Publisert: 12. mars 2012
PIC_7335
Foto: Odd Volden

Mentalisering - et verktøy for alle psykisk helsearbeidere?

Mentalisering - et verktøy for alle psykisk helsearbeidere?

Mentalisering viser til våre muligheter til å forstå oss selv og andre - "oss selv utenfra og andre innenfra"

Mentalisering er fortsatt til dels et nyord i kliniske miljøer. Mentaliseringstradisjonen viser ikke bare til terapeutiske teknikker, men også til mer allmenne holdninger og til en etikk som kan fungere som en praktisk veileder for å fremme gode møter. Dette skriver Finn Skårderud om i et interessant kapittel i boka Samhandling som omsorg, utgitt på Kommuneforlaget i 2011.

Mentalisering, etikk og folkeskikk

Kompetansen til å ta andres perspektiver er viktig for etisk praksis. Men den etiske siden ved mentalisering handler ikke bare om evnen, men også om viljen til å forstå den andre. En slik tilnærming til mentaliseringsbegrepet er nær beslektet med respekt.

Betraktninger om mentalisering som etikk er ikke minst relevante for dem som arbeider på psykisk helsefeltet. Psykiatriens dårlige historie er preget av de profesjonelles og samfunnets ønske om å distansere seg fra smerten, enten det er via menneskesyn, murer, vitenskap, teknologi eller ved å gjøre sjeler om til regnestykker.

Et nytt intellektuelt rammeverk

Mentalisering som begrep utgjør kjernen i et nytt intellektuelt rammeverk for å skape synteser mellom en rekke akademiske disipliner, ikke minst mellom psykologi og nevrovitenskapene. Med utgangspunkt i kreative miljøer har det i løpet av det siste tiåret blitt utviklet mentaliseringsfremmende terapiformer med utgangspunkt i mennesker med alvorlige psykiske utfordringer. Interessen for for mentalisering skyldes blant annet tradisjonens integrerende og inkluderende karakter.

Utsagn i førstelinjetjenesten som henviser til mandatet om at man der ikke skal behandle, men bare utrede, er misvisende. Et hvert møte mellom tjenesteytere og tjenestebrukere, uansett hvor i tjenestenettverket møtet skjer, er terapeutisk, på godt og vondt.

Kan vi forstå hverandre? 

Mentaliseringtradisjonen fokuserer særlig på misforståelsen. Store deler av menneskers samhandling baserer seg på misforståelser. Vi lever i samme fysiske verden, men vi har adskilte sinn. Vi kan drømme om å bli ett, men vi blir det aldri. Vi er følsomme for hva andre mener om oss, og om de liker oss. Mentalisering handler altså om følsomhet for eget og andres sinn. 

Faglige synteser

Mentaliseringsbegrepets innhold ligger tett opp til andre begreper. Det er i nær slekt med eksempelvis empati, emosjonell intelligens, (selv)refleksjon, affektbevissthet, metakognisjon, innsikt og den kognitive terapeutiske tradisjonens begrep om oppmerksomt nærvær (mindfulness). Det som skiller mentalisering fra de nevnte begrepene, er at mentalisering er overgripende ved å involvere både en selvrefleksiv og en mellommenneskelig komponent, altså både meg selv og andre.

En trygg base

Den som har erfart trygg tilknytning i oppveksten, har større sjanser for å utvikle gode mentaliserende evner og kommer således inn i en god sirkel. Den utrygge lukker undringen, er mer opptatt av å redde seg selv og klamrer seg gjerne til sitt eget negative bilde av virkeligheten. Det er en grunnleggende urettferdighet i at den som er blitt krenket, risikerer å tolke verden på måter som undergraver god følelsesregulering. Sikker tilknytning fremmer mentaliseringsevnene, med en åpen nysgjerrighet for andres mentale tilstander og hvordan vi kan erfare virkeligheter på forskjellige vis.

Regulering av følelser

I henhold til mentaliseringstradisjonen er det sammenhenger mellom mentalisering og følelsesregulering. Følelsesregulering kan beskrives som våre følelseslivs bremsemekanismer: Det gjelder å tåle motgang uten å falle helt til bunns. Det gjelder å holde begeistringen i sjakk før den tar av i urealistisk grandiositet eller maniert oppstemthet. Det gjelder å holde ut aggresjonen uten å slå, eller bli rammet av den vonde skamfølelsens selvdestruktivitet.

Mentalisering og fantasi

En grunnleggende tilnærming i den mentaliseringsbaserte terapien er å stimulere en nysgjerrig holdning til seg selv og andre, hvor man anvender undring og fantasi uten å henfalle til den rene og skjære fantasering. God mentalisering befinner seg mellom ytterpunkter der de fantaserende evnene er løsrevet nok, samtidig som de er tilknyttet de objektive realitetene.

Hemmet mentalisering

Forestillingsmodus representerer en frakobling av indre realiteter fra ytre realiteter. Språket kan være koblet fra følelser, erfaringer og minner. Behandling kan vare i flere år, og tilsynelatende handle om viktige psykologiske temaer, uten at det skjer viktige endringer.

Psykisk ekvivalens kan også være et hinder for innsikt. Det er vanskelig å skille mellom det man føler / oppfatter og det som er realiteten. En dør som lukkes oppleves som en avvisning og blir stående som en avvisning, uten at det er rom for andre versjoner.

Mentaliseringsfremmende holdning og handling

De fleste samtaleformer fremmer sannsynligvis mentalisering, og mentalisering vil i praksis ofte være en kjerne i mange former for samtalebehandling. Det spesifikke aspektet ved mentaliseringsbasert behandling er den systematiske fokuseringen på å fremme nettopp disse evnene.

Tilnærmingene har sin relevans for krevende møter i førstelinjen. Mentalisering vil som begrep være relevant for psykisk helsearbeidere og andre som over tid følger elever, brukere eller pasienter som har psykiske utfordringer.

Retningslinjer for mentaliserende intervensjoner

Engasjement, interesse og varme. Utforskning, nysgjerrighet og ikke-vitende holdning. Utfordring av uberettigede oppfatninger. Tilpasning til mentaliseringsnivå. Regulering av spenningsnivå. Påskjønning av god mentalisering. Håndtering av forestillingsmodus. Håndtering av psykisk ekvivalens. Fokusering på følelser. Fokusering på følelser og interpersonlige hendelser. Bruk av "stopp og spol tilbake". Bekreftelse av følelsesmessige reaksjoner. Fokusering på forholdet mellom pasient og behandler. Sjekke egen forståelse og korrigere misforståelser.

En synliggjøring av våre sinn, våre tanker og refleksjoner i møtene kan ha en trygghetsfremmende funksjon for brukerne. Vi er ikke mystiske skikkelser som nikker taust, men som tydelig gir den andre respons. Vi viser frem hvordan våre sinn virker. Vi kan være rollemodeller for usikkerhet, nysgjerrighet og undring. Dette utfordrer oss som profesjonelle: Vi må by mer på oss selv. Og det må oppleves som autentisk. De tanker og følelser som oppstår i møtene, er ikke våre private og personlige hemmeligheter, men nyttige virkemidler som vi deler.

Mentaliserende psykisk helsearbeidere

Utfordringen er å bli dyktigere til å mentalisere. Denne utfordringen øker når vi arbeider med brukere hvor nettopp svekket mentalisering er et fremtredende trekk.

Det oppstår alltid sår og rifter i et forhold, det gjelder også i de terapeutiske relasjonene. Men samtaler gir også rammer for å arbeide med å reparere slike skader, og selve reparasjonsarbeidet er sentralt i mentaliseringsbasert psykisk helsearbeid. Man stopper opp, ser seg sammen tilbake og forsøker å lære av feil. Vi profesjonelle bidrar sannelig også til misforståelser og konflikter; og således kan en viktig terapeutisk intervensjon være bruken av ordet "unnskyld".

Kompetanse og kompleksitet

Noe av det viktigste denne tradisjonen bidrar med, er at den er inkluderende. Den sier til fagfolk i ulike tradisjoner at de skal fortsette med det de gjør, da det mest sannsynlig er rimelig bra. Men samtidig sies det: "Gjør litt mer av dette, og litt mindre av dette".

Mentalisering er en stadig viktigere sosial kompetanse. Menneskets største trussel er ikke naturkatastrofer eller rovdyr, men andre mennesker. Når dagens barn og unge møter et meget komplekst samfunn, blir mentaliseringskompetansen ekstra betydningsfull og påkrevet.

Denne artikkelen baserer seg på Finn Skårderuds kapittel Barfotmentalisering i boka Samhandling som omsorg (Straand (red.), 2011, side 136 - 157) som er utgitt av Kommuneforlaget.  

Mer om mentalisering kan du (i tillegg til i det nevnte bokkapittelet) finne i Psykiatriboken (Skårderud, Haugsgjerd og Stänicke, 2010).

Kurs i og om mentalisering og nyheter om mentalisering finner du her.

Mentalisering
  • Et nytt ord for et kjent fenomen: følsomhet for egne og andres følelser
  • En forutsetning for sosialt samspill og bygging av gode forhold
  • Mentalisering er avgjørende for å klare seg godt i en sosial verden

 

 

 

Kommenter:

Mer om

behandling.i.psykisk.helsearbeid relasjon faglitteratur

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen