Endret: 12. august 2013
Kvinne sitter foran PC
MED FREMTIDEN I SIKTE: Inger Lise Næss får hjelp til å komme seg videre på Leistad.

På vei hjemover

På vei hjemover

– Her kan man finne fotfeste igjen, før man går videre. Jeg er så glad for at det finnes et slikt sted, sier Inger Lise Næss.

Nå gleder hun seg til morgenstunder hjemme i solveggen, med god kaffe, avis og fuglekvitter. Næss har vært ved Leistad etterbehandling i to uker og begynner å lengte hjem.

– Leistad er hjemmekoselig, med fin stemning. De som jobber her er gode å være sammen med, støttende, men ikke for nærgående. Roen senker seg inn i meg når jeg er på Leistad, men samtidig er det jo best å være hjemme. Jeg begynner å bli klar for det nå, sier 44-åringen og smører seg et knekkebrød i det lyse kjøkkenet.

Hun føler slett ikke at hun er på en institusjon. Det var ganske annerledes på Østmarka, der hun kom fra.

– Østmarka er en avdeling ved divisjon for psykisk helsevern, St. Olavs Hospital. Jeg har vært der flere ganger; sist gang bare for et par dager. Det er en del støy og usikkerhet på Østmarka. Andre pasienter forstyrrer, det er vanskelig å finne ro. Her kjenner jeg at jeg kommer til hektene igjen; får ladet batteriene. Leistad er en god plass å være i en periode av livet. Samtidig vet jeg det bare er en mellomstasjon. Veien videre må jeg klare å gå selv, sier Næss.

Vil uttrykke seg

Historien til 44-åringen har noen vonde kapitler. Angst, depresjon og sorg har vært bestanddeler i livet, men i dag er hun energisk og forteller om noen drømmer og planer.

– Jeg vil ikke leve mer i fortiden. To uker her har gitt meg tid til å mobilisere meg selv. Jeg kjenner matlyst og livsgnist. Kanskje tør jeg også å gjøre noe mer ut av den kreative greia mi, forteller hun. Næss skriver tekster og musikk, og begynte å lage egne låter da hun var åtte år gammel.

– Det gir meg time-out. Når alt annet er vondt, er det godt å skape noe.

Ønsker et større nettverk

Målet nå er å skape et godt liv når hun kommer hjem til sin egen leilighet igjen. Å engasjere seg i noe på dagtid. Inger Lise er uføretrygdet, og dagen kan bli lang. Et problem har vært alkohol, men nå kjenner hun ikke behovet på samme måte.

– Jeg har brukt alkohol for å dempe uroen min. Når uroen ikke er så stor lenger, er heller ikke suget etter øl det samme, sier Næss, som ønsker å mestre ting hun ikke har mestret så godt før. For øvrig forteller hun at hun er glad for å ha god kontakt med sønn og svigerdatter, men at hun nå ønsker å få seg et større nettverk.

– Hvordan tror du det vil bli å komme hjem igjen?

– Spennende. En ting er i alle fall helt klart: Veien tilbake til Østmarka ville nok blitt kortere, om det ikke var for Leistad. Det kan være tungt å gå alene når man er i min situasjon. Det er mye lettere å trekke føttene opp fra et gjørmehull, når man har noen å støtte seg til.

Les mer om Leistad etterbehandling:

 

Leistad etterbehandling - kommunalt helsehus for etterbehandling av døgninnlagte pasienter
  • Et samarbeid mellom Trondheim kommune, Klæbu kommune, Melhus kommune og St. Olavs Hospital, divisjon psykisk helsevern.
  • Målgruppe: Døgninnlagte, utskrivningsklare pasienter i spesialisthelsetjenesten med alvorlige psykiske lidelser. Pasientene har et antatt behov for langvarige tjenester fra kommune og spesialisthelsetjeneste.

Prosjektperiode: 01.09.09 – 2014.

Inspirasjonshefte om samhandling

Denne reportasjen finner du også i heftet Ni suksesshistorier­ - samhandling om­ psykisk helse (2012)­­.

Heftet presenterer prosjekter som har fått til, eller er i ferd med å utvikle, gode samhandlingsmodeller. Ved siden av reportasjer inneholder det relevant fagstoff og nyttige fakta.

Med heftet vil NAPHA inspirere fagfolk og ledere som ønsker å utvikle tjenestene og gi mennesker med alvorlige psykiske lidelser et bedre tilbud.

Kommenter:

Mer om

samhandling reportasjer

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen