Publisert: 04. august 2014
PIC_2153

BRUKERSTYRT: Det åpner seg nye landskaper når brukerstyrte tjenester nå er et faktum på en rekke områder på psykisk helsefeltet. (Foto: Odd Volden)

Brukerstyrte psykisk helsetjenester like effektive som de fagstyrte?

Brukerstyrte psykisk helsetjenester like effektive som de fagstyrte?

Brukerstyrte psykisk helsetjenester rapporterer like positive resultater for sine brukere som tradisjonelle tjenester. Slik konkluderte en gruppe forskere som i 2009 gjennomgikk 29 internasjonale studier på området.

-Kan brukerstyrte psykisk helse-tjenester være like effektive (som fagstyrte tjenester)?

Spørsmålene som stilles av forskerne bak kunnskapsoppsummeringen Can Consumer-Led Mental Health Services be Equally Effective? An Integrative Review of CLMH Services in High-Income Countries er oppsiktsvekkende. I alle fall med hvis vi tar utgangspunkt i norske forhold.

Både en mulighet og en realitet

Selv om honnørordene lenge har vært mange, er det vel få som i fullt alvor har sett for seg at brukerstyrte psykisk helsetjenester over det meste av fjøla kan være en mulighet? Et og annet dagsenter...joda. Noen senger på et DPS...ok. Personlige ombud...er ikke det noe som bare svenskene og PIO-senteret i Oslo holder på med, da? Bruk av KOR-skjemaer noen steder...sikkert fint. Men som et prinsipp? Som regel, og ikke som unntak? 

Vel, noen av oss har nok tenkt tanken og drømt drømmen. Men derfra til å se dette som noe som kan komme til å realiseres, i nær framtid; det er en solid vekker!

Denne kunnskapsoppsummeringen fra 2010 som tar for seg brukerstyrte tjenester i høyinntekstland viser imidlertid at brukerstyring av en rekke ulike tjenester ikke bare er en mulighet på flere områder enn vi tradisjonelt forestiller oss i Norge; det er også mange steder for lengst en realitet.

Bakgrunn

I løpet av de siste to tiårene har recoverybevegelsen søkt å myndiggjøre mennesker med egenerfaring med psykiske lidelser til å øke sin aktivitet i, og kontroll over, psykisk helse-tjenestene, skriver forfatterne. Brukerinvolvering er nå etablert som offentlig politikk i mange land. Denne ideologien har sin opprinnelse i likemannsarbeid og selvhjelpstankegang. 

Forfatterne påpeker at brukernes bidrag så tidlig som i 1989 ble anerkjent på nasjonalt nivå i USA. Forestillingen om at brukerne kunne delta og gi nyttige tjenester til andre mennesker var basert på flere ideer: 

  • Brukerne kan kanskje bedre identifisere eller forstå problemene knyttet til psykisk uhelse, og derfor bidra substansielt på grunn av personlige erfaringer
  • Brukerne kan lettere oppmuntre til tjenestebruk
  • Brukerne kan bidra til endringer i holdninger til psykiske lidelser  

I tilegg til dette, peker forfatterne også på at man har innsett at brukernes deltakelse i tjenesteproduksjonen gir en unik mulighet for sysselsetting for mennesker med psykiske lidelser.

Forfatterne trekker også fram at formell evaluering av brukerstyrte tjenester har økt, særlig på 2000-tallet, med en rekke studier ved hjelp av et bredt spekter av studiedesign, intervensjoner og utfall. 

Hva er "brukere"?

I denne artikkelen er "brukere" definert som "personer med psykiske lidelser som identifiserer seg som sådan, og som har brukt psykisk helsetjenester."

Det er en viktig påminnelse. Min erfaring er at mange fagfolk til og fra prøver å devaluere brukerperspektivet gjennom fraser som "jeg har da også gjort meg mine erfaringer i livet", "vi er alle brukere av ett eller annet", og så videre.

Den todelte definisjonen over inneholder et objektivt inklusjonskriterium - man må ha brukt psykisk helsetjenester - og et subjektivt inklusjonskriterium - man må velge å tone flagg. Definisjonen vil derfor være nyttig også for andre formål enn forskning. 

Tre hovedkategorier av brukerstyrte tjenester

Forskerne bak kunnskapsoppsummeringen deler de brukerstyrte tjenestene inn i tre kategorier:

Frittstående brukerstyrte foretak, brukerstyrte tjenester som innslag i tradisjonelle psykisk helse-tjenester (partnerskap), og brukerinvovering i  tradisjonelle psykisk helse-tjenester.

Hvordan defineres en "brukerstyrt tjeneste", og hvilke eksempler har vi på slike tjenester?

Forskerne svarer slik:

A consumer-led or consumer-run service can be defined as a service that is planned,
administered, delivered or evaluated by a consumer group, based on needs defined by the consumer group. It is also referred to in the literature as a peer-run, user-led, or selfhelp
service. They differ from consumer-participation in that consumers are the primary service providers.

Potential services include case management, peer-support, peerspecialists
(trained peer-supporters), inpatient hostels or crisis respite, advocacy, assessment/interview, education, research, auditing, funding or advisors in public policy.

Hva har forskerne gjort?

Forskerne har søkt etter studier fra 1980 og fremover. Studiene har tilfredsstilt forhåndsoppsatte kriterier for å bli inkludert i den aktuelle oppsummeringen. Alle de 29 studiene som ble godkjent, er foretatt i høyinntektsland. Hensikten med oppsummeringen har vært å sammenlikne brukerstyrte psykisk helsetjenester med tradisjonelt drevne tjenester. 

Hva har forskerne funnet?

Forskernes konklusjon er at brukerstyrte tjenester rapporterer like positive resultater for sine brukere som tradisjonelle tjenester. Dette gjelder spesielt for praktiske resultater som sysselsetting og bolig, og for reduksjon av sykehusinnleggelser. Dermed reduseres også tjenestenes kostnader

Brukerinvolvering i tjenestene ser videre ut til å gi jobbmuligheter for mennesker med brukererfaring, og er samlet sett gunstig både for erfaringskonsulentene og tjenestene.

Begrensninger

Selv om brukerstyring virker, er det ikke til å komme utenom at barrierer som underfinansiering fortsetter å begrense bruken og evalueringen av brukerstyrte tjenester, fremholder forskerne. De fortsetter: For fremtidige studier blir det viktig å arbeide med mer presise definisjoner og å inkludere mer recovery-orienterte resultatmål. 

Drøfting

I innledningen pekte jeg på at det er oppsiktsvekkende og forfriskende å møte denne kunnskapsoppsummeringen. Det er kanskje symptomatisk for den norske oss-selv-nok-holdningen - som forøvrig preger brukermiljøene like sterkt som fagmiljøene - at en artikkel som dette fremdeles ikke har vært en øyeåpner både for folk og felt, fire år etter den ble publisert. 

Samtidig går det an å forstå at brukerperspektivet kan oppleves som vanskelig å håndtere, både for fag og erfaring, når det blir så nærgående (for fagfolk) og så forpliktende (for brukerbevegelsen).

Men for nok en gang å leke litt med brobyggingsmetaforen til erfaringskompetanse.no: Man bygger vel ikke bruer for at folk skal møtes midt på brua og utveksle synspunkter, for så å snu og gå hjem igjen? Er ikke hensikten med å bygge bruer primært at folk skal gå over dem? Skal ikke folk gå over bruene i begge retninger?

Utfordring for det norske feltet

Det er derfor grunn til å utfordre både Mental Helse, direktoratet, utdanningsinstitusjonene, profesjonsorganisasjonene, erfaringskompetanse.no og NAPHA:

Skal vi ikke snart begynne å adressere elefanten i rommet? Brukerbevegelsen i andre land nøyer seg ikke lenger med å medvirke til fagstyrte tjenester; de designer, produserer og leverer selv.

Dersom det samme skal skje i Norge, betyr det at langt flere av oss i den norske brukerbevegelsen må gå over brua og inn på de tradisjonelle tjenesteyternes område. Det betyr antakelig også, om ikke tjenestene skal overbefolkes, at noen tjenesteytere, i hvert fall metaforisk, må gå den andre veien, noe som i praksis formodentlig vil bety at veksten i antall tradisjonelle fagutøvere vil flate ut. 

Anbefaling

Denne kunnskapsoppsummeringen bør finnes på alle pensumlister på feltet. Den bør leses grundig av alle som arbeider på feltet. Den inneholder langt mer substansiell informasjon enn jeg har kunnet redegjøre for i denne artikkelen, ikke minst når det kommer til hvordan ulike brukerstyrte tjenester kommer ut på ulike områder, sammenliknet med fagstyrte tjenester

Resultatene i de enkelte av de 29 artiklene som gjennomgås, er satt opp i oversiktlige tabeller. Disse kan derfor enkelt brukes, neste gang den kommunale psykisk helseplanen skal revideres, eller i det løpende arbeidet med tjenesteutvikling og tjenestedesign. 

Sammen med en annen stor kunnskapsoppsummering - om erfaringskonsulenter - omtalt på psykiskhelsearbeid.no her, danner oppsummeringen om brukerstyrte tjenester en oppdatert plattform også for det norske brukerperspektivet. Det blir spennende å se hvordan disse forskningsrapportene blir brukt i våre miljøer.

Min oppfordring er i hvert fall klar: Les og del!

Kunnskapsoppsummering

Kunnskapsoppsummeringen som er omtalt:

Community Ment Health J (2011) 47:252–266

Can Consumer-Led Mental Health Services be Equally Effective?
An Integrative Review of CLMH Services in High-Income
Countries

Carolyn Doughty • Samson Tse

Published online: 29 May 2010

Kommenter:

Mer om

brukeransettelser organisering.av.tjenester brukermedvirkning kunnskapsoversikter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen