Endret: 15. mars 2012
203
BRA: Musikk kan være godt psykisk helsearbeid. Foto: Wigdis Sæther. (Fra en forestilling med musikkteatergruppa Exist).

Musikk - Et terapeutisk verktøy?

Musikk - Et terapeutisk verktøy?

Det kan være nyttig å bruke musikkaktivitet som arena for nettverksarbeid i kommunal psykisk helsetjeneste. Musikk er et verktøy for samhandling og deltagelse.

Fordypningsoppgaven "Korleis kan musikkaktivitet vere ein arena for nettverksarbeid i kommunalt psykisk helsearbeid", skrevet av Merete Holme ved videreutdanning i psykisk helsearbeid ved Høgskolen i Oslo og Akershus, tar for seg dette.

Forfatteren har en mastergrad i musikkterapi. Hun jobber til daglig ved en ungdomspsykiatrisk avdeling i østlandsområdet.

Kulturtilbud for alle

Å knytte kultur opp til bedring av psykisk helse er et viktig satsingsområde. Studenten mener at det bør legges mer vekt på å skape møteplasser for mennesker lokalt, med kulturtilbud for alle, uavhengig av funksjonsnivå. Hun mener at disse møteplassene bør være mer synlige som helsefremmende arena.

Kan skape relasjoner

Studenten viser til Antonovsky sitt helsebegrep, som fremhever viktigheten av helsefremmende arbeid. I oppgaven knyttes musikkaktiviteten til helse og bedringsprosesser. Musikk kan tenkes som en situert aktivitet. Det vil si at musikkaktiviteten ikke bare reflekterer menneskelige forhold, men at den også er med på å skape menneskelige relasjoner. Aktiviteten er imidlertid kontekstavhengig, og vil variere ut fra hvem som deltar og hva de legger i den.

Tilpasset brukerens ønsker

Studenten fikk i sin studiepraksis mulighet til å se et bredt nettverksarbeid i praksis. Den psykiske helsetjenesten la stor vekt på å samarbeide med brukeren gjennom kartleggingssamtaler og initiering av aktiviteter. Målet var å støtte brukeren til å komme seg inn i et fellesskap der interessene kunne ivaretas. Aktivitetene var tilpasset brukerens ønsker og funksjonsnivå.

Øvde inn numre sammen

Studenten beskriver musikksamarbeidet mellom seg selv og en bruker; Helge. De fant fram til låter å spille og løste musikalske utfordringer underveis. De arbeidet sammen som to musikere og hadde små lukkede forestillinger. Spesielt en forestilling på ”Huscafeen” er framhevet og legger grunnlag for diskusjonene i oppgaven. De to spilte fire innøvde nummer. Helge sang flere soloparti og spilte gitar. De sang tostemt. De fylte hele rommet med musikk. Responsen var veldig positiv. Helge sa selv; Jeg kjente noen ganger musikken i hele kroppen min, og da må det jo ha vært bra.

Brukeren fikk annen rolle

I drøftingen av dette samarbeidet legger studenten vekt på empowerment og betydningen av aktiv deltagelse, motivasjon og samarbeidende forpliktelse.

Musikken var en mestringsarena for Helge. Han fikk en annen rolle enn å være mann med psykiske vansker. Denne rollen ga ham kraft til å få fram det beste i seg. Han viste styrke og fikk positive tilbakemeldinger på seg selv. Her handlet det det om noe annet enn problemer, som ellers tok mye plass i livet hans. Han tok en rolle i musikkrommet, både under øving og konserter.

Selvtilliten og motivasjonen økte

Det var tidvis vanskelig å finne motivasjon. Studenten la her vekt på betydningen av å bygge en god relasjon, der hun selv fokuserte på å være personlig, bruke humor og ha en ydmyk holdning. Selvtilliten som Helge fikk underveis i prosessen, var i seg selv en inspirasjon og motiverende faktor. Musikken ga ham en ytelsesevne.  

Å fokusere på ressurser i musikkaktivitet kan skape motivasjon til å klare flere ting i livet. Studenten mener at det er viktig å holde en kontinuerlig kontakt. Å få en slags medspiller i prosessen mot deltagelse i lokalsamfunnet kan også bidra til å holde motivasjonen oppe.

En musikkleders rolle

Studenten henviser til ei musikkgruppe i London som heter "Musical minds", og ser likhetstrekk mellom arbeidet i denne gruppa og erfaringer fra egen studiepraksis. Londongruppa er et lokalbasert tilbud, og gruppa ledes av en musikkterapeut. De jobber både prosess- og produktrettet, og har allsidige roller. Musikkterapeuten i denne gruppa jobber både terapeutisk og musikalsk rådgivende.

Musikkarbeid er verdifullt

Det er ikke lett å gi svar på hva som gir effekt. Studenten spør seg selv om terapibegrepet er dekkende for samarbeidet hun hadde med Helge. Er betegnelsen musikkhelsearbeid mer på linje med psykisk helsearbeid?

Studenten konkluderer med at musikkaktivitet har en verdi, og kan virke som en inspirator for å knytte mer kontakt med nettverk utenfor institusjonen. Det er et verktøy for samhandling og deltagelse, med fokus på ressurser og egenkraft.

 

 

 

Kommenter:

Mer om

aktivitet.og.fritid kunst.og.kultur relasjon øvrige.artikler

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen