av ACT-modellen i Norge hadde vært vellykket, og det ble anbefalt at modellen burde etableres i Norge (Landheim et.al., 2015). NKROP gjennomfører en tilsvarende evaluering av sju norske FACT-team i perioden 2016-2019.

Den norske ACT-evalueringen viste blant annet at:

  • Teamene lyktes i å rekruttere målgruppen, og antallet brukere som var forventet i opptaksområdet.
  • Teamene hadde i høy grad implementert drift, struktur og kjerneaktiviteter i henhold til modellen og hadde i stor grad fullt ansvar for psykiatriske tjenester, rehabilitering, og jobbet oppsøkende.
  • Brukerne hadde oppnådd bedring på ulike livsområder, to år etter inklusjon i ACT.
  • Antallet oppholdsdøgn i psykisk helsevern ble halvert fra 17 172 til 8 792 i toårsperioden etter inklusjon i ACT sammenlignet med to år før inklusjon.
  • Det ble registrert færre innleggelser under tvang i psykisk helsevern etter inntak i ACT. I toårsperioden før inntak i ACT dreide det seg om 11 500 oppholdsdøgn på tvang, etter inntak 5 200 oppholdsdøgn på tvang.
  • Brukerne rapporterte høy tilfredshet med arbeidsmetodene i ACT-modellen, og pårørende var tilfreds med både omfanget av, og innholdet i, hjelpen som ble gitt. Brukere som var undertvungent psykisk helsevern uten døgnopphold var mest fornøyd med hjelpen de fikk fra ACT-teamene.
  • Samarbeidspartene pekte på at ACT-teamene fikk en brobygger- og koordinatorfunksjon både i kommunen og mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Både fra tjenesteytere, brukere og pårørende ble det pekt på at ACT-teamene nådde ei gruppe andre tjenester ikke når.

(Landheim et.al, 2015)

Passer det med ACT- eller FACT-team hos oss

Geografien og demografien i Norge er mangfoldig. Derfor er det store forskjeller mellom DPS-regioner, kommuner og bydeler når det kommer til befolkningstetthet, geografisk utstrekning og reiseavstander. Dette er faktorer som påvirker arbeidet til ACT- og FACT-team. For å kunne vurdere om det er grunnlag for å etablere ACT- og/eller FACT-team i ulike områder må man kartlegge hvor mange som potensielt har behov for en slik tjeneste, geografiske forutsetninger m.m. NAPHA og NKROP har utgitt en rapport som vurderer behovet for og viser regionale beregninger for potensialet for slike team i Norge (Landheim et.al, 2017).

Hvordan etablere ACT- eller FACT-team

Det kommer med jevne mellomrom spørsmål til NAPHA og NKROP om hvordan det rent praktisk foregår når man skal etablere et oppsøkende samhandlingsteam etter ACT- eller FACT-modellen. Det er ikke lett å gi entydige svar på slike spørsmål. Variasjonen mellom opptaksområdene for slike team i Norge er stor, og derfor må flere aspekter ved modellene tilpasses den lokale konteksten. Hva som er hensiktsmessig i en bydel i Oslo eller Bergen, kan være uhensiktsmessig i mer spredtbygde strøk, med færre brukere og større geografisk avstand. For å prøve å besvare noen av disse spørsmålene har NAPHA og NKROP utarbeidet og utgitt en etableringshåndbok for ACT-team og FACT-team. Hensikten med håndboka å tydeliggjøre hva ACT- og FACT-team er i praksis og å vise fram hvordan etablerte team har løst ulike utfordringer med modellen i norsk kontekst. Boka har fokus på råd, tips og anbefalinger knyttet til etablering og drift av team.

NAPHAs rolle

NAPHA har gjennom årlige oppdrag fra Helsedirektoratet bidratt til implementering av ACT- og FACT-modellene siden disse ble introdusert i Norge. Vi samarbeider tett med NKROP rundt de ulike tiltakene. I NAPHAs oppdrag inngår blant annet:

  • Kunnskapsformidling
  • Opplæring
  • Teamledernettverk
  • Seminarer for tilskuddsforvaltere, etablerere og andre kompetansetjenester
  • Nasjonale konferanser
  • Auditorteam/fidelityvurderinger
  • Videreutvikling av modellene
  • Vurdering av potensialet for ACT/FACT i Norge
  • Etableringshåndbok for ACT-team og FACT-team
  • Skandinavisk nettverk for ACT/FACT

Ressurser

Kilder

Alt om

oppsøkende.team act fact samhandling samhandlingsteam act-.og.fact-.team

Nyttig innen oppsøkende team, act, fact, samhandling, samhandlingsteam, act- og fact- team:

Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen