Endret: 25. juni 2013
Ingrid Elisabeth Stranden, psykisk helsearbeider og Jon Arne Lein, psykologspesialist - Fosen (Forsidebilde: Ni suksesshistorier om samhandling)
KOMPETANSE: -Kompetanse er noe både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten har (t.v. J.A. Lein og I.E. Stranden)

Skulder ved skulder

Skulder ved skulder

Innen et døgn etter henvendelse oppretter Fosen-Teamet psykiatrisk akutt ambulant funksjon og tilbyr krisehjelp. De får det til ved å samhandle med fastleger og psykisk helsearbeidere i kommunene.

 

Alle kan rammes av en krise. Enten det skyldes alvorlige psykiske lidelser, langvarig stress, livskriser eller noe annet, skal de ulike helseforetakenes ambulante akutt-team tilby hjelp til å håndtere situasjonen. De skal forsøke å finne alternativer til innleggelse, uavhengig av bosted.

Nidaros DPS bestemte seg tidlig for å opprette et eget tilbud for befolkningen på Fosen, der avstandene er relativt store. «Psykiatrien ut til folket» het prosjektet som banet vei for nye måter å arbeide på da Fosen-Teamet ble etablert i 1989.

– Vi ville gi folk hjelp i kommunen der de bor. De skulle slippe å reise til oss, forteller John Arne Lein, psykologspesialist med klinisk voksenpsykologi som spesialisering.

Oppretter akutt funksjon

I dag, 25 år senere står Fosen-Teamet skulder ved skulder med psykisk helsearbeidere i kommunen, og fortsetter å se fremover.

– Vi skal bli bedre til å samhandle, og utvikler en effektiv samhandlingsmodell i samarbeid med kommunene, forteller Lein, som er prosjektleder for utviklingen av teamets nye akutt ambulante funksjon (AAT) og selve samhandlingsmodellen.

Når det stormer

Vi skal ta turen dit Trondheimsfjorden skjærer seg inn og skiller 3437 kvm skog, fjell og skjærgård fra landskapet og byene innenfor. Fosen er en diger halvøy der 26000 innbyggere bor spredt i kommunene Ørland, Rissa, Bjugn, Leksvik, Åfjord, Mosvik, Osen og Roan. Enten utgangspunktet er Stokkøy mot nord, kjent for sin spektakulære strandbar avbildet i Wall Paper, eller Leksvik, der jordene skråner mot fjorden i syd, eller Ørland, der jagerfly og poplåter tar av fra rullebanen mot helt andre mål, er det ikke uvanlig å bruke to–tre timer i bil til nærmeste sykehus.

Akkurat i dag er det yr i luften, og kun små krusninger på fjorden. John Arne Lein triller sykkelen om bord i hurtigbåten. Når det stormer i noens indre eller noe er knust i forholdet mellom mennesker, når både psykisk og sosialt liv er gått i oppløsning, skal han hjelpe. Men han gjør det ikke alene. Aldri alene.

Tilstede i kommunene

– Vi arbeider med løsninger for pasienten som kan fungere som alternativ til innleggelse, og har lagt oss på en linje tilsvarende den DPS ’et for øvrig har lagt opp til for pasientgruppene i byen. Det betyr at vi skal være på plass innen 24 timer etter henvendelse på hverdager, og i helgene skal vi være på plass påfølgende mandag kl. 11.

Kun på fredager er Fosen-Teamet til stede ved DPS’et som ligger i sjøkanten ikke langt fra Trondheim sentrum.

– På fredager besøker vi pasienter som er innlagt på døgnposten, har internundervisning og annen faglig kontakt med senteret, sier Lein.

Fosen-Teamets base, med sekretær og telefonvakt, er i Rissa kommune. Hver mandag møtes hele teamet der. Resten av uka møter de brukere og samhandlingspartnere i kommunene Rissa, Bjugn, Åfjord eller Ørlandet, slik John Arne Lein gjør i dag. De har en arbeidsplass i hver av kommunene, og stiller ikke spørsmål ved fremkomstmidler eller forflytning.

Funksjon – ikke team

John Arne Lein legger vekt på at modellen de har satset på er en akutt funksjon, ikke et akutt team. Dette henger sammen med geografi og pasient-grunnlag. I fjor (2011) behandlet Fosen-Teamets akutt ambulante funksjon 25 til 30 pasienter.

– Etterspørselen er ikke stor nok til at vi kan forsvare å ha et helt team stående i beredskap. Vi er nødt til å ha andre oppgaver ved siden av, sier han.

Til forskjell fra ambulante akutteam og ambulante rehabiliteringsteam, er altså ikke Fosen-Teamets akutt ambulante funksjon operativ hele tiden, men funksjonen opprettes i det det oppstår en situasjon som krever det. Når fastlegen melder om behov for krisehjelp, går en representant fra Fosen-Teamet sammen med en fra kommunehelsetjenesten og danner et team der og da, forteller John Arne Lein.

Han skal snart innvie oss i en intrikat kabal, men først kommer psykisk helsearbeider Toril Røstad ut fra sitt kontor rett over gangen.

– Vi fikk tilbud om nye lokaler, men sa nei, vi flytter ingen steder uten at Fosen-Teamet flytter med. Til det er nærheten og muligheten til spontane samtaler og faglig fellesskap for viktig, sier hun.

Sammen om vanskelige saker

Røstad, som er psykiatrisk sykepleier og fagleder for psykisk helsearbeid for voksne i Ørland kommune, peker på at mye har endret seg i arbeidshverdagen siden hun begynte i faget i 1996.

– Sakene psykisk helsearbeidere i kommunen får i hendene nå, er av en helt annen karakter. Det handler oftere om sammensatte problemstillinger, barn og voksne i konfliktsituasjoner. Under overflaten kan krisene skyldes psykiske vansker og lidelser – for eksempel hos en av foreldrene, sier hun.

I slike tilfeller er hjelperne nødt til å jobbe på tvers av tjenestene. For å kunne nå ut tidlig nok må de samhandle.

– I vanskelige saker er det spesielt viktig at spesialistteamet vi samarbeider med er trent i akutt ambulant funksjon. I tillegg er kompetansen som Fosen-Teamet har innen familieterapi spesielt nyttig for oss. Det er noe kommunen vår ikke kan tilby, sier Røstad.

Hun ser positivt på retningen Fosen-Teamet utvikler seg i, og forteller om en markant forskjell fra tidligere. Spesialisthelsetjenesten er tidligere på plass nå.

– Før måtte brukere vente opptil tre måneder for få komme til samtaler med spesialistene i Fosen-Teamet, men med akutt ambulant funksjon, kan vi sammen tilby hjelp med en gang, sier hun.

Her kommer den nevnte intrikate kabalen inn i bildet.

Ansvar på omgang

Krisehjelpen fra Fosen-Teamet stables nemlig på beina i et nærmest uendelig antall kombinasjoner av små arbeidslag. Timeplaner og rutetabeller behandles til smidig logistikk – løsningsorientert og operativt.

Behandlerne fordeler arbeidsdagene sine i de ulike kommunene, og dette er satt opp i en uketabell som fastlegges og eventuelt endres hvert halvår.

– Hver uke har én av behandlerne ansvaret for at akuttfunksjonen trer i kraft ved behov. At ansvaret rullerer er først og fremst en fordel for å kunne opprettholde kompetanse, sier Lein.

Fosen-Teamets ukeplan

 

MAN

TIRS

 

ONS

 

TORS

 

FRE

 

 

oddetallsuke

partallsuke

oddetallsuke

partallsuke

oddetallsuke

partallsuke

 

RUNE

Rissa

Ørland

Ørland

Rissa

Rissa

Ørland

Ørland

egen rute

JOHN ARNE

Rissa

Ørland

Ørland

Ørland

Ørland

Rissa

Rissa

Trondheim

SISSEL

Rissa

Åfjord

Åfjord

Åfjord

Åfjord

Rissa

Rissa

egen rute

BØRGE

Rissa

Rissa

Rissa

Ørland

Ørland

Ørland

Ørland

egen rute

BENGT

Rissa

Ørland

Rissa

Ørland

Ørland

Rissa

Ørland

egen rute

LINDA

Rissa

Bjugn

Bjugn

FRI

FRI

Rissa

Rissa

egen rute

STÅLE

Rissa

Ørland

Ørland

Ørland

Ørland

Rissa

Rissa

egen rute

MONICA

Rissa

Bjugn

Bjugn

Åfjord

Åfjord

Åfjord

Åfjord

egen rute

CECILIE

Rissa

Rissa

Rissa

Rissa

Rissa

Rissa

Rissa

egen rute

Ni av Fosen-Teamets faglige ansatte behandlere jobber med AAT, bare leder er unntatt. I tillegg bidrar Fosen-Teamets tre merkantilt ansatte ved kontoret i Rissa. Et premiss for å kunne tilby akutt ambulant funksjon er at teamets telefon er bemannet hele tiden. Teamet samarbeider med 15–20 psykisk helsearbeid-ere i kommunene, i tillegg til fastlegene.

– Det nye er at det mobiliseres et styrket tilbud på kort varsel, sier Lein.

Den første samtalen

Å få snakket med noen, er ofte det aller viktigste for en person i krise. Om det smertefulle. Det kaotiske. Det bunnløse. Hasteinnleggelser kan være en påkjenning for pasientene, og for å unngå denne belastningen, mener Lein det er riktig å gjennomføre det viktigste tiltaket først: Å rigge til for en samtale. I dette første møtet, der både spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og gjerne fastlegen møter brukerne av tjenestene, skal situasjonen avklares.

– Kanskje er det nok med én samtale. Kanskje bør vi følge opp med flere. Innleggelse kan også være aktuelt. I alle tilfeller skal situasjonen være avklart for pasienten innen 14 dager, f.eks. angående eventuell innleggelse eller henvisning.

Familieterapeutisk kompetanse

Fosen-Teamet har utviklet verdigrunnlag, filosofi, faglig retning og metoder over lang tid. I hovedsak driver de individuell behandling, men tilbyr parsamtaler og er blant få polikliniske team som har en mekler i staben.

– Det systemteoretiske synet på mennesket gjør det relevant å bruke spesialkompetansen teamet vårt har innen familieterapi. Psykiske vansker og lidelser må sees i en større sammenheng. Familie, relasjoner og sosiale forhold spiller inn.

Teamets spesielle kompetanse innen familieterapi kommer til nytte når de nå jobber etter en ny modell, deler av tiden.

– Det er ikke bare enkeltpersoner med alvorlige lidelser som får behandling. Vi søker løsninger også ved kriser der flere kan være involvert. Ved samlivsbrudd, når økonomien er gått over styr, når smerten er psykisk, kan det være flere i familien som ikke fungerer godt. Vi kartlegger og jobber med å forebygge blant annet fare for selvmord, forteller Lein.

Samhandling må øves inn

En del av prosjektmidlene brukes til å trene på samhandling.

– Minst en gang i året møtes vi for å drille oss i mobilisering med våre samarbeidspartnere i kommunen. Sannsynligvis vil det være noen av oss som ikke har opplevd en utrykning siden sist. Med andre ord, vi er nødt til å friske opp prosedyren og kunnskapen, repetere gangen i tanker og handling, forteller Lein.

Modellen som er valgt må «sitte i hodet». Dette gjelder alle medarbeiderne, hvis de skal kunne være vel beredt. Under treningssamlingen som holdes om høsten, forvandles seminarlokalet til et Fosen i miniatyr.

Dette var prosjektets hovedsatsning i 2011. Psykiatriske sykepleiere, familieterapeuter, psykologer og leger trener for å sikre seg en felles forståelse av hva de skal gjøre når henvendelsen om en akutt situasjon kommer.

– Legene utfordres til å lage fiktive saker, slik at vi kan spille ut et scenario. De skriver ut henvisninger. Vi iscenesetter geografien og simulerer situasjonene, forteller Lein.

Les også om Fastlegen som følger opp 

Tenk deg situasjonen!

Deltakerne beskriver en tenkt reiserute fra utgangspunktet til stedet der møtet skal finne sted. De beregner hvor lang tid det vil ta å komme seg dit med ulike transportmidler. Dette er som et rollespill der de spiller sine egne faglige roller og funksjoner.

– Hva gjør en behandler hvis han sitter på Ørlandet, og det dukker opp en sak i Leksvik? Det er nesten to timer kjøring? Mye kan gå tregt – har man mobilen på? Hvor ofte sjekker man den? Skal jeg velge båt eller bil? spør Lein.

Det er på detaljnivået at minutter og timer spares eller spilles.

– Vi sjekker om vi har forstått oppgavene riktig. Hvem tar regien? Hvem har hovedansvaret? Slike ting må være klinkende klart, sier Lein.

Øvelsen sørger for at prosedyren de har laget, blir fulgt i praksis og at tiden blir effektivt utnyttet i en reell situasjon. Den har også en merbetydning som er essensiell for god samhandling:

– Vi blir bedre kjent med hverandre, og bygger relasjoner mellom spesialisthelsetjenesten og kommunenes psykisk helsearbeidere, sier Lein.

KORT VEI TIL FAGLIG DIALOG: For John Arne Lein, Fosen-Teamet og Ingrid Elisabeth Stranden, psykisk helsearbeider i Ørland kommune, er det nok å stikke hodet ut av døren når de trenger å diskutere faglige spørsmål. Fosen-Teamet - Ørland: Ingrid Elisabeth Stranden, psykisk helsearbeider i Ørland og Jon Arne Lein, psykolog i Fosen-Teamet.

 

 Les mer om Fosen-Teamet og kommunene:

Fosen-Teamet og kommunene - ambulant akuttfunksjon (AAT)

Nidaros DPS, som er en del av St. Olavs Hospital HF, har ansvaret for å opprette en psykiatrisk ambulant funksjon innen sitt opptaksområde. På Fosen har DPS’et allerede et poliklinisk team, Fosen-Teamet. I samarbeid med kommunene Rissa, Ørland, Bjugn, Roan, Åfjord og Leksvik driver Fosen-Teamet prosjektet som presenteres her. De utvikler samhandlingen seg i mellom og oppretter en ambulant akuttfunksjon (AAF)

Mål:

  • Styrke og bedre utredning og behandling for psykiske vansker og lidelser i kommunene som er involvert.
  • Utvikle en modell for samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenestene.
  • Legge til rette for sammenhengende tjenester og et fagmiljø som deler og utvikler kompetanse.
  • Gjøre modellen effektiv i situasjoner som er så alvorlige for pasienten at øyeblikkelig hjelp og innleggelse blir vurdert, men der partene (kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og pasienten) kan vurdere å sette inn forebyggende tiltak som et alternativ.

 Tiltak i prosjektperioden:

  • Ambulant akuttfunksjon (AAT) opprettes
  • Prosedyre for AAT utarbeides og distribueres til alle parter.
  • Årlig seminar der partene øver seg i samhandlings-modellen gjennomføres.
  • Tiltak som knyttes til AAT, evalueres og videreutvikles.
  • En ambulant rehabiliteringsfunksjon er under planlegging og skal implementeres i løpet av 2012.

Prosjektet startet 01.12.2010  og er planlagt å vare til 31.12.2014. 

Inspirasjonshefte om samhandling

Denne reportasjen finner du også i heftet Ni suksesshistorier­ - samhandling om­ psykisk helse (2012)­­.

Heftet presenterer prosjekter som har fått til, eller er i ferd med å utvikle, gode samhandlingsmodeller. Ved siden av reportasjer inneholder det relevant fagstoff og nyttige fakta.

Med heftet vil NAPHA inspirere fagfolk og ledere som ønsker å utvikle tjenestene og gi mennesker med alvorlige psykiske lidelser et bedre tilbud.

SYKKEL OM BORD: Behandlerne i Fosen-Teamet bruker de transportmidlene som passer best for å kunne være fleksible og komme raskes
DELER LOKALER: Vi flytter ikke uten Fosen-Teamet, så stor er fordelen av å holde til på samme sted. Å kunne møtes på gangen er u
Jon Arne Lein, psykolog i Fosen-Teamet

Kommenter:

Mer om

samhandling reportasjer

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen