Endret: 26. april 2016
forskning2

Artikkel retter søkelyset mot hvordan personer med egenerfaring kan være viktige bidragsytere i forskning innen psykisk helse. Foto: www.colourbox.com

Deltagerbasert forskning - nyttig for fagfeltet?

Deltagerbasert forskning - nyttig for fagfeltet?

Deltagerbasert forskning kan være et viktig bidrag til myndiggjøring av tjenestebrukerne i psykisk helsearbeid.

I artikkelen 'Deltagerbasert forskning i psykisk helsearbeid - et bidrag til mer "brukbar" kunnskap?' (Borg & Askheim, 2010), berører artikkelforfatterne sentrale begrep som medborgerskap, brukermedvirkning og menneskerettigheter, sett i lys av deltagerbasert forskning. Utgangspunktet er mennesker med psykiske lidelser som ønsker å bidra til ny kunnskap, gjennom mer aktiv involvering i forskningsprosessene

Deltagerbasert forskning

Deltagerbasert forskning, hvor mennesker med brukererfaring er aktive deltakere i forskningsprosessen, har sine røtter fra aksjonsforskningen, hvor formålet er å ha en direkte og umiddelbar påvirkning på forskningsområdet. Forfatterne skiller mellom en nytteorientert og en politisk/ideologisk tilnærming til forskning. Den nytteorienterte tilnærmingen har som mål å legge grunnlaget for konkrete endringer og handlinger, mens den politisk/ideologiske grenen er inspirert av empowerment-strømningene, med fokus på tjenestebrukernes rett til innflytelse over egne tjenestetilbud og livssituasjon. 

Begrunnelser for medforskning

Samfunnsmedlemmer blir gjennom kartlegging og kategorisering definert som friske/syke eller normale/unormale. Dette perspektivet på vitenskapelig kunnskap oppfattes i noen tradisjoner som selve grunnlaget for at man kan si at noen mennesker har psykiske lidelser. Artikkelen viser til at brukermiljøene innen det psykiske helsefeltet har kritisert den tradisjonelle forskningen for å umyndiggjøre personenes egne perspektiver og prioriterte tema. Det dras blant annet paralleller til recovery-forskningen, hvor brukerstemmene har vært helt avgjørende for å få kunnskap om levde erfaringer med psykisk uhelse og om hva som hjelper i vid forstand. Denne forskningen har også bidratt til økt innsikt i maktrelasjonene og -forholdene innenfor helsetjenestene.

Viktig funksjon

Forfatterne mener at personer med egenerfaring må trekkes tyngre inn i kunnskapsutviklingen når man skal bestemme hvilke spørsmål som skal stilles og hvordan forskningsresultatene skal forstås. Man må gå utover den symbolske medvirkningen, og bidra til samarbeidsrelasjoner der personer med brukererfaring inngår i forskningsfellesskapet og får tilgang til ressursene. Ved å bli plassert i en pasient- og brukerrolle mister innbyggerne ofte muligheten til å bidra inn i beslutningsprosesser.

Ikke ukritisk bruk

Samtidig understrekes det at denne formen for forskning ikke må benyttes ukritisk. Det er viktig at man har en bevisst tanke om hvorfor man involverer deltagerne. Forfatterne mener det i det videre arbeidet er avgjørende å få svar på en del sentrale spørsmål, inkludert hva som skal til for å lykkes i et likeverdig forskningssamarbeid. De peker også på at man må få avklart om det faktisk er slik at deltagerbasert forskning bidrar til å endre uheldige, eksisterende praksiser, og om det er slik at kunnskapen man får blir "sannere" og mer hverdagsnær.

 

Artikkelen kan kjøpes fra www.idunn.no

Abonnenter kan lese hele artikkelen her

Kilde:

Borg, M. & Askheim, O.P. (2010): Deltagerbasert forskning i psykisk helsearbeid - et bidrag til mer 'brukbar' kunnskap?. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 7 (2), 100-110.

Forskning ved Høgskolen i Sørøst-Norge

Du kan lese mer om forskningsmiljøet som er omtalt her på temasiden om Høgskolen i Sørøst-Norge på napha.no.

Senter for psykisk helse og rus er et forskningssenter ved Høgskolen i Sørøst-Norge som ønsker å bidra til styrking og utvikling av den nasjonale og internasjonale kunnskapen innen psykisk helse og rus med særlig vekt på fem områder:

  • Personers erfaringer med psykiske helseproblemer og hva som hjelper
  • Person- og kontekstsentrerte tilnærminger og nettverksperspektiv
  • Familie og nettverksperspektiv
  • Helsetjenesteorganisering, utøvelse og effektivitet
  • Aksjonsrettet forskning, særlig brukerinvolvert forskning og handlingsorientert forskningssamarbeid i klinisk praksis

Kommenter:

Mer om

brukermedvirkning.i.forskning inkludering oppsøkende.team vitenskapelige.artikler høgskolen.i.sørøst-norge

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen