Publisert: 21. februar 2011.   Endret: 25. november 2015
PIC_0011.JPG

ARTIKKELEN: Inneholder refleksjoner rundt feltet psykisk helse og NAPHAs kunnskapsbase. Foto: Odd Volden

Ordnung muss sein? Noen tanker om strukturerende grep på psykisk helsefeltet

Ordnung muss sein? Noen tanker om strukturerende grep på psykisk helsefeltet

Et skråblikk på brukerperspektivets kunnskapsformer, med en empirisk øvelse. Konklusjon: NAPHAs kunnskapsbase er god, men har fortsatt litt å gå på.

1. Tekstens anliggende

I denne artikkelen vil jeg, med et skråblikk og med anstrøk av selvironi, 1. reflektere litt over kunnskapsformer, sjangere og skrivemåter, med henblikk på å gjøre overgangen fra erfaring til fag litt mindre skremmende for meg selv og for mine erfaringskompetente kollegaer, og 2. forsøke å dele noen tanker jeg får i møte med NAPHAs forsøk på å organisere psykisk helsefeltet, slik vi møter det i kunnskapsbasen (www.napha.no).

Artikkelen vil bare i svært begrenset grad gå i åpen dialog med andre stemmer, det være seg erfaringsstemmer, fagstemmer eller byråkratstemmer. Artikkelen er primært å anse som en øvelse, men på et et felt hvor det er langt mellom mestrene, skal man ikke se bort fra at også lærlingers arbeid kan ha verdi.

Det er naturlig å se denne øvelsen i sammenheng med et tidligere refleksivt arbeid jeg har gjort. (note 1)

2.1 Refleksjoner over kunnskapsformer, sjangere og skrivemåter

En tekst av denne typen, som nok likner like mye på et essay eller et kåseri som en fagartikkel, trenger strengt tatt ikke et oppsett i den retning jeg har gitt den. Men jeg har i noen år gjort et poeng av at jeg (og sikkert flere av erfaringsformidlerne og brukermedvirkerne) befinner meg (oss) et sted mellom fag og erfaring. (note 2) For meg personlig, og for brukerperspektivet generelt, er det viktig å erobre nye skanser. Noen av disse erobringene sitter lengre inne enn andre.

Det å gi sine erfaringer og observasjoner en form som bidrar til at de kommuniserer godt med resten av feltet, er en av de største utfordringene brukerperspektivet står overfor. Vi skal være forsiktige med å la oss presse inn i andre former enn de vi kjenner er bra for oss, men de av oss som kan klare det, bør gjøre tapre forsøk på dels å tilpasse oss rammer som kan gi oss mer innflytelse, og dels å sprenge disse rammene.

Når jeg i disposisjonen gir denne teksten et sterkere anstrøk av fagartikkel enn den strengt tatt lever opp til, er det ikke for å forsøke å gi den et skinn av vitenskaplighet som den ikke fortjener. Men jeg tror at vi som har et eller begge ben i erfaringen, med fordel kan synliggjøre skillene mellom perspektiver og sjangere og øve oss på å overskride dem i offentlighet.

I tillegg til at denne teksten forhåpentligvis inneholder noen konkrete innsikter / resultater, kan den antakelig også ha en verdi med hensyn til å beskrive en prosess, såvel for forfatteren som for brukerperspektivet.

 2.2 Om å ”forske” på  NAPHAs forsøk på å organisere psykisk helsefeltet

Dette er min første artikkel på NAPHAs kunnskapsbase, bortsett fra noen foredrag jeg har lagt inn. Ettersom jeg nok er en av dem som ligger langt ute på den konstruksjonistiske sida (note 3), i hvert fall når det kommer til mye av det som omfattes av det moderne psykisk helse-begrepet, tenkte jeg at det kanskje kunne være nyttig å starte med å skrive om NAPHAs kunnskapsbase. (note 4)

Det kan riktignok innvendes at det kan ligge både en rollekonflikt og et forskningsetisk problem her. Men jeg vil, med referanse til rollekonflikt, hevde at det vil være svært betenkelig dersom brukerrepresentanter som glir over til å være ansatte erfaringsformidlere / erfaringskonsulenter i tjenestene eller i frittstående organisasjoner, ofte i brøkstillinger og ofte i kortere engasjementer, skal måtte gi avkall på sine forpliktelser overfor dem som først ga dem sin tillit den gang de startet opp som brukerrepresentanter.

Når det gjelder det forskningsetiske, i dette tilfelle ”å forske” på sin egen arbeidsgiver uten en gang å spørre om lov, er det helt sikkert ikke uproblematisk. Men dette er altså knapt et forskningsarbeid; i høyden en skisse; og materialet jeg benytter, er tilgjengelig for alle som har tilgang til internett.

Et sentralt kriterium for å være en legitim brukerrpresentant / erfaringsstemme, må være at man ikke lar seg vikle inn i et nett av forpliktelser som fjerner en fra utgangspunktet. Det er selvfølgelig helt legitimt å slutte å være brukerrepresentant / erfaringskonsulent / erfaringsformidler og å gå over i ansettelsesforhold der brukererfaringen ikke er regnet som en kvalifikasjon. Men da bør det være tydelig for alle at det er slik.

Når denne artikkelen skrives, har jeg en 20% stilling i NAPHA, 30% stilling som erfaringskonsulent i Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) ved Sørlandet Sykehus HF (SSHF) og 20% delt mellom Universitetet i Agder og UNIK (et universitetsklinisk samarbeid mellom UiA og SSHF. I tillegg er jeg styremedlem i Norsk forening for psykisk helsearbeid, leder av Stiftelsen til fremme av ytringsfriheten i psykisk helsevern og spaltist i Mental Helses medlemsblad Sinn og Samfunn.

Det finnes selvfølgelig noen grenser her, som i alle andre sammenhenger, men det er å håpe at det blir åpne grenser og ikke kategoriske grenser. Om jeg skulle være veldig opptatt av habilitet og kollegialitet og tjenestevei i alle disse sammenhengene, ville jeg knapt fått gjort noe annet enn å tenke på slikt.

3. Metode: Kvalifisert høyttenkning og uspesifisert tekstanalyse

”Kunnskapsbasen inneholder stoff som representerer et bredt utvalg av tilnærminger til og perspektiver på kunnskap om feltet psykisk helsearbeid...

Basen inneholder alt fra vitenskapelige publikasjoner til fortellinger fra enkeltpersoner som representerer ulike, men på hver sine måter interessante bidrag til å forstå ulike sider av psykisk helsearbeid som kunnskaps- og praksisområde”.(note 5)

Denne artikkelen legger seg i ambisjoner et sted midt mellom det som presenteres i de tre siste linjene i avsnittet over: Den har ikke ambisjoner om vitenskapelighet, men den er samtidig noe annet enn en fortelling. Artikkelforfatteren har en viss akademisk trening, og artikkelen legger vinn på, i hvert fall på skissenivå, å følge en viss systematikk. 

Metodisk er hoveddelen av artikkelen  - undersøkelsen av kunnskapsbasen - basert på en enkel, uspesifisert og intuitiv tekstanalyse. Artikkelen er skrevet i løpet av noen ettermiddager; det er således ikke på noen måte snakk om særlig hermeneutisk eller annen fordyping.

Når det gjelder det jeg kaller ”(r)efleksjoner over kunnskapsformer, sjangere og skrivemåter”, har jeg foreløpig ikke noen bedre forslag enn å kalle det ”kvalifisert høyttenkning”. Når jeg tillater meg å kalle høyttenkningen ”kvalifisert”, er det fordi jeg i over tjue år har vært innehaver av en samfunnsvitenskapelig embetseksamen og fordi jeg i løpet av de siste tolv årene har bedrevet skriftlig høyttenkning i et utall sammenhenger, fra leserbrev og kronikker til bokkapitler og essays i fagtidsskrifter. (note 6)

4.Teori: Uspesifisert samfunnsvitenskap på dagbla´- nivå?

Jeg er ikke, og har aldri vært, veldig opplest på teori. Pedagogikk, som er mitt hovedfag, består av et utall hjelpedisipliner. Som støttefag har jeg psykologi og sosiologi. Men like mye har jeg kanskje hentet gjennom utstrakt lesing av aviser som Dagbladet, Klassekampen og Morgenbladet. Alle disse avisene har jevnt og trutt artikler, kronikker og bokanmeldelser som forer den som har et visst teoretisk begrepsapparat i bunnen med nye innsikter. Noen ganger tenker jeg at universitetsstudiene var min grunnutdannelse og at livet etterpå har vært min spesialisering.

La meg også ta med ett poeng fra min hovedoppgave, som blant annet bygde på observasjoner i en institusjon for mennesker med intellektuelle funksjonsnedsettelser: Noen av oss opplever faktisk at vi blir utsatt for teori. Teoretisk kunnskap er med andre ord ikke et utvetydig gode.

Et av de viktigste spørsmålene vi kan stille oss på feltet i dag, er spørsmålet om brukerbevegelsens forhold til teori. Det er selvfølgelig slik at mange med brukererfaring fra psykisk helse-feltet i dag har eller er i ferd med å skaffe seg utdannelse som er relevant for å forklare, fortolke og forstå ulike fenomener i feltet. (note 7) Og det finnes allerede flere tekster med utgangspunkt i pasient- og brukererfaringer som av mange fagfolk oppleves som mer opplysende og gyldige enn tekster som i utgangspunktet har høyere formell status. (note 8)

Dette er kanskje de viktigste problemstillingene brukerperspektivet står over for i dag, inndelt i tre kategorier: 1. Hvilke teorier på feltet har brukerperspektivet mer eller mindre ”innebygd”, så og si? Bør brukerperspektivet primært søke dialog, med henblikk på å integrere brukerperspektivet ytterligere i disse? 2. Er det ønskelig og mulig å transformere den fortsatt marginaliserte og pulveriserte erfaringskunnskapen til kraftfull teori? Hvilke deler av brukerperspektivet trenger i så fall mest til å akademiseres? 3. Eller skal vi tvert i mot fastholde at brukerperspektivet ikke befatter seg med teori? Skal vi heller fastholde det unike i hver enkelt brukers erfaringer?

Det er nærliggende å tenke på problemstillinger rundt feministisk teori og skeiv teori som en parallell (note 9), men enda nærmere ligger nok de erfaringene som har nedfelt seg i det som kalles den sosiale modellen, som motstykke til dem medisinske modellen. (note 10) Sånn sett kan vi hevde at i hvert fall deler av brukerbevegelsen allerede står i en teoretisk tradisjon, men jeg vil hevde at det er liten bevissthet om dette, både hos dem som er i og utenfor brukermiljøene på psykisk helsefeltet.

For egen del vil jeg legge til at jeg, i tillegg til det som allerede måtte være nevnt av teoretiske innsatser og perspektiver, nok er mest influert av narrativ og dialogisk tenkning, diskursanalyse, kritisk teori, bedringsforskning og institusjons- og stigmatiseringsteori.

Men disse observasjonene / påstandene / spørsmålene / redegjørelsene, så viktige de enn måtte være, truer, om de skulle forfølges videre, med å sprenge rammene for dette arbeidet. Jeg forlater dem derfor noe abrupt, i den hensikt å vende meg i retning artikkelens empiriske grunnlag.

Neste avsnitt dreier seg ganske enkelt om hvilke tanker som dukker opp i hodet på en middelaldrende mann, ganske rusten i akademisk forstand, men relativt skjerpet qua brukeraktivist.

5. Presentasjon av data: Hva finner vi i NAPHAs kunnskapsbase?

Kunnskapsbasen og nettsida den ligger på, innholder store mengder informasjon. Utvalget av informasjon som presenteres under, er, som alt annet i denne artikkelen, foretatt på bakgrunn av øyeblikkets intuisjon heller enn grundige og rasjonelle overveielser. Utvalget ble gjort i januar og februar 2011.

5.1 Målsetninger og visjoner

Psykiskhelsearbeid.no  ønsker å være et sentralt nettsted for utveksling og utvikling av kunnskap om psykisk helsearbeid og en kunnskapsbase for alle som jobber med, eller er interessert i psykisk helsearbeid. Ansvarlig for basen er Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid, NAPHA.

NAPHA ønsker å dokumentere god praksis, styrke tverrfaglig samarbeidskompetanse og medvirke til å videreutvikle arbeidsmåter som fremmer brukernes mestring av hverdagslivet.

Visjonen er å bidra til å styrke kommunenes kunnskapsbehov ved å inneha en oversetter- og formidlerrolle i forhold til erfarings- og forskningsbasert kunnskap.

5.2 Seiren følger våre faner?

Kunnskapsbasen er organisert under seks faner (kategorier): Fag, brukerperspektivet, praksis, hverdagsliv, organisering og ledelse og målgrupper. For hver fane (kategori) finner vi en rekke temaer (58 temaer i alt). For hver fane finnes en tekst som presiserer den enkelte fane og gir et innsteg til temaene (pluss minus 15 ord).

Brukerperspektivet har færrest temaer (8 temaer), mens Praksis har flest (14 temaer). Gjennomsnittet for hver fane er i underkant av 10 temaer (note 11).

I tillegg til de seks hovedfanene, finner vi en samlefane: Alle tema A - Å. Her finner vi, i tillegg til en alfabetisk opplisting av temaene, et tall som viser til antall artikler som er lagt inn for hvert tema.

I den nedre enden av skalaen finner vi Somatisk helse (0), Kunnskapsledelse (0), Medikamenter (1), Brukerundersøkelser (2) og Planarbeid (2). Flest artikler så langt: Brukermedvirkning (47), Behandling i psykisk helsearbeid (32), Samhandling (26), Brukerkunnskap (25) og Personer med rusproblem og psykisk lidelse (23).

Under hvert tema kan det finnes dokumenter i opp til 14 kategorier. For hvert tema finnes en introduksjonstekst. I disse tekstene kan man også finne lenker til sentrale dokumenter, andre kompetansemiljøer og andre temaer på kunnskapsbasen.

Neste nivå er selve artiklene, som dels skrives av ansatte i NAPHA og dels av alle som ønsker å skrive. På laveste nivå i hierarkiet er det mulig å gi de enkelte artiklene kommentarer og / eller stjerner (”bra artikkel”).

6. Hva er det å si om dette?

Det er ikke mulig innenfor rammene av denne teksten å gå grundig inn på forholdet mellom faner, temaer og kategorier. Det er et omfattende materiale det er snakk om. Men det ligger antakelig interessante spørsmål og funn her, ikke minst for NAPHA.

NAPHAs målsetninger, målgrupper og visjoner (kap. 5.1) virker intuitivt fornuftige og dekkende, samtidig som presisjons- og ambisjonsnivået virker tilforlatelig. Men, som jeg kommer nærmere tilbake til i kap. 6.1, er det i hvert fall grunn til å se nærmere på det som omhandler målgrupper.

Man kan selvfølgelig også diskutere denne formen for kunnskapsinnhenting og -presentasjon. Fordelen er stor tilgjengelighet og (tilsynelatende) stort mangfold. Ulempen er faren for fragmentering og at maktforhold tilsløres.

Når det gjelder fanene (kap. 5.2), vil det nok være på sin plass å diskutere disse og deres innbyrdes forhold regelmessig, ikke minst på grunn av den kontinuerlige reformeringen av feltet. Jeg savner umiddelbart en sterkere betoning av samfunnsmessige og politiske forhold.

Rapporten Bedre føre var...Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger (note 12) løfter det helsefremmende og forebyggende arbeidet opp på et markant høyere nivå. Om man går gjennom kunnskapsbasen og dens faner og temaer etter å ha lest Bedre føre var..., kan man kanskje spørre seg om ikke forebygging (i dag er dette et av femten temaer under fanen Praksis i kunnskapsbasen) og helsefremming (finnes i dag ikke som verken fane eller tema i kunnskapsbasen) burde vært en egen fane.

For å illustrere dette, skal jeg skal runde av denne øvelsen med å se litt nærmere på den fanen som heter Målgrupper og reflektere litt rundt det vi finner under denne.

6.1 ”Målgrupper”

Under vignetten Om psykiskhelsearbeid.no, finner vi dette om målgrupper:

”Kunnskapsbasen er bygd opp slik at den først og fremst henvender seg til NAPHAs viktigste målgrupper: Personell som arbeider med tiltak og tjenester til mennesker med psykiske vansker og lidelser i kommunene, personell på tilgrensende områder som har behov for økt kunnskap om psykisk helsefeltet generelt, og om det psykiske helsearbeidet i kommunene spesielt. Målgruppen omfatter også personell som arbeider med forebyggende tiltak, herunder rusforebyggende tiltak, fagpersonell i kompetanse- og FoU-miljøer, og brukermiljøer”.

Psykisk helse-arbeid og kunnskap om psykisk helse har en lei tendens til å bli værende i sykdoms-, kroniker-, omsorgs-, institusjons- og behandlingsparadigmet, uansett hvor sterkt man hevder at man ønsker å dreie feltet i en annen retning. Det er nok mange grunner til at det blir slik: langvarig segregering og stigmatisering, pengene følger de tradisjonelle profesjonene og tjenestene og reformering av eksisterende tjenester istedenfor å bygge opp nye.

Denne innvendingen forsterkes om vi går til de åtte temaene under fanen Målgrupper. I innledningsteksten til temaene heter det: ”Under denne fanen finner du stoff om særlige målgrupper for det kommunale psykiske helsearbeidet”.

Denne teksten er ikke veldig tydelig: Betyr ”særlige målgrupper” målgrupper som NAPHA er pålagt å / ønsker å ha spesielt fokus på? Betyr det at dette er de målgruppene som det er uttalt eller ikke uttalt) konsensus om på feltet? Eller betyr det at dette er målgrupper som vi ellers har lett for å glemme?

Målgruppene (temaene) er (antall artikler i parentes): Brukere med omfattende tjenestebehov (11). Barn og unge (19). Barn som pårørende (4). Psykisk utviklingshemmede (12). Personer med rusproblem og psykisk lidelse (23). Eldre og psykisk helse (8). Minoriteter (7). Pårørende (2).

Bortsett fra det tvilsomme i å skille ut en gruppe som kalles ”(p)sykisk utviklingshemmede”  (note 13), er det mest iøynefallende at det rett og slett mangler en kategori for ”voksne mennesker” / ”folk flest” / ”alle og enhver”. Dette funnet kan relateres til noe jeg tidligere har  pekt på i denne teksten:  at helsefremming og forebygging kan synes å være for lite aksentuert på kunnskapsbasen

Man kan også spørre seg om hva som er begrunnelsen for å blinke ut ”(p)ersoner med rusproblem og psykisk lidelse” som en egen gruppe, når man allerede har en målgruppe som heter ”(b)rukere med omfattende tjenestebehov”. Om man ser bort fra de begrensninger som eventuelt måtte ligge i nettsideverktøyet, synes det mer analytisk å la førstnevnte målgruppe være en underkategori av sistnevnte.

Og innfører man først en slik underdeling, ser man fort at ”(b)arn som pårørende” blir et naturlig tema under ”(p)årørende”, og altså ikke en sidestilt kategori.

7. Hva så?

Øvelsen har væt nyttig, i hvert fall for meg. Jeg er blitt kjent med NAPHAs kunnskapsbase på en helt annen måte enn om jeg bare skulle ha surfet rundt på den på måfå. Jeg er imponert over noen forhold og mindre imponert over andre.

Det viktigste funnet, eller la meg heller si: den viktigste antakelsen, er at NAPHA ikke gir kunnskapsbasen en bred nok overbygning. Dette får jeg bekreftet når jeg leter etter temaet ”Historie”. Det temaet finnes ikke i kunnskapsbasen.

Påstanden om at kunnskapsbasen  er for svak på historisk og samfunnsmessig forankring, på helsefremming og forebygging og på problematisering av kunnskapssyn (note 14) er noe jeg tenker at noen bør gjøre en grundigere studie av.

Når det gjelder denne tekstens andre utgangspunkt; refleksjon over brukerperspektivets kunnskapsformer, sjangere og skrivemåter, har arbeidet representert ”et steg framåt”, i hvert fall for meg. Jeg får bekreftet at det absolutt er mulig å fortsette å akademisere brukerperspektivet.

Den største utfordringen er etter mitt skjønn vårt forhold til teori. Jeg ser for meg at vi, parallelt med at vi fortsetter å skrive og ellers grave der vi står, begynner å organisere seminarer der brukerrepresentanter / erfaringsformidlere / erfaringskonsulenter / medforskere / interesserte brukere a) forsøker å samle seg om hva som er sentrale temaer for brukerperspektivet, og b) innbyr fagfolk, forskere og teoretikere til å inspirere oss og hjelpe oss til å skape en tydeligere ”body of knowledge” for brukerperspektivet.

Dette skal vi nok klare uansett, før eller siden, men det er klart at en viktig del av dette arbeidet vil være å skaffe finansiering, slik at vi kan gå i dybden på dette på en anstendig måte.

Noter:

1. Volden, O. (2010): Mellom fag og erfaring. Noen tanker langs veien mot det systematiske brukerperspektivet på psykisk helse.

2. Se foregående note

3. Konstruksjonisme: en måte å forstå verden på som legger vekt på at mye av det vi tar for gitt, i hvert fall i sosiale sammenhenger, er menneskeskapt og ikke naturgitt

4. NAPHA er sentral aktør på psykisk helse-feltet. Kunnskapsbasen ble lansert i oktober 2010. Fredningstida er over

5. /content/224/Vurdering-av-faglig-innhold

6. For en utdyping av noen av mine posisjoner på brukerperspektivet på psykisk helse:

Egeland, M. L., Skaarud, K., Volden, O. 2002: Ute i regnet eller inne i varmen? Om lokal brukerorganisering i et reformspill. I Dialog,2 & 3: 102 –111.

Olsen, I.A., Volden, O., Langelandsvik, S.O., Steiro, R. og Dybo, A.M.L. 2005: Rom –  Råd og Muligheter. I Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 2: 108–122.

Volden, O. 2004: Vi sier farvel til ”den psykiatriske pasienten”. I Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 1: 43–54

Volden, O.2006: Det enkleste er ofte det verste.I Heglum, T. og Krokan, A.K (red): Med vitende og vilje. Om funksjonshemming, diskriminering og krenkelse. Kommuneforlaget: 179–193

Volden,O. 2007: Den store psykoterapibløffen, eller: Neste høst i Folkets Hus. I Ulvestad, A.K. m.fl. (red): Klienten den glemte terapeut. Gyldendal Akademisk:254– 266

Volden, O. 2009a: Selvforståelse i skvis mellom sykdom og identitet. I Lundby, G.(red.): Terapi som samarbeid. Om narrativ praksis. Pax:137–159

Volden, O. 2009b: Kunskap er makkt! I Borg, M. og Kristiansen, K.: Medforskning  –  å forske sammen for psykisk helse. Universitetsforlaget:53 – 66

Volden, O. 2009c: Den som er veldig sterk, må også være veldig snill. Et brukerperspektiv på menneskerettigheter og psykisk helse. I Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 46 : 12, 1182–1185

Volden, O. 2010: Om å drive med politikk fra innsiden. Noen erfaringer med brukermedvirkning på psykisk helse-feltet. I Dialog 1: 72–93

7. Se for eksempel Berit Rustand: Psykiatriens samfunn, Oslo: Universitetsforlaget, 2007

8. Se for eksempel Arnhild Lauveng: I morgen var jeg alltid en løve. Oslo : Cappelen, 2005 og Ingunn Øye: Gjest i eget liv. I Thorvald Steen (red.): Asylet. Gaustad sykehus 150 år. Oslo : Aschehoug : 146 - 175

9. Se for eksempel Odd Volden: Kunskap er makkt! I Borg, M. og Kristiansen, K.: Medforskning  –  å forske sammen for psykisk helse. Oslo: Universitetsforlaget:54 - 57

10. Se for eksempel Jan Tøssebro: Hva er funksjonshemming, Oslo: Universitetsforlaget, 2010, s. 15-37.

11. En sjekk av de fem første temaene indikerer at det ikke nødvendigvis er samsvar mellom det oppgitte tallet og det faktiske antall artikler man finner. Forholdet mellom oppgitt antall og faktisk antall for disse fem er: 13/10, 18/14, 20/19, 19/15, 4/4. Hva denne divergensen skyldes, er ikke undersøkt.

12. Bedre føre var...Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Oslo : Folkehelseinstituttet. Rapport 1 – 2011

13. I den grad et skille her er nødvendig / etisk forsvarlig, heter det vel i dag ”mennesker med psykisk utviklingshemming” eller ”mennesker med intellektuelle funksjonsnedsettelser”

14. ”Kunnskap” finnes som tema under fanen ”Fag”, men teksten her er etter mitt skjønn mangelfull, blant annet fordi den håndterer skillet mellom psykisk helse og psykisk lidelse for lemfeldig

Kommenter:

Mer om

brukerkunnskap psykisk.helsearbeid.som.fag.og.praksisfelt øvrige.artikler

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen