Publisert: 26. mai 2014
jarle, bålplassen
BÅLPLASSEN: Brukerne på Energiverket trekker frem bålplassen som viktig, et sted brukere og ansatte kan medvirke sammen. Her er en av de ansatte og ansvarlig for bålplassen, Jarle Føreland, i gang med forberedelser. Foto: Siri Bjaarstad,NAPHA)

-Jeg har lært personalet å drifte bålplassen

-Jeg har lært personalet å drifte bålplassen

Utsagnet over er hentet fra en studie om brukermedvirkning ved aktivitetssenteret Energiverket i Vest-Agder. Hvilken erfaring og opplevelse har brukere og ansatte med brukermedvirkning - og hvordan forstår de begrepet?

 -Brukermedvirkning for Energiverket er jo særdeles viktig mener jeg, for det er jo brukerne som er på denne plassen.

Dette sitatet er hentet fra en studie som ble gjennomført ved Energiverket i 2012 (Kalleberg, 2012), et lavterskeltilbud i Kristiansand kommune for mennesker med rusvansker og psykiske lidelser. Napha har tidligere trukket frem Energiverket som et tilbud med god kvaliet og deltagelse. Denne artikkelen kan en lese her.

Studien ble gjennomført med kvalitative intervjuer og fokusgruppeintervjuer av ansatte og brukere ved Energiverket. Det var to brukere som gjennomførte intervjuene, gjennom metodikken Bruker spør bruker. Informantene hadde enten brukererfaring eller var ansatt. Studien resulterte i rapporten; Hvilken erfaring og opplevelse har brukere og ansatte med brukermedvirkning ved Energiverket?

Brukermedvirkning eller brukerstyring?

På Energiverket er de opptatt av at en ikke kaller noen for brukere, de er deltagere. Dette er et valg de har gjort med bakgrunn i at brukerbegrepet kan oppleves passivt. En deltager er en som medvirker, og begrepet deltagermedvirkning fremheves som mer dekkende.

Samtidig spør forfatteren seg om det finnes et kunstig skille mellom brukermedvirkning og brukerstyring. Han påpeker at det bør være mulig med brukerstyring på noen områder og brukermedvirkning på andre.

Begrepet brukermedvirkning

I Planen for Energiverket ble brukermedvirkning definert som en lovfestet rettighet. En av målsettingen var å sikre kvalitativt gode tilbud og øke brukergruppens innflytelse på eget liv.

Begrepet brukermedvirkning ble i studien oppfattet ulikt blant både brukere og ansatte.  Brukerne trakk frem momenter som det å påvirke, være involvert, være med å bestemme. Ansatte og brukere knyttet til dels begrepet opp til det å bli "sett og hørt". For noen av brukerne var imidlertid brukermedvirkning et ukjent begrep. En formidlet;

-Det blir litt for professorisk de ordene der.

Energiverket er i en prossess hvor de jobber med å definere og utvikle begrepet brukermedvirkning.

Når rollene blir snudd på hodet

Rapporten fant at rammene for brukermedvirkning var gode ved Energiverket. Gjennom intervjuene formidlet brukerne at de ble sett og hørt, og at de var aktører i eget liv. Det å bli tatt på alvor, ble i denne sammenheng trukket frem som viktig.

Noen ganger har brukere en kompetanse de ansatte mangler, og som de derfor kan overføre til personalet. Rollene snus på hodet, og de ansatte må håndtere at det er brukeren som lærer dem noe. Dette kan utfordre deres forståelse av egen rolle.

En deltager beskrev en slik situasjon:

-Jeg har lært personalet å drifte bålplassen, og det er jo en form for medvirkning som er viktig for de ansatte og.

Brukermedvirkning på gruppenivå

Studien fant at de ansatte hadde ulik oppfatning av hvordan brukermedvirkning bør foregå på gruppenivå. Dette omhandlet blant annet hvorvidt alle brukere skal delta, eller om det bør velges brukerrepresentanter. En av de ansatte beskrev sine tanker om dette;

-Noen mennesker tar litt plass og noen tar mye plass, så det at man på en måte kan lytte til alle, på den måten at ikke det er noen som skal bestemme hver gang for å si det sånn.

Hvordan ville Energiverket vært uten brukermedvirkning?

Brukermedvirkning er en vanskelig balansegang. Informantene uttrykte bekymring for overstyring, både fra de ansatte og brukerne, men brukermedvirkningen var noe alle informantene trakk frem som positivt.

En bruker oppsummerte sine tanker om hvordan det ville vært uten brukermedvirkning på Energiverket på denne måten;

-Sånn generelt så hadde jo blitt en slags overstyring på en måte. Da tror jeg at man, spesielt på en sånn plass som dette her kan forverre folks helse rett og slett.

Les rapporten her.

Kilde:

Kalleberg, L. R.(2011). Plan for aktivitetshuset på Tangen. Kristiansand kommune.

Kalleberg, L.R. (2012).Prosjektrapport SV-911: Kunnskapsutvikling på arbeidsplassen. Problemstilling: Hvilken erfaring og opplevelse har brukere og ansatte med brukermedvirkning ved Energiverket? Kristiansand kommune og Universitetet i Agder.

ENERGIVERKETS MÅLSETTING
  • Den enkelte skal kunne redusere rusmisbruk, minske psykiske symptomer, etablere nettverk, stimulere til endringsarbeid eller gi dagen et positivt innhold gjennom å delta i aktiviteter og et godt sosialt fellesskap (Kalleberg, 2011).
  • Deltagerne skal oppleve økt mestring, glede og ha en aktiv rolle i samfunnet.
Nasjonalt temanettverk for brukerkunnskap

Denne rapporten er resultat av ett av i alt 24 utviklingsprosjekter knyttet til Nasjonalt temanettverk for brukerkunnskap. Les mer her.

  • Nasjonalt temanettverk for brukerkunnskap er et treårig prosjekt, drevet av Praxis Sør/Universitet i Agder, på oppdrag fra NAPHA (2011-2013).
  • Forskere, brukere, pårørende og praktikere har i ulike samarbeidskonstellasjoner forsket på tjenestene.
  • Les mer om prosjektene i heftet Brukerkunnskap - i nettverk, forskning og utviklingsarbeid
Bålplassen i Randesund. (Foto: Siri Bjaarstad,NAPHA)

Kommenter:

Mer om

brukermedvirkning brukerkunnskap lavterskeltilbud rusproblem.og.psykisk.lidelse masteroppgaver/hovedoppgaver

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen