Publisert: 26. juni 2014.   Endret: 21. november 2019
Trond Asmussen

TROND ASMUSSEN, prosjektleder for Rask psykisk helsehjelp i NAPHA, under samlingen i Oslo 16.-17. juni. FOTO: Roald Lund Fleiner/NAPHA.

Nasjonal nettverkssamling for «Rask Psykisk Helsehjelp» 2014

Nasjonal nettverkssamling for «Rask Psykisk Helsehjelp» 2014

16.- og 17.juni arrangerte NAPHA i samarbeid med Norsk forening for kognitiv terapi, NFKT, den første av fire samlinger i 2014 for pilotkommunene i Rask Psykisk Helsehjelp. Her er en oppsummering, hvor du også kan lese alle foredragene.

Målgruppen var deltakerne i 16 pilotkommuner som omfattes av Helsedirektoratets tilskuddsordning for rask psykisk helsehjelp.

Tidlig intervensjon og forebygging

Da de 16 pilotkommunene var samlet i Oslo i to dager sto tidlig intervensjon og forebygging sentralt, i tillegg til jobbfokusert terapi og veiledet selvhjelp. Elin Fjerstad og Torkil Berge holdt foredrag og arrangerte gruppearbeid rundt dette.

Foredraget Fjerstad og Berge holdt første dag het «Energityvene». Det handlet om smerter, utmattelse og sykdom i hverdagen, om sammensatte lidelser som at mennesker med somatiske sykdommer ofte også har angst og depresjon, og hvordan man møter dette.

Jobb som tema fra første time

Betydningen av å ta opp jobb som tema fra første time med nye pasienter, og ha en systematisk tilnærming for å hjelpe pasienter til å beholde tilknytning til arbeidslivet, var sentralt på andre dag av samlingen. 

Fjerstad og Berge tok også opp viktigheten av at vi møter mennesker med depresjon både somatisk og psykisk, med en biopsykososial tilnærming. Viktige stikkord her kan være å ta utgangspunkt i menneskers psykologiske grunnbehov som tilhørighet (tilknytning), kompetanse (mestringstro) og autonomi (selvbestemmelse og indre motivasjon).

Selvhjelpsverktøy

Videre handlet det om å gi pasienter selvhjelpsverktøy som kan gi dem kompetanse og selvkontroll i hverdagen deres, etter pasientenes egne ønsker og verdier. Samt betydningen av et støttende og oppmuntrende miljø.

Gruppearbeid var innbakt i alle foredragene til Fjerstad og Berge begge dager. Se for øvrig programmet for dagene.

Dag to hadde med erfaringer fra:

ACT-satsingen v/Gaute Strand, faglig rådgiver, NAPHA.

Egil Halleland, prosjektleder i Modum kommune, avsluttet dagen med «Erfaringer fra en pilot - Modum kommune», som handlet om implementering og utvikling av «Rask psykisk helsehjelp».

Du finner alle foredragene nederst i artikkelen.

Gode resultater

Gun-Mette Røsand fra Helsedirektoratet innledet samlingen med å fortelle om foreløpige resultater fra satsingen, og om hovedmålene med den.

Røsand viste til gode resultater ut fra rapporteringene for fjoråret fra landets 12
første «Rask psykisk helsehjelp»-pilotkommuner
. Hun fortalte at «Rask psykisk helsehjelp» har stor etterspørsel, godt samarbeid med fastleger, blir godt mottatt i kommunene og gir mindre pågang til distriktspsykiatriske sentre (DPS) noen steder.

-«Rask psykisk helsehjelp» skal gjøre tilgjengelig for folk den behandlingen som finnes, sa  Røsand.

Totalt har 17 kommuner i Norge fått tilskudd til å være piloter pr juni 2014. Moss kommune starter opp i 2015.

Nettverkssamlingene for pilotene

Asmussen mener at nettverkssamlingene er en viktig arena for faglig refleksjon, utvikling og som en inspirasjonskilde til å videreutvikle det lokale arbeidet. Samlingene anses derfor som en viktig del av tilskuddsordningen, og er sentrale med tanke på videre utvikling av Rask psykisk helsehjelp. Samlingene bidrar også til at tilbudene i Norge følger nasjonale retningslinjer, og er mest mulig ensartet. Det er et mål å gi et mest mulig likt tilbud i kommunene. Samtidig er det nødvendig å gjøre lokale tilpasninger i organiseringen.

I år startet fire nye kommuner med «Rask psykisk helsehjelp»: Sarpsborg, Kristiansand, Sandnes og Oslo kommune bydel Stovner. En femte, Moss, starter opp i 2015.

Les også på napha.no:

Les også:

Samlinger for Rask Psykisk Helsehjelp 2014

Napha bistår Helsedirektoratet med en oppfølging av pilotkommunene i prosjektperioden i faglig samarbeid med Norsk forening for kognitiv terapi, NFKT.  

  • Oppdraget fra Helsedirektoratet innebærer å holde samlinger og følge opp implementering og utvikling av «Rask psykisk helsehjelp» i landets 16 pilotkommuner.
  • Regionale nettverkssamlinger 2014:
  • 10.-11. september regional samling for kull Midt- Norge /Vestlandet på Gardermoen
  • 17.-18. september regional samling for kull Østlandet/Sørlandet på Gardermoen
  • Nasjonale nettverkssamlinger 2014:
  • 16.-17. juni, felles samling, Oslo
  • 1.-2. desember, felles samling, Trondheim
Rask psykisk helsehjelp

Rask psykisk helsehjelp er et gratis lavterskeltilbud for personer over 18 med lettere til moderate problemer som angst eller depresjon, evt. med søvnproblemer i tillegg.

  • Tilbudet krever ikke henvisning fra lege eller annen behandler.
  • Angst og depresjon en vesentlig årsak til sykefravær og redusert livskvalitet. For de som er i jobb, blir et viktig mål å styrke arbeidsevnen og forhindre langtidsfravær.
  • Rask psykisk helsehjelp bygger på den britiske modellen IAPT, og er et behandlingstilbud som baserer seg på veiledet selvhjelp og kognitiv terapi som en veldokumentert behandlingsmetode for psykiske lidelser.
  • Norsk forening for kognitiv terapi NFKT er gitt oppdraget å lære opp og sertifisere terapeutene i Rask psykisk helsehjelp.
  • Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag å bidra med forskning/ evaluering av prosjektet.
  • Les mer om «Rask psykisk helsehjelp» på egen temaside om dette på NAPHAs kunnskapsbase psykiskhelsearbeid.no
Angst og depresjon årsak til uførhet
  • Hver femte arbeidstaker i Norge kommer til å ha utfordringer med den psykiske helsen i løpet av livet.
  • Angst og depresjon er en vesentlig årsak til redusert livskvalitet, sykefravær og årsak til uførhet.
  • Dette vil kunne forebygges gjennom bedre og mer tilgjengelig behandling. 

         (Kilde: FHI 2009:8,  2011:1)

Resultat fra IAPT i England

Etter 3 fullfinansierte år:

  • Over en million mennesker har begynt i behandling, 680.000 har fullført
  • 45% er blitt frisk, 65% opplever vesentlig forbedring av sin psykiske helse.
  • Over 45.000 har gjennom IAPT gått fra sykemelding og trygd til arbeid
  • Nær 4.000 nye behandlere er utdannet
  • En grunnleggende omlegging av behandlingstilbudet for barn og unge er initiert

Rapporten finner du her.

Kommenter:

Mer om

behandling.i.psykisk.helsearbeid kompetanseutvikling rask.psykisk.helsehjelp foredrag folkehelse helsefremming.og.forebygging

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen