Publisert: 25. juni 2013
2060112 veikryss
LURT: Ved samordnede behandlingsteam får brukeren færre personer/ instanser å forholde seg til. (Ill.foto: www.colourbox.com.)

Integrert behandling av rus og psykiske lidelser

Integrert behandling av rus og psykiske lidelser

Integrert behandling av rus og psykiske lidelser er behandling der brukeren får samtidig hjelp for sine to lidelser.

Behandlingen kjennetegnes av:

• Integrerte tjenester

• Allsidighet

• Aktivt oppsøkende virksomhet

• Redusering av negative konsekvenser

• Langsiktig perspektiv

• Motivasjonsbasert behandling

• Tilgang til en rekke psykoterapeutiske behandlingsmetoder

Parallell - og sekvensiell behandling

Tidligere har behandling av personer som har en psykisk lidelse og samtidig ruser seg vært dominert av enten parallelle eller sekvensielle behandlingsforløp. I parallell behandling behandles den psykiske lidelsen og ruslidelsen samtidig, men av forskjellige behandlere og ofte ved ulike institusjoner. I sekvensiell behandling behandles først den ene, deretter den andre lidelsen.

Det er en rekke ulemper forbundet med begge disse tilnærmingene, noe som unngås ved gjennomføring av integrerte og samordnede behandlingsprogram.

Bedre løsning

Ved integrerte og samordnede behandlingsprogram/ - team, får brukeren færre personer og færre instanser å forholde seg til. Den integrerte behandlingen er gjerne samordnet gjennom en individuell plan, der som regel samme behandlingsteam, alternativt samme behandler, gir det totale hjelpe- og behandlingstilbudet.

Når behandlingen av den psykiske lidelsen og ruslidelsen gis av ett og samme team, elimineres administrative og organisasjonsmessige feilvurderinger, som kan forekomme ved koordinering av tiltak mellom ulike tjenesteleverandører. Behandlingen er basert på felles vurderinger og avgjørelser fra alle berørte parter.

Jobber aktivt oppsøkende

I integrert behandling vektlegges klientens interesser, samfunnsintegrering, livskvalitet, rehabilitering og tilfriskning. Tilnærmingen har også fokus på selvhjelp. Å arbeide aktivt oppsøkende er et viktig element i integrert behandling av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse.

Et eksempel på slik oppsøkende virksomhet er ACT-team. Integrert behandling bygger på en omfattende kartlegging av både rusproblemer og psykiske problemer. Integrering omhandler også en felles forståelse i behandlingsteamet av hvordan rusproblemer og psykiske problemer gjensidig påvirker hverandre.

Klinisk relasjon

Det anbefales at behandlingen legges opp stadiumsbasert. Dette innebærer at de spesifikke behandlingstiltakene er basert på en vurdering av den enkeltes motivasjon til å jobbe med sitt rusmisbruk. Behandlingstilnærmingen bygger på en forståelse av at man må etablere en klinisk relasjon før hjelp og behandling kan iverksettes.

Endringsstadiene man tar utgangspunkt i ved behandlingen er følgende:

 • Klinisk relasjon etableres.

• Fokus på rusmisbrukets innvirkning på livet.

• Redusert rusbruk.

• Forhindring av tilbakefall.

Brukerne er mer tilfredse

Integrert behandling er godt dokumentert og anbefalt blant eksperter og i fagmiljøene. Den tilgjengelige forskningslitteraturen er imidlertid ikke av god nok kvalitet til å konkludere at integrert behandling er bedre enn ikke-integrert behandling.

Forskning viser imidlertid at brukerne stort sett er godt fornøyde med det behandlingstilbudet de mottar, og at de som mottar integrerte behandlingstilbud i overveiende grad er mer tilfredse enn brukere som mottar et parallelt eller sekvensielt behandlingstilbud.

Litteratur

Den mest omfattende beskrivelsen av integrert behandling er ved Kim T. Mueser og medarbeidere. Boken kom ut i USA i 2003, med tittelen «Integrated Treatment for Dual Disorders». Den ble oversatt og utgitt i Norge i 2006. Boken er et viktig bidrag til kunnskap på feltet, og gir dessuten praktisk innføring i behandling av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. Mueser, K.T., Noordsy, D., Drake, R. E. & Fox, L. (2006). Integrert behandling av rusproblemer og psykiske lidelser. Oslo: Universitetsforlaget.

Les mer:

Drake, R.E., et al., (2001). Implementing dual diagnosis services for clients with severe mental illness. Psychiatric Services, 52, 469–476.

Helsedirektoratet (2011). Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser. Sammensatte tjenester – samtidig behandling.

Landheim, A.S., Bakken, K & Vaglum, P. (2002).  Sammensatte problemer og separate systemer. Psykiske lidelser blant rusmisbrukere til behandling i russektoren.  Norsk Epidemiologi 12 (3): 309–318. Schulte, S.J. Meier, P.S., & Stirling, J. (2011).

Dual diagnosis clients’ treatment satisfaction – a systematic review. BMC Psychiatry, 11:64 

Relaterte reportasjer:

Ytre Sunnhordland:

Namdalen:

Romerike:


Inspirasjonshefte om samhandling

Denne artikkelen finner du også i heftet Ni suksesshistorier­ - samhandling om­ psykisk helse (2012)­­.

Heftet presenterer prosjekter som har fått til, eller er i ferd med å utvikle, gode samhandlingsmodeller. Ved siden av reportasjer inneholder det relevant fagstoff og nyttige fakta.

Med heftet vil NAPHA inspirere fagfolk og ledere som ønsker å utvikle tjenestene og gi mennesker med alvorlige psykiske lidelser et bedre tilbud.

Kommenter:

Mer om

samhandling øvrige.artikler

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen