Publisert: 02. juli 2014.   Endret: 31. august 2015
Kultursensitivitet  Kautokeino

VIKTIGE KULTURFORSKJELLER: Psykiske helsearbeidere bør være bevisst den ulike kulturbakgrunnen i sitt møte med samiske brukere. Foto: Rakel Gaup

Kultursensitivitet i psykisk helsearbeid

Kultursensitivitet i psykisk helsearbeid

Kommunepsykologene Anne Lene Turi og Margrethe Bals påpeker viktigheten av å anerkjenne kulturell bakgrunn i møte med samisk kultur, for å unngå en relasjon full av blindflekker.

8.- 9. april 2014 arrangerte NAPHA regional nettverkssamling for psykologer ansatt i nord-norske kommuner. Samlingen foregikk i Tromsø.

Der snakket blant annet Anne Lene Turi og Margrethe Bals, som jobber som kommunepsykologer i Kautokeino kommune og i SANKS, om betydningen av å anerkjenne at det finnes kulturelle og kontekstuelle forskjeller mellom den norske og den samiske befolkningen. De påpekte at disse forskjellene har betydning for psykisk helsearbeid, og at det er viktig å vite at ulike kulturelle brilleglass kan gi ulik tolkning av ett og samme fenomen.

Per Halvorsen, nettredaktør i Norsk Psykologforening, var til stede på samlingen, og har omtalt foredraget.

Viktig med innsikt i kulturelle føringer

Turi og Bals fortalte at mange mennesker med røtter i samisk kultur bærer med seg sorg etter tap av kulturarv og kunnskaper. De viste også til eksempler på hvordan historiske traumer kan påvirke mennesker i møte med offentlig helsevesen.  Særlig psykologer i de nordlige landsdelene og trøndelagsfylkene bør - i følge foredragsholderne - ha innsikt i kulturelle betingelser som kan prege møter med personer som har samisk bakgrunn.

Historiske traumer

Begrepet "Historiske traumer" innbefatter:

  • Kollektive, komplekse traumer opplevd av en gruppe
  • Gjennom flere generasjoner; etterkommere identifiserer seg med forfedres opplevelser
  • Både historiske og pågående
  • Ikke enkelthendelser, men gjentatte hendelser over tid

Hendelsene er videre karakterisert ved at:

  • Mange personer opplevde hendelsene og ble påvirket negativt
  • Hendelsene fører til kollektivt stress og sorgreaksjoner i samtiden
  • Hendelsene er utført av noen som kommer utenfra, med en intensjon om å skade/ødelegge/utrydde

(Bals og Turi, 2014)

Fornorskningssår

Psykologiske skadevirkninger, som henger sammen med historiske traumer og/eller fornorskingsprosessen den samiske befolkningen har vært gjennom, kan samles under begrepet "fornorskningssår":

  • Ubehagelige minner fra internattiden
  • Når man gang på gang må forklare til folk at man er same, selv om man ikke kan snakke samisk
  • Må tåle å bli latterliggjort, og lese landsdelsaviser fulle av samehets
  • Sorg over å ha mistet språket
  • Ubevisste eller bevisste psykologiske skadevirkninger
  • Usikker eller tapt identitet
  • En følelse av mindreverdighet
  • Tap av kultur og kunnskaper - sorg
  • Erfaringer med ulike typer diskriminering
  • Vanskelig forhold til
    myndigheter og offentlige hjelpeinstanser
  • Taushet og tabu om vold, rusmisbruk og seksuelle krenkelser – nødvendig for selvbeskyttelse?

(Bals og Turi, 2014)

Ikke ordentlig same?

Fornorskningsprosessen kan altså gi mange og belastende utslag. Man kan føle at man ikke er en god nok same, og kan oppleve liten eller manglende støtte, både fra andre samer og fra majoritetssamfunnet.

Utsagn som at «du er ikke same, selv om du selv tror du er det», eller «du får kalle deg same, men du blir aldri helt en del av oss», kan være noe av det du opplever. Folk kan ha en følelse av mindreverdighet, av ikkeå  være ”ordentlig” eller ”hel”, og ikke føle seg akseptert av andre.

Å bli kalt en «lappjævel» kan oppleves som at man i alle fall er noe. Det å ta tilbake sin samiske identitet kan bli et livslangt prosjekt, som mange ikke våger å starte på uten sterk støtte fra familie, venner og samfunn for øvrig.

Tradisjonell kunnskap

Tradisjonell, samisk kunnskap har lavere status enn storsamfunnets kunnskapssystem, og det er ikke vanlig å snakke om tradisjonelle verdier og tradisjonell kunnskap i møte med personer fra storsamfunnet. Noen eksempler på tradisjonell, samisk kunnskap, som man kan unngå å snakke om pga. mindreverdighetsfølelse er:

  • Åndelighet
  • Tradisjonell helbredelse
  • Gjengangere
  • Drømmetydning

Mange har en opplevelse av at tradisjonelle verdier og levemåter er tapt eller har mistet status. Samtidig har man ikke lært noe som kan erstatte det tapte, og det er vanlig å skamme seg over at man ikke klarer å tilpasse seg eller finne seg til rette i norsk, svensk, finsk eller russisk kontekst.

Internalisert rasisme?

Bevisst eller ubevisst kan samer ha tilegnet seg en opplevelse av å være mindreverdige mennesker. Ikke bare kan man ha en dyp sorg over å ha mistet en kunnskapstradisjon og tilhørighet. Man kan også ha en generell følelse av skam over sin samiske etnisitet, og en skam knyttet til samenes måter å leve, tenke og uttrykke seg på. Kanskje preges man av en forventning om, eller redsel for, å bli sett ned på av andre.

Enkelte kjenner ubehag eller skam når samiske saker skal fremmes, for eksempel å kreve et likeverdig helsetilbud for samer og ikke-samer. Aktivisme eller politisk/fagpolitisk arbeid blir skambelagt.

Mange har erfaringer med ulike typer diskriminering, både åpen og skjult, og med fysisk og psykisk trakassering og krenkelse.  Det kan dreie seg om uttalte fordommer, eller mer usynlig/forkledd rasisme i ulike sammenhenger:

  • Samene som skattesnytere og de som alltid skal kreve erstatning?
  • Rasisme som pakkes inn i en mer politisk korrekt pakke
  • Rasistiske holdninger forkledd som humor, vitser/revynummer, stereotypier
  • Rasistiske holdninger forkledd som fakta/vitenskap/politiske budskap - ”Jeg er ikke rasist, men forskning viser jo faktisk at landområder er nedbeitet på Finnmarksvidda”
  • Bagatellisering

Internalisert rasisme eller mangel på kunnskap gjør at mange samer opplever å bli diskriminert av sine egne. For eksempel kan de få høre at samer som ikke er "ekte" eller 100 % samiske, ikke har like rettigheter til å uttale seg om samiske forhold som de ”ekte” samene.

Annen sykdomsforståelse

Bals og Turi fortalte at det er forskjell mellom norsk og tradisjonell samisk sykdomsforståelse. Det er en vanlig sosial norm blant samer å være diskré, både på egne og familiens vegne. Dette medfører at man ikke er vant å løse opp i et problem ved å snakke om det - man klarer seg selv. Det kan være tabu å snakke om psykiske vansker, vold, rusmisbruk, seksuelle krenkelser, sykdommer og familieliv. Man ønsker å beskytte seg selv eller sine, og det kan være sterke lojalitetsbånd til familien og stedet familien kommer fra.

Bals og Turi beskriver også kulturforskjeller i barneoppdragelser, hvor den samiske kulturen har færre rutiner og faste regler enn den norske. Barna oppmuntres til sterk selvstendighet og autonomi på godt og ondt.

Videre understrekes betydningen den åndelige dimensjonen har for tradisjonell samisk kultur. Åndeligheten er preget av kristendom, læstadianisme, krefter i naturen, ånder og tanken om at det bør strebes etter balanse i universet og naturen.

Videre lesing

Du finner hele innlegget «Må anerkjenne kulturelle forskjeller» på napha.no, og innlegget «Advarer mot blindflekker i møte med samisk kultur» av Per Halvorsen på sidene til NPF. Foredraget til Turi og Bals finner du her. 

I Sagat, som er en norskspråklig samisk avis utgitt i Finnmark, kan du lese artikkelen «To samiske psykologer om behandling av samer – Kulturbakgrunn viktig» av Oddgeir Johansen.

Les også artikkelene:

 

 

PSYKOLOG-SAMLING I TROMSØ
SANKS - Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern

SANKS har distriktspsykiatriske funksjoner i opptaksområdet for Midt-Finnmark og nasjonale kompetansesenterfunksjoner innen psykisk helsevern for den samiske befolkningen i hele Norge. Anne Lene Turi og Margrethe Bals jobber både i kommunehelsetjenesten i Kautokeino og i Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern (SANKS).

Riddu Riddu - Internasjonal urfolksfestival

Kommenter:

Mer om

behandling.i.psykisk.helsearbeid minoriteter foredrag psykologer.i.kommunene

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen