Endret: 07. august 2013
4032958 stole på
ENDRING: Da tilbudet ved Leistad helsehus kom til, gikk antallet personer på venteliste drastisk ned. (Illfoto: www.colourbox.)

Å tørre å gi slipp

Å tørre å gi slipp

– Kunne kommunen klare å hjelpe disse pasientene med begrensede ressurser? Ville vi få en god del av pasientene tilbake igjen, ganske snart? Var kommunen kompetent nok?

Spørsmålene var mange, forteller rådgiver Tore Albertsen ved St. Olavs Hospital, divisjon for psykisk helsevern, avdeling Østmarka. Han har koordineringsansvaret for de utskrivningsklare pasientene ved sykehuset. Men motforestillingene, som enkelte hadde, varte ikke så lenge.

– Det har gått bra. Trondheim kommune har, blant annet med sin satsning på Leistad, vist at de kan tilby denne pasientgruppen egne boliger og følge dem opp på en god måte. Og de klarer det med en god del mindre ressurser enn det som ofte var forventet fra vår side, sier Albertsen. 

Unngår lange ventelister

– Det var kommunen som tok initiativet til prosjektet. Hvordan opplevde dere det?

– Utgangspunktet var at en stor gruppe innlagte pasienter måtte vente veldig lenge på å få tilbud i kommunen. I perioder var mellom 40 og 50 pasienter ferdigbehandlet i spesialisthelsetjenesten og oppført på listen over utskrivningsklare pasienter. Enkelte måtte være i våre avdelinger, enten i sykehus eller DPS, i et par år før de kom seg videre. Det var ikke hensiktsmessig for noen. Ikke for pasientene, ikke for spesialisthelsetjenesten – eller i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Pasientene tok dessuten opp plasser som andre trengte, forteller Albertsen. 

Psykisk helsevern støttet altså planene om etablering av tilbudet ved Leistad helsehus. Man syntes ideen var god. Nå har det snart gått tre år, og antallet personer på venteliste har gått drastisk ned.

– Vi har rundt 13 utskrivningsklare personer i dag, og de fleste slipper å vente lenger enn noen måneder før de får tilbud om plass ved Leistad eller egen bolig. Dette er en gledelig utvikling. Det er mye god helse i å unngå å bli liggende for lenge i spesialisthelsetjenesten, slår han fast.

I starten var alle de ti sengene på Leistad etterbehandling reservert for pasienter med egen bolig. Nå er dette endret. Albertsen er glad for det.

– De har nå fem senger for pasienter som har eller har fått tilsagn om egen bolig, samt fem senger for pasienter uten egen bolig. For oss var det en positiv endring. Mange av de utskrivningsklare pasientene har ikke egen bolig å komme hjem til, og med den nye ordningen frigjøres plasser for personer med behov for døgnplasser i spesialisthelsetjenesten, sier han. 

Sentral trådtrekker

Anne Dina Haslene, kvalitetsrådgiver ved St. Olavs Hospital, psykisk helsevern, avdeling Østmarkaa er koordinatoren som Leistad etterbehandling og de ansatte på Østmarka forholder seg til når pasienter skal skrives ut fra sykehuset og overføres til Leistad. Hun har direkte kontakt med sengepostene på Østmarka og kan dermed kvalitetssikre at forarbeidet for overflytting er gjort før hun kontakter Leistad helsehus. På denne måten forhindres uferdige henvendelser.

– Vi har ni sengeposter på Østmarka, og de aller fleste vil helst ta kontakt med Leistad direkte. Men det er mange hoder, og erfaringen er at kommunikasjonen blir best når den går gjennom én person. Når en sengepost har en aktuell pasient, ringer de til meg, og vi diskuterer saken. Om saken fyller oppsatte kriterier, tar jeg den videre, sier Haslene, som er psykiatrisk sykepleier.

Hun forteller at ansatte ved Leistad helsehus og Trondheim kommune alltid er velkomne for å hospitere, slik at de kan bli kjent med behandlingsopplegg, tilnærmingsmetoder og motivasjonsarbeid.

Skulle hatt større kapasitet

– Pasienter som har vært innlagt i psykiatriske institusjoner lenge trenger ofte lang tid for å knytte nye kontakter og å etablere seg i ny bolig. Det er da nyttig å bruke ulike tilnærmingsmetoder for å bygge opp tilliten som må til for at et nytt tiltak skal lykkes. Vi gir klinisk veiledning til Leistad helsehus. Det skal være lett å spørre om råd og veiledning i en over-føringsfase, understreker Haslene. 

– Hva har dere lært av erfaringene med Leistad helsehus?

– Vi har god erfaring med at pasientene fullfører behandlingen på Leistad helsehus, men kapasiteten skulle ha vært større. Det er en flaskehals at pasienter uten bolig må bo i sykehus lenge etter at de er utskrivningsklare grunnet manglende tilbud i kommunen. Dette gjelder spesielt pasienter som trenger særskilt oppfølging eller bolig med base, sier Haslene. Før hun slår fast:

– Det er også en utfordring at vi må tore å gi mer slipp på pasientene. De klarer seg ofte veldig bra i kommunens hender.

Les mer om Leistad etterbehandling:

 

 

 

 

Leistad etterbehandling - kommunalt helsehus for etterbehandling av døgninnlagte pasienter
  • Et samarbeid mellom Trondheim kommune, Klæbu kommune, Melhus kommune og St. Olavs Hospital, Divisjon psykisk helsevern.
  • Målgruppe: Døgninnlagte, utskrivningsklare pasienter i spesialisthelsetjenesten med alvorlige psykiske lidelser. Pasientene har et antatt behov for langvarige tjenester fra kommune og spesialisthelsetjeneste.

Prosjektperiode: 01.09.09 – 2014.

Inspirasjonshefte om samhandling

Denne reportasjen finner du også i heftet Ni suksesshistorier­ - samhandling om­ psykisk helse (2012)­­.

Heftet presenterer prosjekter som har fått til, eller er i ferd med å utvikle, gode samhandlingsmodeller. Ved siden av reportasjer inneholder det relevant fagstoff og nyttige fakta.

Med heftet vil NAPHA inspirere fagfolk og ledere som ønsker å utvikle tjenestene og gi mennesker med alvorlige psykiske lidelser et bedre tilbud.

Kommenter:

Mer om

samhandling reportasjer

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen