Endret: 22. april 2014
bilde prosjekt 2
RAPPORTFORFATTERE FRA SØR: Mariann Jacobsen og Lise Eivindson har begge lang erfaring med å jobbe i bofellesskap. (Foto: Privat.)

Samspill i bofellesskap for mennesker med alvorlige psykiske lidelser

Samspill i bofellesskap for mennesker med alvorlige psykiske lidelser

På hvilken måte kan relasjonen beboere har til ansatte gi økt livskvalitet, opplevelse av god helse og opplevelse av brukermedvirkning?

Dette var fokus i et utviklingsprosjekt som Lise Eivindson og Mariann Jacobsen har utført ved et bofellesskap for mennesker med alvorlige psykiske lidelser i Kristiansand. Artikkelen prosjektet resulterte i har tittelen "Gode relasjoner- kunnskapsutvikling på arbeidsplassen". De to undersøkte blant annet dette:

  • Vil ansattes syn og utøvelse av brukermedvirkning ha innvirkning på relasjonen til den enkelte beboer?
  • Hvordan kan man legge til rette for brukermedvirkning i et bofellesskap for mennesker med alvorlige psykiske lidelser, samtidig som man oppfyller kvalitetskravene fra kommunenes side?

Ikke klart definert

Både Eivindson og Jacobsen jobber ved bofellesskapet de skriver om. Eivindson har jobbet i bofellesskap over flere år, mens Mariann Jacobsen er leder for flere bofellesskap og har vært med å bygge opp og drifte ulike bofellesskap.

De to mener å kunne se mange ulike ideologier i forhold til drift av bofellesskap for mennesker med alvorlige psykiske lidelser.  Kommunen de jobber i har ikke utarbeidet en egen forståelse for begrepet brukermedvirkning, og det blir derfor definert ulikt på de ulike arbeidsstedene i kommunen, ifølge rapporten.

Alle ville bli med

Artikkelforfatterne valgte kvalitativt, individuelt intervju som metode, og ønsket å snakke med så mange som mulig av beboerne. Intervjuene foregikk hjemme hos informantene eller i fellesstua i bofellesskapet.

Beboerne fikk informasjon om intervjuet lang tid i forveien. Alle seks som bodde i bofellesskapet var svært positive til å delta.

Kjemi og respekt

Enkelte av intervjuene foregikk over flere dager, på grunn av at informantene var så syke. Alle beboerne oppga i intervjuene at de syntes det var greit at personalet kom inn til dem. De syntes for øvrig det var trygt og godt at det var nattevakt på huset.

Eivindson og Jacobsen mener å observere at beboerne i større grad våger å ta sine egne avgjørelser når de har en trygg relasjon med en eller flere ansatte. De påpeker at beboere i et bofellesskap bør få velge den primærkontakten som de har best kjemi med, og at ansatte bør respektere beboer når vedkommende for eksempel sier at det ikke passer med rengjøring nå. Det handler om å stole på folk, og ikke bare tro at noen sier nei for å slippe unna gjøremålene.

Å føle seg viktig og nyttig

Feiring av bursdager, høytider, og personellets generelle fokus på å lage stemning i heimen, ble opplevd som positivt av informantene. De ansatte velger å komme på jobb utenom arbeidstid for å feire beboeres bursdag. Man mener det styrker relasjonen mellom personalet og beboere, når beboerne opplever at personalet gjør noe ekstra for dem.

For øvrig prøver personalet hele tiden å finne aktiviteter og gjøremål hvor beboere kan bidra.

Rapportforfatterne peker på betydningen av å likestille seg, og siterer følgende fra Topor og Borg (2007): «Psykiatriske pasienters store problem, når det gjelder identitet, er å bare være en som tar imot. Når mennesker ikke erfarer å være en bidragende part, en som har noe å gi andre, er det en av de mest tærende erfaringer et menneske kan gjøre.»

Totalt sett opplevde rapportforfatterne det som positivt å intervjue beboerne på denne måten, det ga mye nyttig kunnskap. Og de ønsker å videreføre erfaringene, med å ha en lignende samtale med beboerne hvert år.

Holdninger endres med kunnskap

Rapportforfatterne skriver at man i bofellesskapet etter hvert har evnet å ha fokus på brukermedvirkning. Mens de ansattes rapporter i starten var mye preget av det som var negativt (f. eks. trusler og utagerende atferd), ble negativ atferd analysert mer etter hvert som de ansatte fikk mer kunnskap.

Et kurs i terapeutisk mestring av vold (TMV) ble nevnt som en faktor som ga økt kompetanse blant de ansatte.

Se rapporten.

Se intervjuguide.

Nasjonalt temanettverk for brukerkunnskap

Mariann Jacobsen og Lise Eivindsons rapport er fra ett av 24 utviklingsprosjekter knyttet til Nasjonalt temanettverk for brukerkunnskap. Les mer her.

  • Nasjonalt temanettverk for brukerkunnskap var et treårig prosjekt, drevet av Praxis Sør/Universitet i Agder, på oppdrag fra NAPHA (2011-2013).
  • Et overordnet mål med prosjektet har vært å heve kvaliteten i lokalbasert psykisk helsearbeid og rusomsorg ved hjelp av brukerkunnskap.
  • Forskere, brukere, pårørende og praktikere i ulike samarbeidskonstellasjoner forsket på tjenestene.
  • Last ned og les mer om temanettverket prosjektene i heftet Brukerkunnskap - i nettverk, forskning og utviklingsarbeid, utgitt av NAPHA i 2013.

Kommenter:

Mer om

bolig brukere.med.omfattende.tjenestebehov relasjon brukerkunnskap prosjektrapporter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen