Endret: 22. november 2013
2028906 hus
METODEN: Eiken og Sunde intervjuet informantene i deres eget hjem, eller der de selv ytret ønske om å møtes. (Ill.foto: www.colourbox.com.)

Verdien av å bo i egen bolig

Verdien av å bo i egen bolig

Hvordan oppleves det å bo i et kommunalt døgnbemannet bofellesskap?

Nasjonalt temanettverk for brukerkunnskap, ved Mari Line Eiken og Stine Helene Sunde, utførte i 2012 et utviklingsprosjekt der målet var å undersøke beboernes opplevelse av å bo i et kommunalt døgnbemannet bofellesskap.

Arbeidet ble gjennomført samtidig som de jobbet klinisk i bofellesskapet. De to, som begge er sykepleiere, valgte en vid problemstilling fordi de ønsket å favne flere temaer. Derfor formuleringen: Hvordan oppleves det å bo i et kommunalt døgnbemannet bofellesskap? De har anonymisert bofellesskapets navn og beliggenhet for å sikre brukerne fullstendig anonymitet.

Erfarne «informanter»

Kvalitativt forskningsintervju ble valgt som metode. Eiken og Sunde intervjuet informantene i deres eget hjem, eller der de selv ytret ønske om å møtes. Informantene var to menn og fem damer i aldersspekteret 30 -70 år.

Alle hadde mange og lange opphold på institusjon bak seg, og de hadde bodd flere år i bofellesskapet der undersøkelsen ble gjennomført.

Friere og bedre

Undersøkelsen viste at seks av sju informanter hadde bare positive opplevelser av overgangen fra institusjon til egen leilighet i bofellesskap. Det kom også fram at de opplevde det som mye friere og bedre å bo i eget hjem enn på sykehuset. Noen fremhevet at det var lett å komme seg ut fra boligen, og de snakket om gleden ved å innrede og pynte sin egen leilighet.

På spørsmål om hvordan de opplevde fellesskapet med de andre, var funnene gjennomgående positive. To av informantene opplevde at de hadde blitt nære venner med andre beboere. En velferdsgruppe med utspring fra Norske kvinners sanitetsforening, som hadde engasjert seg i bofellesskapet, så ut til å ha stor betydning for beboerne.

Utfordringer og styrker

Enkelte informanter oppga at det kunne være utfordrende situasjoner med de andre beboerne. Man så at personalet ikke alltid kunne fange opp eventuelle uoverensstemmelser. Rapportforfatterne påpeker at det et tankekors hvor mye personalet skal gå inn og mekle i konfliktsituasjoner.

Mange av beboerne skjermet seg i leiligheten når sykdomssymptomene ble plagsomme/ dominerende. Rapporten fremhever at en av bofellesskapets styrker er den enkeltes mulighet til å velge mellom leiligheten eller fellesskapet til enhver tid.

For øvrig oppga tre beboere klart at de fikk den hjelpen de trengte i bofellesskapet. Fem mente at behovet for privatliv ble respektert av personalet, og de fleste hadde ingen opplevelse av at personalet begrenset dem.

Viktige spørsmål

Et mål med rapporten er å inspirere helsepersonell til å reflektere over hvordan de opptrer på jobb i kommunalt døgnbemannede bofellesskap.

Noen hovedspørsmål: Tror vi at brukerne kjenner oss godt, uten at de føler de gjør det? Er vi nok oppmerksomme på betydningen av kontakten mellom beboer/ pasient og personell i de daglige gjøremålene? Og hvilken betydning har denne relasjonen egentlig?

Se prosjektrapporten her.

 

 

Nasjonalt temanettverk for brukerkunnskap (2011-2013)

 

Kommenter:

Mer om

brukerkunnskap bolig prosjektrapporter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen