Endret: 12. desember 2017
3694587 snakk

VIKTIG: Eksperter og andre profesjonelle må bidra til gjensidig og likeverdig dialog. (Ill.foto: www.colourbox.com.)

Fortellinger fra andre posisjoner

Fortellinger fra andre posisjoner

Funn i denne doktorgradsavhandlingen viser at brukere av helsetjenestene opplever svært ulike kulturer. Tilbud preget av dialog og respekt lever side om side med mer instrumentelle behandlingsmiljøer.

I doktorgradsavhandlingen "Fortellinger fra andre posisjoner – Med brukererfaring fra psykisk helsefeltet og en gyldig stemme i politikk og kunnskapsdannelse" presenterer forfatter Ragnfrid Kogstad en artikkelserie som berører brukeres erfaringer med de norske helsetjenestene.

Kunnskapsbidraget bygger på respons fra nærmere 1000 informanter, samt omtrent 500 historier om negative og positive pasienterfaringer. Respondentene er rekruttert fra brukerorganisasjonen Mental Helse.

Brukernes negative erfaringer

I avhandlingens første artikkel, "Protecting mental health clients' dignity - the importance of legal control" (Kogstad, 2009), ble det tatt utgangspunkt i de negative historiene - hvorav flere er i åpenbar konflikt med grunnleggende menneskerettigheter. Analysene inkluderer historier fra 335 brukere. Det konkluderes med at brukere av psykisk helsetjeneste opplever krenkelser som henger sammen med deres status og posisjon i systemene.

Det vises til at medisinsk profesjonelle gis skjønnsmessig fullmakt til å ignorere brukernes stemmer, så vel som deres fundamentale menneskerettigheter.

Tommelen opp for dialogiske behandlingskulturer

Den neste artikkelen, "User experiences of different treatment cultures in mental health care" (Kogstad, Ekeland & Hummelvoll, 2011), handler om brukeres erfaringer med ulike behandlingskulturer i psykiatri og psykisk helsearbeid. Totalt 429 informanter har bidratt med sine historier.

Her vises det til positive og negative erfaringer med henholdsvis medisinsk-instrumentelle og psykososialt orienterte tilnærminger, i pasientforløp hvor disse ulike behandlingskulturene er aktuelle alternativer innenfor samme helsetjenestesystem. Resultatene viser klart at psykososiale tilnærminger gir de beste resultatene for brukerne.

Viktig med sosiale nettverk

I artikkelen "Social networks for mental health clients: Resources and solution" (Kogstad, Mönness & Sörensen, 2013), tar forfatterne utgangspunkt i den sterke dokumentasjonen man har på sosial støtte og sosiale nettverks forklaringskraft på trivsel og helse, spesielt for personer med psykiske lidelser. 850 informanter deltok i spørreundersøkelsen.

Den kvantitative analysen viser blant annet en klar positiv sammenheng mellom det å ha tillit til et sosialt nettverk, og å ha tillit til profesjonelle tjenester. Det sosiale nettverket spiller en avgjørende rolle som sosial støtte, som igjen gir bedre forutsetninger for å bearbeide psykiske lidelser.

Positive vendepunktsopplevelser og endringsprosesser

Den siste artikkelen, "In defence of a humanistic approach to mental health care - Recovery processes investigated with help of clients' narratives on turning points and processes of gradual change" (Kogstad, Ekeland & Hummelvoll, 2011), er skrevet på bakgrunn av brukerens positive erfaringer, og har fokus på vendepunkt og endringer.

Materialet er konsentrert rundt 347 historier om positive erfaringer i møtet med hjelpeapparat. Studiet bekrefter funn fra tidligere recovery-forskning, og forteller om brukere som har fått tilbake et fullverdig liv, fått hjelp til å leve med funksjonshindringer, samt fått tilgang til en ny livsorientering som ikke var der tidligere.

Totalt sett

Hovedbudskapet i avhandlingen er at det er behov for gjensidig forståelse og kommunikasjon på tvers av grupper, fagmodeller, erfaringer og lojalitet. Eksperter og andre profesjonelle må bidra til gjensidig og likeverdig dialog, som kanskje det viktigste verktøyet i beskyttelsen av menneskets verdighet.

 

Kilder

Kogstad, R. (2009): Protecting mental health clients' dignity — The importance of legal control. Journal of Law and Psychiatry 32 (6), 383-391.

Kogstad, R.E., Hummelvoll, J.K. & Eriksson, B.G. (2009): User Experiences of Different Treatment Cultures in Mental Health Care. Etihcal Human Psychology and Psychiatry 11 (2), 97-111. 

Kogstad R., Mönness, E. & Sörensen, T. (2013): Social networks for mental health clients: resources and solution. Community Mental Health Journal 49 (1), 95-100. 

Kogstad, R., Ekeland, T.J. & Hummelvoll, J.K. (2011): In Defence of a Humanistic approach to Mental Health Care – Recovery processes investigated with the help of clients’ narratives on turning points and processes of gradual change. Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing 18 (6), 479-486.

Ragnhild Kogstad
  • 1. amanuensis ved Avdeling for folkehelsefag ved Høgsklolen i Hedemark (heter nå Høgskolen i Innlandet) 
  • Forsvarte 28.september 2011 sin avhandling for graden dr.philos. (doctor philosophiae).
  • Leder nå forskningsprosjektet "Recovery-orienterte Grønn-omsorg-tjenester" (ROGCS). Sammen med forskerne, Arild Granerud, Jan Kåre, Bengt Eriksson, Rita Agdal, Mark Hopfenbeck og stipendiat Anne Mari Steigen har hun undersøkt hva som setter i gang bedringsprosesser for brukerne av ulike tiltak i den nasjonale satsningen "Inn på tunet".
Forskning ved Høgskolen i Hedmark

Siden 1998 har forskningsmiljøet ved Høgskolen i Hedemark gjennomført en rekke prosjekter som utforsker psykisk helse og samfunn sett fra ulike perspektiver

De fire perspektivene er:

  • Spesialisthelsetjenesteperspektivet
  • Lokalsamfunnsperspektivet
  • Brukerperspektivet
  • Det metodologiske og forskningsetiske perspektiv

Folkehelse er en felles profil for de tre forskningsområdene Psykisk helse og samfunn, Aktiv livsstil og helse og Kvalitet og samhandling i sykepleie, som alle er tilknyttet Avdeling for folkehelsefag ved Høgskolen i Hedmark.

Kommenter:

Mer om

brukerkunnskap recovery brukermedvirkning høgskolen.i.hedmark doktorgradsavhandlinger

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen