Endret: 08. august 2013
samsa to sykepleiere ferdig
ENDRINGER: Sykepleier Jorunn Selnes og avd.leder Trude Hjelset forteller at SAMSA-prosjektet har endret måten de jobber på.

Stadig tettere samhandling

Stadig tettere samhandling

Prosjektet SAMSA er et resultat av en tretrinns modellutvikling som har gått over flere år.

Det startet med at overlege Kari Os Eskeland ved alderspsykiatrisk poliklinikk på Gaustad følte de ansatte drev med brannslukking, sier prosjektleder Kari Margrethe Kepple.

– Personalet dro ut når det var krise, men sykehjemmene trengte også veiledning over tid. Kari skisserte en modell for hvordan poliklinikken kunne bidra til kompetanseheving ved sykehjem, og fikk midler fra Helse Sør Øst RHF til å utforme et forskningsprosjekt, forteller Kepple.

Seniorforsker og senere avdelingsoverlege Mina Bergem ble ansatt som prosjektansvarlig for å utforme og gjennomføre et forskningsprosjekt for kompetanseheving ved sykehjem i Aker sektor, den såkalte Gaustadmodellen. Resultatene viste at bruk av denne ga økt kompetanse hos personalet, noe som igjen bidro til bedre livskvalitet for pasientene. Bevilgninger fra Helsedirektoratet førte til at forskningsprosjektet kunne videreutvikles til samhandlingsmodellen SAMSA. Det pågående multisenter samhandlingsprosjektet er trinn to i dette arbeidet.

Kjennskap gir gode løsninger

– I spesialisthelsetjenesten ser vi mer og mer hvor viktig det er å utveksle erfaringer med de ansatte på sykehjemmene. De kjenner i mange tilfeller beboerne og de pårørende bedre enn vi i spesialisthelsetjenesten gjør. De treffer dem mer, og har dermed større mulighet til å se deres ressurser. Det er et poeng når man skal gi god oppfølging, sier Kepple. Hun mener det er viktig at spesialisthelsetjenesten kjenner til hvordan sykehjemmene jobber, og hvilke rammer de har.

– Når pasienten blir overført tilbake etter et behandlingsopphold på alderspsykiatrisk avdeling, kommer vi med forslag til oppfølgende behandling og pleie. Så viser det seg at sykehjemmet ikke alltid har kompetanse, ressurser og personell til å følge opp de miljøterapeutiske forslagene. Samhandlingsprosjektet handler blant annet om at vi får verdifull innsikt gjennom å besøke sykehjem, og vi har blitt mye mer oppmerksom på deres drift og hverdag, sier Kepple og fortsetter:

– Når vi ser hva de står i, kan vi bedre hjelpe dem med å finne løsninger som passer deres situasjon. Men noe av det beste med prosjektet er at vi har blitt kjent med mange av de ansatte på sykehjemmene, og at fagpersoner fra ulike steder i systemet har møtt hverandre og blitt kjent.

Manual kommer

Tanken nå er å lage en manual som kan hjelpe alderspsykiatriske avdelinger andre steder i landet til å få i gang lignende samarbeid med sine sykehjem.

– Utfordringen er imidlertid at veiledning og undervisning ikke refunderes fra folketrygden. Det er et problem. Vi er kjent med at bevilgende myndigheter jobber med denne problemstillingen, slik at avdelingen ikke taper penger på å samhandle, sier Kepple.

Råd til andre som ønsker å etablere en lignende modell:

  • Samarbeidet med kommunehelsetjenesten bør være forankret på ledernivå, både i kommunen og på sykehjemmet.
  • Det er viktig å ha kontaktpersoner på sykehjemmene som brenner for kompetanseutveksling.
  • Det beste er å forholde seg til hele sykehjemmet, ikke bare til en eller noen avdelinger. På denne måten får flere av personalet anledning til å være med, og læringseffekten blir større.
  • Det er viktig med tverrfaglig deltakelse, både fra spesialisthelsetjenesten og sykehjemmene. 

Kilde: Kari Margrethe Kepple.

OM SAMSA-PROSJEKTET:

Praktisk del

Prosjektet gjennomføres som samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og personalet på sykehjem og varer totalt i 12 uker, med påfølgende veiledning og registrering. Undervisning og veiledning/ refleksjon innenfor temaet alderspsykiatri er sentralt.

Følgende opplegg gjennomføres fire ganger, med ett tema i hver runde:

Uke 1: Poliklinikkens personale, en psykiatrisk sykepleier og en lege/ psykolog underviser i et alderspsykiatrisk tema i 90 minutter.

Uke 2: Sykehjemmets personale har egen refleksjonsgruppe med samme tema – for å knytte kunnskapen til egne pasienter. Hver post har sin egen refleksjonsgruppe.

Uke 3: En veileder fra spesialisthelsetjenesten deltar i sykehjemmets refleksjonsgruppe rundt aktuelle pasienter.

Evaluering og registrering

Sykehjemmet fungerer som sin egen kontrollgruppe ved å registrere personalet og pasientene 12 uker før intervensjonen starter. I denne perioden skal sykehjempersonalet læres opp i bruk av utredningsverktøy.

Kartleggingen av personalet og pasientene skal utføres av sykehjemmets prosjektleder og medarbeidere i samarbeid med øvrig personale som kjenner pasientene.

Registrering av personalet foregår ved hjelp av spørreskjema. Deltakerne vurderer sin opplevelse av kunnskapsnivå, trivsel og arbeidsmiljø.

Foreløpige resultater fra prosjektet (01.06.12):

Bruk av modellen gir statistisk signifikant økning av personalets trivsel og kunnskap om alderspsykiatriske temaer, noe som medfører signifikant nedgang i uro og utagerende adferd hos pasientene. 

Det blir observert økt positiv effekt av helhetlig behandling og omsorg for pasientene når miljøpersonalet og sykehjemslegene har et tettere samarbeid.

Bruk av veilednings- og refleksjonsgrupper styrker personalet i felles holdning til pasientene og bruk av miljøterapi, noe som ga større ro i avdelingen.

KILDE: Mina Bergem

Les mer om SAMSA-prosjektet her:

Relatert fagstoff:

«SAMSA» – Kompetanseutveksling mellom sykehjem og alderspsykiatriske avdelinger

Utvikling av samhandlingsmodeller for å utveksle kompetanse mellom sykehjem og alderspsykiatriske avdelinger. Et multisenter samhandlingsprosjekt.

Man undersøker hvordan kompetanseheving og fokus på miljøterapi i sykehjem påvirker de ansattes trivsel og kompetanse, samt pasientenes psykiske helsetilstand. Modellen prøves ut ved sykehjem og alderspsykiatriske avdelinger tilknyttet Akershus universitetssykehus, Diakonhjemmets Sykehus og Haukeland universitetssykehus. 

Mål:

  • Å skape økt samhandling mellom sykehjem og alderspsykiatriske avdelinger, samt felles forståelse og kunnskap om fag og praksis
  • Å styrke miljøterapi på sykehjemmene gjennom refleksjon og veiledning
  • Fokus på oppmerksomt nærvær, da dette kan styrke den faglige refleksjonen og kvaliteten i pleien
  • Refleksjon og bruk av kartleggingsskjemaer integreres i sykehjemmenes og de alderspsykiatriske avdelingenes daglige drift 

Bakgrunn:

Samhandlingsprosjektet har sprunget ut fra «Gaustadmodellen». Denne ble utviklet gjennom to forprosjekter som gikk ut fra alderspsykiatrisk poliklinikk ved Gaustad i perioden 2006 til 2011. Sentralt: Opplæring i utredningsverktøy og registreringsskjema, undervisning i alderspsykiatriske tema, miljøterapi og veiledningsgrupper. I de tidligere prosjektene var kompetanseoverføring fra spesialisthelsetjeneste til sykehjem basalt, mens det siste har fokus på kompetanseutveksling. Man har startet refleksjonsgrupper, med og uten veileder. Utgangspunktet er aktuelle tema og beboere.

Prosjektperiode: 01.01.11 – 30.06.14.

Inspirasjonshefte om samhandling

Denne reportasjen finner du også i heftet Ni suksesshistorier­ - samhandling om­ psykisk helse (2012)­­.

Heftet presenterer prosjekter som har fått til, eller er i ferd med å utvikle, gode samhandlingsmodeller. Ved siden av reportasjer inneholder det relevant fagstoff og nyttige fakta.

Med heftet vil NAPHA inspirere fagfolk og ledere som ønsker å utvikle tjenestene og gi mennesker med alvorlige psykiske lidelser et bedre tilbud.

DIALOG: Engasjerte sykehjemansatte er gull verdt, mener Kepple. Her i samtale med avdelingsleder Trude Hjelset.
BOR PÅ SYKEHJEMMET: Mildrid Julie Bekkadal er en av beboerne som nyter godt av de ansattes nye kompetanse.
I FARTA: Bilen er god å ha når Kari Margrethe Kepple, prosjektleder for SAMSA, jobber i forhold til sykehjemmene.

Kommenter:

Mer om

samhandling eldre.og.psykisk.helse reportasjer

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen