Endret: 09. august 2013
6403106 tanke
OPPDAGELSE: De sykehusansatte tok vurderingene i forhold til kommunal hjelp etter utskrivning. Var det egentlig så lurt?

Kimen til prosjektet

Kimen til prosjektet

Det begynte med at Eirik Roos, som jobbet i rådmannens fagstab, satt og klødde seg i hodet. Han holdt på med en mastergrad i ledelse.

Roos så at døgninnlagte pasienter som var klare til å skrives ut fra spesialisthelsetjenesten måtte vente i nærmere ett år på kommunale tjenester. Noen ganger enda lengre.

– Jeg tenkte at det var helt uakseptabelt og vil finne årsakene til at det var slik – og se på hva som kunne gjøres for å bedre situasjonen. Jeg syntes det var uetisk at pasientene måtte tilbringe flere uker og måneder i sykehus/ DPS etter at behandlingen er avsluttet, i påvente av kommunale tjenester, sier han.

Sykehusansatte tok vurderingene

Funnene ga nye tankekors. Roos oppdaget at det var store forskjeller på omfanget av kommunale tjenester før og etter innleggelse i psykisk helsevern. Før innleggelse hadde de fleste pasientene tilgang på bolig og psykososial oppfølging om lag en gang i uka. Etter at behandlingen var avsluttet, ble de fleste pasientene vurdert til å ha behov for ny bolig med tilgang til døgntjeneste. Det var sykehusansatte som tok vurderingene. De bestilte tjenester fra kommunen, som fattet vedtak om kommunale tjenester.

– Kommunens ansatte har ingen mulighet for å observere pasientenes hjelpebehov i sykehus. Bestillingen på kommunale tjenester blir derfor kopiert, forteller Roos. 

Inspirert av kolleger

Han var ikke så sikker på om dette var en hensiktsmessig måte å gjøre det på. Kanskje hadde mange av brukerne større ressurser enn det som kom fram?

– Jeg tenkte at de sykehusansatte kanskje bestilte tjenester ut fra erfaringer med andre pasienter. Mange hadde fått ny bolig med døgntjenester, noe som opplevdes som en trygg situasjon. Jeg så for meg at det kunne være lett å overføre disse erfaringer til andre pasienter. Samtidig som det er rasjonelt å bestille tjenester på øverste nivå, når det ikke er man selv som må betale for det, forteller han.

Nåværende kommunaldirektør i Trondheim kommune, Helge Garåsen, hadde tidligere gjort forsøk med etterbehandling av somatiske pasienter ved Søbstad sykehjem – med suksess. Hvorfor ikke prøve noe av det samme med pasienter fra psykisk helsevern, tenkte Roos. Han skrev ned hypotesen: «Kommunens ansatte er spesialister på kommunale tjenester og på vurdering av kommunale behov. Det er derfor ønskelig å prøve ut samme modell som for somatiske pasienter. Det vil si at det kun er kommunalt ansatte som vurderer behov for kommunale tjenester på en kommunal arena.» 

Fin statistikk, men ikke diagnosespesifikk

2010: 56 pasienter ble utskrevet fra Leistad etterbehandling, 51 til eget hjem. Fire pasienter ble henvist videre til ny utredning eller vurdering i spesialisthelsetjenesten

2011: 55 pasienter ble utskrevet fra Leistad etterbehandling, 54 til eget hjem 

Det kan være mye penger å spare på en slik modell.

– Døgnprisen i kommunalt helsehus er vesentlig lavere enn i sykehus-/ DPS. Dersom pasientene kommer seg raskere tilbake til eget hjem etter behandling i sykehus, vil dette gi store samfunnsøkonomiske gevinster, sier Eirik Roos.

– En OECD undersøkelse slår fast at tre av ti pasienter med schizofreni som skrives ut fra sykehus i Norge reinnlegges etter 30 dager. Norge kommer dårligst ut i OECD-undersøkelse. Hvordan ser tallene ut hos dere? 

– Vi har ikke tall som viser dette så diagnosespesifikt.

– Men hva slags inntrykk har dere? Forekommer schizofreni ofte som diagnose ved Leistad etterbehandling?

– De fleste pasientene har personlighetsforstyrrelser eller angst- og depresjonslidelser. Enkelte pasienter har også diagnosen schizofreni, svare Roos. 

Ny forskning kommer

Nå er han er i gang med et doktorgradsarbeid som ser på effekten av tilbudet ved Leistad etterbehandling.  Resultatene forventes å være klare i 2016. Følgende tre publikasjoner er planlagt:

  1. Effekten av etterbehandling i kommunalt helsehus for pasienter med en alvorlig psykisk lidelse målt i antall behandlingsdøgn og kostnader.
  2. Effekten av etterbehandling i kommunalt helsehus etter utskriving, målt i mottatte spesialisthelsetjenester og kommunale tjenester i forhold til funksjonsnivå, samt reinnleggelse(r).
  3. Opplevd livskvalitet 3 og 12 måneder etter utskriving.

Relaterte reportasjer om Leistad etterbehandling:

Det gode stedet midt imellom

På vei hjemover

Helt klare rammer

Å tørre å gi slipp

 

Leistad etterbehandling - kommunalt helsehus for etterbehandling av døgninnlagte pasienter
  • Et samarbeid mellom Trondheim kommune, Klæbu kommune, Melhus kommune og St. Olavs Hospital, Divisjon psykisk helsevern.
  • Målgruppe: Døgninnlagte, utskrivningsklare pasienter i spesialisthelsetjenesten med alvorlige psykiske lidelser. Pasientene har et antatt behov for langvarige tjenester fra kommune og spesialisthelsetjeneste.

Prosjektperiode: 01.09.09 – 2014.

Inspirasjonshefte om samhandling

Denne reportasjen finner du også i heftet Ni suksesshistorier­ - samhandling om­ psykisk helse (2012)­­.

Heftet presenterer prosjekter som har fått til, eller er i ferd med å utvikle, gode samhandlingsmodeller. Ved siden av reportasjer inneholder det relevant fagstoff og nyttige fakta.

Med heftet vil NAPHA inspirere fagfolk og ledere som ønsker å utvikle tjenestene og gi mennesker med alvorlige psykiske lidelser et bedre tilbud.

Kommenter:

Mer om

samhandling reportasjer

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen