Publisert: 16. oktober 2014
jente på tavla

MANGE SLITER: Men flere jenter enn gutter med barnevernserfaring klarer å fullføre videregående, ifølge NOVA-rapporten. (Ill.foto: www.colourbox.com)

Tøft å bli voksen for barnevernsbarn

Tøft å bli voksen for barnevernsbarn

Barn og unge med erfaring fra barnevernet strever generelt mer på skolen enn andre barn og fullfører oftere ikke videregående opplæring.

De har også ofte andre vansker de tar med seg inn i voksenlivet. Det slår en ny NOVA-rapport fast. Les den her

Mens 80 prosent av elevene fullførte videregående opplæring, totalt sett, klarte bare 40 prosent av barna som hadde mottatt tiltak fra barnevernet det samme, ifølge rapporten.

De som ikke fullfører videregående skole, har en forhøyet risiko for å være utenfor arbeidslivet senere i livet, noe som igjen påvirker den enkeltes hverdag.

Økt risiko

Barna med barnevernserfaring har levd i en vanskelig situasjon. De har vært utsatt for omsorgssvikt, vold og/ eller overgrep, hatt atferdsproblemer eller mottatt tiltak fra barnevernet av andre grunner.

Disse barna har en forhøyet risiko for psykiske vansker og andre utfordringer i livet. De har vært utsatt for en risiko som påvirker dem både før, under og etter at de har mottatt tiltak fra barnevernet.

Mer inntekt, mindre sosialhjelp

Rapporten bruker indikatorene utdanningsnivå, inntekt, arbeidsledighet og sosialhjelp for å analysere overgangen til voksenlivet for de unge med erfaring fra barnevernet.

Basert på disse hadde 23,7 prosent av de unge med barnevernserfaring hatt det man kunne betegne som en "god" overgang til voksenlivet i 2005, mens det samme gjaldt for 42,2 prosent i 2009.

Den store endringen i positiv retning hang i høy grad sammen med indikatoren inntekt. De unge hadde fått høyere inntekt, og færre hadde mottatt sosialhjelp.

Også positiv utvikling i kontrollgruppen

Den positive utviklingen fra 2005 til 2009 må sees i sammenheng med hvordan tallene har endret seg for sammenligningsutvalget når det gjelder overgangen til voksenlivet. Også der har det vært en positiv utvikling, basert på de samme indikatorene.

Økningen i antall personer som klarte overgangen godt i denne gruppen, var på 25 prosent. Det var altså noe høyere enn for de unge som hadde vært i behov av tiltak gjennom barnevernet.

Gruppene som slet mest

De som strevde mest, var de som mottok tiltak på bakgrunn av egne utfordringer, som store atferdsvansker og rusproblemer, samt de med funksjonsnedsettelser.

Disse har hatt langvarige belastninger, og det kan være mer utfordrende å skape en stabil situasjon for dem enn for andre, både i barnevernet og fra andre tjenester.

Kjønn og innvandrerbakgrunn påvirker

Flere unge kvinner enn menn hadde hatt en positiv overgang til voksenlivet. Den største kjønnsforskjellen så en i forhold til høyere utdanning, hvor flere kvinner enn menn gjennomførte.

De unge voksne med innvandrerbakgrunn greide generelt overgangen til voksenlivet bedre enn de norske barna med barnevernerfaring. Dette settes i sammenheng med at en større andel av de norske barna fikk oppfølging fra barnevernet med bakgrunn i egne utfordringer, som omfattende atferdsvansker og rusproblemer.

Innvandrerbarna mottok i større grad tiltak som hadde bakgrunn i foreldrenes situasjon og/ eller utfordringer.

Behov for samarbeid på tvers

Ettervernstiltak fra barnevernet kan bidra til å gi mange unge en enklere overgang til voksenlivet, og er et av kjennetegnene en kan se hos de som har greid overgangen til voksenlivet bra.

I rapporten anbefaler man samtidig at en for å kunne møte denne gruppen unge på en best mulig måte, må utvikle gode modeller for tverrfaglig og tverretatlig samarbeid.

Barn og unge med en oppvekst av en slik art at det er behov for tiltak i regi av barnevernet, har med seg belastninger, og en kan ikke forvente at alle greier overgangen til voksenlivet like godt som ungdom med andre livsbetingelser.

Noen klarer den imidlertid godt, og for mange av dem er det mer på tross av, enn på grunn av oppfølgingen de har fått.

Kilde:

Backe- Hansen, E., Madsen,C.,Kristofersen,L.B. og Hvinden,B. (2014) Barnevern i Norge 1990-2010, en longitudinell studie. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, NOVA Rapport 9/2014.

Aktuelt
  • Forskningsresultater fra prosjektet «Barnevern i Norge 1990-2010» ble presentert av NOVA nylig.
  • Omkring 170 000 personer i alderen 0- 43 år var inkludert i prosjektet.
  • Alle hadde tiltak fra barnevernet i perioden 1990- 2010.
  • Rapporten ble omtalt på napha.no i september 2014, i artikkelen "Bedre for barnevernsbarn- men ikke bra nok."
  • Se resultatene av den longitudinelle studien i NOVA-rapporten "Barnevern i Norge 1990- 2010".

Kommenter:

Mer om

barn.og.unge barn.som.pårørende forskningsrapporter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen