Aldersskillet mellom barn og voksne i helse- og omsorgstjenestene i Norge skjer hovedsaklig ved 18 år. Det fører til at ungdom og unge voksne behandles i tjenester for barn og/eller voksne. De senere årene har det blitt satt mer fokus på behovet for å tilby tjenester som er særskilt tilpasset unges behov.
De senere årene er det satt mer fokus på at det må tilbys tjenester tilpasset unges behov. (illustrasjonsfoto: Colourbox)
De senere årene er det satt mer fokus på at det må tilbys tjenester tilpasset unges behov. (illustrasjonsfoto: Colourbox)
Rambøll Management Consulting har på oppdrag for Helsedirektoratet gjennomført en undersøkelse av helse- og omsorgstilbudet til unge. Resultatene av undersøkelsen presenteres i rapporten "Helsetilbud til ungdom og unge voksne".
Formålet med undersøkelsen har vært å gi en oversikt over helse- og omsorgstilbudet til ungdom og unge voksne i alderen 13-26 år. Det er sett på tilbudet i både primær- og spesialisthelsetjenesten. Undersøkelsen skal blant annet danne et kunnskapsgrunnlag, som Helsedirektoratet kan benytte til å vurdere om landets unge har likeverdige helsetjenester. De vil også se på om tjenestene er av god kvalitet, og om det er spesifikke grupper av unge som har manglende helse- og omsorgstilbud.
Undersøkelsen baseres på eksisterende forskning, litteratur og statistikk, samt informasjon fra kvalitative intervjuer med et bredt utvalg aktører innen helsefeltet. Det presiseres at undersøkelsen ikke er å anse som en komplett oversikt over helse- og omsorgstilbudet til denne gruppen, men er et forsøk på å systematisere kunnskap om helsetilbudet til ungdom og unge voksne. Funnene er sett i sammenheng med nasjonale kvalitetsmål i helse- og sosialtjenesten i Norge, samt engelske kriterier for ungdomsvennlige helsetjenester.
Undersøkelsen har sett på helse- og omsorgstilbudet til ungdom generelt, men med et særlig fokus på følgende målgrupper:
Undersøkelsen begrenser seg til tradisjonelle helsetjenester på kommunalt og statlig nivå. Blant kommunale helse- og omsorgstjenester omtales blant annet helsestasjons- og skolehelsetjeneste, fastlegeordning, omsorgstjenester, psykisk helse og rus, og folkehelse. På statlig nivå omtales spesialisthelsetjensten med somatikk, psykisk helsevern, rus og lærings- og mestringssentre, samt private rehabiliteringsinstitusjoner og nasjonale kompetansetjenester.
Sentrale tema for undersøkelsen har vært:
Hvert tema omtales i egne kapitler i rapporten. Hovedfunnene oppsummeres i egne rammer innledningsvis i hvert kapittel.
Kilde: Rapport IS-2044, Helsetilbud til ungdom og unge voksne, Rambøll på oppdrag for Helsedirektoratet, desember 2012.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?