Nyere forskning fra Uni Research Helse viser at forventninger om å være i jobb er viktigere for arbeidsdeltagelse enn symptomer på psykiske helseplager.
TANKENE HAR BETYDNING: Tanker om jobb påvirker arbeidsdeltagelse (Illustrasjonsfoto: colourbox.com).
TANKENE HAR BETYDNING: Tanker om jobb påvirker arbeidsdeltagelse (Illustrasjonsfoto: colourbox.com).
Forsker Camilla Løvvik (FOTO: privat)
- Jeg er veldig opptatt av at alle mennesker skal få muligheten til å delta i arbeidslivet, sier forsker Camilla Løvvik i et intervju med NAPHA.
Hun holder på med en doktorgrad om arbeid og psykisk helse, og har sammen med andre forskere publisert to artikler som handler om forståelse av sykdom, og om forventninger til arbeid.
Forståelse av sykdom er knyttet til forventninger om jobb
I artikkelen "Association Between Illness Perceptions and Return-to-Work Expectations in Workers with Common Mental Health Symptoms", finner forskerne at forståelsesmodeller for sykdom er knyttet til forventninger om å komme tilbake i jobb.
-Vi har alle med oss en slags modell for å forstå sykdom eller plager, også når det gjelder psykiske helseplager. Særlig dette med å tenke at plagene er alvorlige eller kommer til å ha alvorlige konsekvenser, har svært mye å si for forventningene til å komme ut i jobb, sier Løvvik.
I studien har 1193 mennesker som oppgir at psykiske helseproblemer påvirker arbeidsdeltagelse, svart på spørreskjemaer om forståelser av psykiske helseplager.
- Funnene i denne studien viser at forståelsesmodell eller tanker om psykiske helseplager var viktigere for forventninger enn faktisk symptomnivå hos deltagerne. Det å tenke at de psykiske plagene ville ha mange og alvorlige konsekvenser, betydde altså mer for forventningene enn hvor mye angst og/eller depresjon deltagerne hadde, forteller forskeren.
Forventninger viktigere enn symptomer
Løvvik mener at det er nødvendig å være bevisst på at forventninger om å komme tilbake i jobb etter sykdom påvirker hvorvidt arbeidsdeltagelse oppnås etter ikke.
I artikkelen "Expections and illness perceptions as predictors of benefit recipiency among workers with connom mental disorders: secondary analysis from a randomised controlled trial" finner forskerne at faktiske helseplager er mindre viktige enn tankene om det.
-For mennesker som strever med å være i jobb, på grunn av vanlige psykiske helseplager som angst og depresjon, finner vi at forventningene om å komme tilbake i arbeid har større betydning enn faktisk symptomnivå, sier Løvvik.
Informantene er spurt om sine egne forventninger til videre arbeidsliv.
Vonde erfaringer tas med videre
Løvvik mener noe av forklaringen på dette er at tidligere vonde erfaringer fra arbeidslivet kan føre til negative forventinger senere. Dette aspektet tror hun er sentralt å adressere, for å utvikle et godt tjenestetilbud innen arbeid og psykisk helse.
- Arbeidslivet er en stor del av voksenlivet. Det som skjer der danner erfaringer. Dersom dette er negative erfaringer, vil det påvirke om du tror du komme tilbake i jobb eller ikke etter en periode med sykefravær, fortsetter Løvvik. - Derfor er det viktig å ta dette med i betraktningen.
Jobb kan være et fristed
Begge artiklene tar utgangspunkt i informanter som ble rekruttert gjennom NAV-tiltaket Senter for jobbmestring. Mennesker med lettere psykiske helseproblemer, som angst og depresjon, tilbys kognitiv terapi, parallelt med et fokus på å finne eller beholde arbeid.
- Jeg synes folk bør få muligheten til å gjøre nye erfaringer, slik at de kan bygge opp andre forventinger. Det er jo ofte på jobb vi får gode venner, og kanskje treffer en kjæreste, sier Løvvik.
Hun ser på arbeidsplassen som et potensielt fristed. Et sted å være fri fra det å være syk. Og hun mener at alle som ønsker dette må få muligheten til å jobbe.
- Det er mange som er ekskludert fra fellesskapet, det er det verste, sier hun engasjert.
Gradert sykemelding ikke nok
Løvvik håper at forskningen kan bidra til å bygge ennå bedre tilbud til mennesker som faller ut av arbeidslivet på grunn av lettere psykiske helseplager. Og hun har noen tanker om hva som skal til:
- Basert på våre resultater, som viser at forventninger er viktigere enn faktiske helseplager, mener jeg at gradert sykemelding alene i mange tilfeller ikke er nok. Det må være tett kontakt med arbeidsgiver, slik at gode opplevelser kan skapes, og forventninger endres, mener Løvvik.
Arbeid viktig for et godt liv
Hun er i gang med videre forskning på temaet, og skal blant annet publisere en artikkel om psykososialt arbeidsmiljø, som også inngår som en del av doktorgraden.
- Arbeid er en verdifull komponent for å ha et godt liv, avslutter Løvvik.
Les også: Senter for jobbmestring får flere i jobb
Kilder:
Løvvik, C., Øverland, S., Hysing, M., Broadbent, E. & Reme, S. E. (2014). Association between illness perceptions and return-to-work expectations in workers with common mental health symptoms. Journal of occupational rehabilitation, side 160-70.
Løvvik, C., Shaw, W., Øverland, S. & Reme, S.E. (2014). Expectations and illness perceptions as predictors of benefit recipiency among workers with common mental disorders: secondary analysis from a randomised controlled trial. BMJ Open
Intervju med Camilla Løvvik, 22. mai, 2014
Forsker Camilla Løvvik (FOTO: privat)
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?