Publisert: 02. oktober 2014
barn som holder rundt voksen

BEKYMRINGER: Mange barn som har foreldre med utfordringer bærer på bekymringer for familien. Gjennom SMIL grupper lærte flere av barna at det ikke er de som skal passe på foreldrene, men foreldrene som skal passe på barna (Illfoto: colourbox.com) .

SMIL-grupper har gitt mange barn mindre følelse av skyld

SMIL-grupper har gitt mange barn mindre følelse av skyld

Blant barna som hadde deltatt i SMIL-grupper, fortalte mange om en hverdag hvor de både føler seg mindre alene med egne vansker og opplever mindre skyldfølelse knyttet til foreldrenes vansker.

SINTEF gjennomførte nylig, på oppdrag av Oslo Universitetssykehus HF, en evaluering av prosjektet Styrket Mestring i Livet (SMIL). Dette er et prosjekt initiert av Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring. Hovedsakelig har det vært Lærings- og mestringssentrene og kommunene som har tilbudt SMIL-grupper.

På tidspunktet evalueringen ble foretatt - september 2013 - hadde omkring 280 barn deltatt i SMIL grupper. Gjennom evalueringen ble det gjort intervjuer med arrangører, gruppeledere og brukerrepresentanter knyttet til SMIL på de ulike stedene, samt dybdeintervjuer med barn, unge og foreldre til barn som har deltatt i SMIL-grupper.

Også foreldrene involveres

SMIL er et psykopedagogisk, gruppebasert tilbud, hvor hovedformålet er å bidra til styrking av barnas evne til å forstå og mestre sin egen hverdag. Slik håper man å forebygge at barna selv skal utvikle psykiske problemer. Tilbudet involverer også barnas foreldre, noe som skiller SMIL fra en del lignende tiltak.

Tilbudet er primært tilpasset barn i alderen 8-12 år, som har foreldre med psykiske og/eller rusrelaterte helseutfordringer. Enkelte steder er også barn av foreldre med somatiske sykdommer inkludert. SMIL gir i tillegg noe tilbud til ungdommer.

Høy grad av gjennomføring

De fleste barna som begynner i SMIL-grupper, blir kjent med tilbudet gjennom helsesøster på skolen eller i kommunale familietjenester. Omkring 90 prosent av barna som starter i gruppene fullfører.

Godt forarbeid med barnas foreldre før oppstart av gruppene ble trukket frem som en viktig faktor for å hindre frafall.

Å treffe andre barn i lignende situasjon viktig

De barna som har deltatt i gruppene var meget fornøyde, ifølge både de som hadde jobbet med prosjektet og foreldrene. Særlig det å treffe andre i lignende situasjon ble trukket frem som viktig for barna. Dette hadde blant annet lettet bekymringene de kjente på for foreldrene sine og familiesituasjonen, samt bidratt til økt åpenhet i hjemmet. Et av barna beskrev sine tanker rundt dette på følgende måte;

Nå skjønner jeg at det ikke er jeg som skal passe på mamma, men det er mamma som skal passe på meg.

Skapte mer åpenhet

Når barna og de unge ble spurt om de ville anbefalt gruppen til en venn eller bekjent som var i lignende situasjoner, svarte alle ja. Dette kan sees som en indikasjon på at de opplevede gruppene som nyttige.

Særlig hadde det å oppleve at en ikke er alene, og at en ikke er skyld i foreldrenes vansker vært viktig. Flere av barna hadde også blitt mer åpne ovenfor andre, utenfor familien, om hvordan de hadde det, og hadde delt tanker og følelser med flere enn tidligere.

Forstod barnas situasjon bedre

Foreldrene som ble intervjuet, opplevde i stor grad også tilbudet som viktig eller svært viktig for deres barn. Også de trakk frem at tilbudet hadde gitt dem følelse av å ikke være så alene, samt at de opplevde å ha mindre dårlig samvittighet. De hadde følt seg sett og hørt i perioden de hadde vært med i prosjektet.

Rapporten trekker i tillegg frem at foreldrene som hadde deltatt i prosjektet hadde fått et økt fokus på barnets perspektiv, og at foreldresamarbeidet i prosjektet hadde fungert meget bra.

Lojalitetsutfordringer

Det trekkes imidlertid frem som en stor utfordring at det ofte er bare en av foreldrene som involverer seg i gruppen, og at dette som oftest er den foresatte som ikke har egne, definerte vansker. Det å få med begge foreldrene fremheves i rapporten som en utfordring.

Barnas lojalitet til den av foreldrene som ikke deltar, kan være et hinder. En opplevelse av manglende støtte fra en eller begge foreldre når det gjaldt deltakelse i tiltaket, førte til at noen av barna ikke åpnet seg så mye i gruppene.  

Kompetanseløft i fagmiljøene

Det å ha vært med å arrangere SMIL-grupper, ga i seg selv et kompetanseløft på temaet "Barn som pårørende", både for de som hadde organisert tilbudet, for de som ledet gruppene og for brukerrepresentantene. Dette opplevde også økt kompetanse på prosjektstyring, og på samhandling med andre tjenester.

Noen trakk også frem at andre, som ikke hadde vært direkte involvert i prosjektet, hadde fått et økt fokus på barn som pårørende. Det påpekes imidlertid at det er for tidlig å si noe om de eventuelle positive ringvirkningene prosjektet har gitt for kompetansen til andre fagmiljøer rundt målgruppen, og det fremheves i rapporten at det er behov for forankring av tilbudet. I stor grad besto tilbudet av ildsjeler, og mye av arbeidet hvilte på enkeltpersoner. Rapporten trekker frem at dette blant annet kan tyde på manglende ressurser, noe som kan omhandle for svak forankring i ledelsen.

De som har ansvaret for gruppene, er ansvarlige for den faglige kvaliteten i gruppetilbudet. I rapporten anbefales det at en i større grad bør sikre veiledning av kursledere, for å sikre den faglige forsvarligheten av tilbudet. En fastsatt avtale med spesialist for veiledning foreslås.

Brukerrepresentantene ga håp

Det er et sentralt poeng i SMIL, at brukerrepresentanter som selv har hatt en oppvekst med rus og/eller psykiske vansker som en utfordring hos en eller begge foreldrene, skal ha en aktiv rolle. En rekke brukerorganisasjoner var med i utviklingen av SMIL-prosjektet, men har etter dette i liten grad vært deltagende. I prosjektet er det en målsetting at to brukerrepresentanter skal være med i hver gruppe. Disse ble i stor grad rekruttert gjennom andre kanaler enn brukerorganisasjonene, som blant annet bekjentskap.

Både de som har organisert tilbudet, deltagerne i SMIL-grupper og foreldre, formidlet gjennom studien at brukerrepresentantene stort sett fungerte meget bra i opplegget rundt SMIL, og at brukerne har en sentral rolle for å få prosjektet til å fungere. Særlig deres deling av egne erfaringer ble trukket frem som viktig, de var med å gi deltagerne håp.

Kilde:

Theisen, Ole Magnus og Ådnanes, Marian (2014): Evaluering av SMIL- Styrket Mestring i Livet- et gruppetilbud for barn og ungdom som har foreldre med psykiske og/ eller rusrelaterte helseutfordringer. SINTEF teknologi og samfunn.

 

SMIL ble første gang omtalt på psykiskhelsearbeid.no i 2011: SMIL, gruppetilbud for barn med psykisk syke eller rusmiddelavhengige foreldre

 

 

 

Kommenter:

Mer om

barn.som.pårørende familie.-.og.nettverksarbeid læring.og.mestring evalueringer

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen