Endret: 25. september 2013
Kvinne arbeider med jord COLOURBOX1525334
SPURTE UNGDOM: Stipendiat Anne Mari Steigen og 1. amanuensis Ragnfrid Eline Kogstad har intervjuet ungdom. Nå samler de inn svar fra mer enn 400 informanter som er involvert i Inn på tunet-satsningen.

Grønn omsorg - hva gir helseeffekt?

Grønn omsorg - hva gir helseeffekt?

-Vi er interessert i å finne ut hvordan ulike Grønn omsorg-tiltak virker på for eksempel manglende selvfølelse og avstand til arbeidslivet.

-En ildsjel med menneskelige kvaliteter kan bety like mye som en helsearbeider med profesjonell bakgrunn!

Det sier Ragnfrid Kogstad, 1. amanuensis ved Avdeling for folkehelsefag ved Høgskolen i Hedmark. Hun leder forskningsprosjektet Recovery-orienterte Grønn-omsorg-tjenester (ROGCS). Sammen med forskerne, Arild Granerud, Jan Kåre, Bengt Eriksson, Rita Agdal, Mark Hopfenbeck og stipendiat Anne Mari Steigen har hun undersøkt hva som setter i gang bedringsprosesser for brukerne av ulike tiltak i den nasjonale satsningen Inn på tunet.

-I alle fall mener jeg vi bør våge å tenke nytt om profesjonalitet i dette feltet. Det forteller forskningen oss, sier Kogstad.

Bonden betyr mye

Ungdommer forskerne har møtt og intervjuet, forteller at de personlige egenskapene til lederen av tilbudet, gjerne bonden eller ekteparet på gården, har stor betydning.  

-Ungdommene beskriver hjelpere som strekker seg og holder kontakten etterpå, har klare verdier, setter grenser og er betingelsesløst støttende, i retning av en mors- eller farsfigur, forteller Kogstad.

Mennesker og dyr

Rundt 1000 gårdsbruk i Norge er i dag involvert i den nasjonale satsningen Inn på tunet. Det er stor etterspørsel etter dokumentasjon om hvordan tiltakene fungerer, og ikke minst hvilke mekanismer og kriteria som avgjør hvem som får tilbudene.

–Å forsøke å finne svar på hvordan Grønn omsorg virker på mennesket som helhet er mer interessant for oss enn å undersøke isolerte fysiologiske effekter, som for eksempel hvordan nærheten til dyr og natur påvirker hjerteraten. Det siste vet man allerede en del om. Vi er opptatt av å spørre hvorfor, sier Kogstad.

Dyr dømmer deg ikke. De aksepterer deg. Det forteller flere Inn-på-tunet-deltakere. Mange av deltakerne forteller at de ikke stoler på mennesker, men at de er takknemlige for at dyr både tar i mot omsorg og gir omsorg.

Varierte arbeidsoppgaver er også viktig. Men hvorfor?

Trender fremfor effekt

-Det er lett å måle hvis noen kommer raskt ut i jobb etterpå. Men, om de ikke gjør det? Har ikke tiltaket hatt effekt, da? spør Kogstad.

Økt selvtillit er for eksempel vanskeligere å måle. Dette forskningsprosjektet er derfor ikke ute etter å definere umiddelbar og konkret effekt, men å se trender over tid.

-I løpet av en tidsperiode på seks måneder kan vi se endring i positiv retning, målt gjennom brukernes utsagn i de kvalitative studiene, for eksempel: "Nå som jeg har fått tro på at jeg kan klare ting, har jeg også fått motivasjon for å ta utdannelse og komme videre i livet.", forklarer Kogstad.  

Jakter på bedringsprosessene

I intervjuer og spørreundersøkelser har de bedt ungdommene selv definere sin psykiske helsesituasjon - før og etter. De spør ikke etter spesifikke diagnoser. I tråd med Recovery-filosofien, er de opptatt av å ta utgangspunkt i den enkeltes behov og hva som setter i gang en bedringsprosess.

Akkurat nå er forskningen inne i en spennende fase. Stipendiat Anne Mari Steigen samler inn svar på spørreskjema sendt ut til over 400 informanter. Den omfattende kvantitative undersøkelsen er siste ledd i forskningsprosjektet.

-Vi er spente på om resultatene samsvarer med det vi har funnet i de kvalitative delstudiene, sier hun.

Tilfeldig hvem som får tilbud

Innovasjon Norge, Matmerk og Bondelaget er blant dem som ønsker seg oversikt over hvor mange som er involvert i ulike typer Grønn omsorg. Inn på Tunet skal kvalitetssikres, og det er stor forskjell på hvordan de ulike fylkene satser.

-Vi må nok leve med variert innhold, men det er et poeng å finne ut hvorfor tilbudet er så godt utbygd noen steder og andre ikke. Vi vet også for lite om hvem som har mest nytte av de ulike tiltakene. Undersøkelsene våre viser at det er ganske tilfeldig hvem som får tilbud og ikke, sier Kogstad.

Kommunisere godt

Forskningsprosjektet undersøker hvordan offentlig satsning, gårdbrukerne, tiltaksbedriftene og helse- og sosialtjenestene samspiller. I en diskursanalyse blir forskjellene i språk, kultur og intensjoner diskutert.

I tråd med hele forskningsmiljøets profil, har Kogstad, Steigen og de andre ROGCS-forskernes forskning satt i gang endringer i praksis:

- Til vanlig møtes de ulike aktørene sjelden. Da vi fikk samlet NAV-sjefen, tilbyderne og ungdommer i målgruppen, skjedde det noe. Da de møttes, begynte de etter hvert å snakke samme språk.

Fyldig dokumentasjon

Det er allerede publisert en rekke resultater fra prosjektet:

  • Fem vitenskapelige artikler er klare for innsendelse til internasjonale tidsskrifter.
  • Håndbok for kjøpere av Inn på tunet-tjenester er utarbeidet og tilgjengelig for praksisfeltet. Mat- og landbruksdepartementet har også lagt den ut på sine hjemmesider.

Forskerne har gjennomført flere delstudier:

Den sistnevnte oppsummerer og reflekterer over hvilke interesser, intensjoner og perspektiver som preger Grønn omsorg i praksis. Første del tar for seg de politiske intensjonene bak satsningen (basert på analyser av stortingsmeldinger og dokumenter fra NAV og Inn-på-tunet-satsningen). Andre del presenterer en diskursanalyse.

I tillegg har forskermiljøet holdt en rekke innlegg på konferanser og publisert flere mindre norske artikler.

  • En kvantitativ undersøkelse er underveis.

 

Forskningsprosjektet
  • Behov for kunnskap: I 2008 ble en rapport om kunnskapsstatus og forskningsbehov  utarbeidet av Universitet for miljø-og biovitenskap på oppdrag fra Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, NAV og Statens landbruksforvaltning.
  • Recoveryorienterte Grønn omsorg - tjenester grønne (2010-2013) ved Høyskolen i Hedmark skal styrke kunnskapen ytterligere. Målet med prosjektet er å undersøke psykososiale helseeffekter i ulike Grønn omsorgstilbud.
  • Støttet av Norges forskningsråd
Inn På Tunet

 

Forskning ved Høgskolen i Hedmark

Siden 1998 har forskningsmiljøet ved Høgskolen i Hedmark gjennomført en rekke prosjekter som utforsker psykisk helse og samfunn sett fra ulike perspektiver

De fire perspektivene er:

  • Spesialisthelsetjenesteperspektivet
  • Lokalsamfunnsperspektivet
  • Brukerperspektivet
  • Det metodologiske og forskningsetiske perspektiv

Folkehelse er en felles profil for de tre forskningsområdene Psykisk helse og samfunn, Aktiv livsstil og helse og Kvalitet og samhandling i sykepleie, som alle er tilknyttet Avdeling for folkehelsefag ved Høgskolen i Hedmark.

Kommenter:

Mer om

høgskolen.i.hedmark reportasjer

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen