Det mangler systematisk informasjon på overordnet nivå om hva slags behandling pasientene har fått, hvilken kvalitet disse tjenestene har og hvilke behandlingsresultater man har oppnådd.
Til tross for store investeringer de senere årene for å sikre en helse- og omsorgstjeneste av god kvalitet, mangler en slik systematisk informasjon på nesten alle områder.
Formålet med de nasjonale kvalitetsindikatorene er å gi publikum og brukerne, helsepersonell, ledere og politikere informasjon om kvaliteten på tjenestetilbudet innen helsetjenesten.
En kvalitetsindikator er et indirekte mål som gir et bilde eller pekepinn på kvaliteten på det som måles. Siden kvalitet i helsetjenestene ofte kan være vanskelig å måle direkte, er det utviklet nasjonale kvalitetsindikatorer som kan gi et bilde på tjenestens kvalitet innenfor somatisk- og psykisk helse. Nasjonale kvalitetsindikatorer kan du lese mer om her.
Et overordnet mål for kvalitetsmåling av helsetjenestene må være at resultatene kan brukes til forbedring. For å oppnå god effekt i forbedringsarbeid er det nødvendig at resultatene blir evaluert og sammenlignet over tid i den enkelte virksomhet og mellom virksomheter, regioner og land.
Helsedirektoratet har et overordnet ansvar for utvikling og etablering av det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet for både primær- og spesialisthelsetjenesten.
I samarbeid med mange andre aktører har de definert nesten 50 ulike indikatorer for å følge utviklingen innen ulike områder i fagfeltet. Disse er delt inn i ni ulike områder og omfatter både kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten. Her kan du følge psykisk helse-utviklingen.
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag av Helsedirektoratet å komme med et forslag til rammerverk for et revidert nasjonalt kvalitetsindikatorsystem, og leverte rapporten til Helsedirektoratet 25. juni 2010. Med bakgrunn blant annet i denne rapporten og tidligere arbeid utarbeidet Helsedirektoratet et rammeverk for et nasjonalt kvalitetsindikatorsystem som omfatter 14 kriterier.
Dette utgjør grunnlaget for videre utvikling av kvalitetsindikatorer, se nærmere beskrivelse i kapittel 2. Kapittel 3 handler om implementering og gjennomføringsprosessen. Innhenting av data fra aktuelle helseregistre og behandling av disse kan man lese om i kapittel 4. Datakilder og datakvalitet finner du en redegjørelse for i kapittel 5.
Hele rapporten finner du her.
Helsedirektoratet har i samarbeid med Kunnskapssenteret deltatt i det nordiske prosjektet for å utvikle kvalitetsindikatorer for helsetjenesten i regi av Nordisk Ministerråd.
Målet med dette arbeidet er å forbedre kvaliteten på helsetjenestens ytelser i de nordiske land gjennom felles validert kvalitetsmåling, sammenligning og benchmarking. Målgruppen for arbeidet er nordiske borgere, politikere, helsepersonell og myndigheter.
Nordisk ministerråd gav ut en rapport (09.09.2010), som tar for seg mulige indikatorsett for disse fire områdene:
Rapporten konkluderer med at det er behov for en betydelig innsats for å sikre et system for kvalitetsmåling med valide sanntidsdata for rettferdige og nøyaktige sammenligninger landene imellom.
Videre anbefales:
Rapporten i sin helhet finner du her og kan lastes ned gratis som PDF-fil.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?