Endret: 04. november 2014
Damer i Kautokeino

ENGASJEMENT I KAUTOKEINO: Solbjørg Valio, Pirkko-Liisa Hoffren og Marit Bals kjører ofte lange avstander når de jobber med brukere. (FOTO: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA.)

Psykisk helsearbeid på tre språk

Psykisk helsearbeid på tre språk

De har spennende gjøremål i Kautokeino kommune og føler at de tilbyr brukerne god hjelp. Men det er ikke bare derfor Solbjørg, Pirkko-Liisa og Marit trives på jobb.

Hun serverer tørket reinkjøtt, den gamle damen foran oss. På veggene vitner mange fotografier om et fantastisk liv. En staselig reineier. Kvinner med barn i samekofter. Rein som løper. Nå har hun blitt over åtti, og livet begynner å si fra. Det har vært en sterk depresjon.

Med åra kom behovet for hjelpen fra kommunenes psykisk helsearbeidere.

Problemer stenges inne

-Hun der er nesten som en mor for meg. Hun ordner det meste, smiler den gamle humoristisk og nikker mot Solbjørg Valio, som er psykiatrisk sykepleier.

Valio forteller at problemer helst skal holdes innen for husets fire vegger i mange samiske familier.

-For mange av er det helt avgjørende å ha noen utenfor familien å snakke med, sier hun.

Hun trygger den gamle kvinnen. Hjelper til med å gjøre dagene forutsigbare. Det har hjulpet. Smilet er oftere å se nå.

-De som trenger hjelp fra oss kan kontakte oss direkte. Ofte får de hjelp samme dag, sier Valio.

Utfyller hverandre

Rundt 85 prosent av innbyggerne i Kautokeino er samisktalende. Det bor også en del finner her, og etnisk norske. Da er det kjekt at de tre som jobber i psykiatritjenesten behersker tre språk.

Valio og Marit Bals har spesialkompetanse på det samiske. Bals kommer fra en reindriftsfamilie. Valio er også same, av bofast bondeslekt. Mens Pirkko-Liisa Hoffren er finsk. Det er også et stort pluss å ha henne i tjenesten.

-Mange finner bor i Kautokeino, riksgrensen er bare fire mil unna. Jeg synes det er flott å jobbe her, sier Hoffren, før hun forsvinner ut i vinterdagen for å gi en bruker dosett og en samtale.

Tålmodighet og respekt

I en kommune som dette, der en del av brukerne må foreholde seg til årstidene og reindrifta, er det egne utfordringer.

-Vi må respektere at de kanskje er på fjellet når de egentlig skulle vært nede og møtt oss. Det kan være reinflytting og -slakting. Da er det ikke noe annet å gjøre enn å vente. Vi har ikke snøscooter og firehjuling, sier Valio.

Tro på skjebnebestemt sykdom

Det er også annen kunnskap som er viktig når man har samiske brukere. For eksempel har mange en annen sykdomsforståelse enn den typisk norske.

-De tror sykdom kan være skjebnebestemt, noe som er ment å være slik. Troen på ganding, at noen kan kaste ondskap og sykdom på en, er også fremdeles høyst levende.

-Da er det viktig å møte dem med respekt, samtidig som man gir god hjelp, sier Bals, som er ergoterapeut og nå tar master i psykisk helsearbeid ved Universitetet i Tromsø – på akkurat dette temaet.

Når livet blir uforutsigbart

For tiden er det forandringer på gang i samekulturen.

-Man blir presset til å slakte deler av reinflokken, det er for mye rein i forhold til næringsgrunnlag. Dette fører til at unge som har planlagt et liv innen reindrift ikke får muligheten til det.

-For noen er det da vanskelig å finne sin plass. Dette kan føre til psykiske problemer, sier Bals.

Fikk pris for sitt engasjement

Solbjørg Valio har jobbet mye med å profilere den psykiske helsetjenesten i Kautokeino, eller psykiatritjenesten, som de selv kaller det her. Og for tre år siden fikk hun en pris av Norsk Sykepleieforbund, avdeling Finnmark. De kåret henne til årets sykepleier i fylket.

-Jeg ble nesten flau da. Vi er flere som har jobbet sammen her i kommunen, som fortjener den prisen, sier Valio selv.

Inviterer innbyggerne på foredrag

Hun forteller at det er mye skam forbundet med å slite psykisk i den samiske kulturen.

-Vi jobber bevisst med å gjøre det mer akseptert. Vi har for eksempel jobbet mye med Verdensdagen for psykisk helse. Da har vi hatt arrangementer med spennende foredrag, blant annet, der personer med psykiske lidelser selv har fortalt om erfaringer. Foredragene har vært åpne for alle. Også i skolen har vi hatt arrangementer for elevene.

De har også etablert en kafé, for brukere som sliter med rus og den psykiske helsa. Den er åpen hver onsdag.

-Kafeen er gull verdt. Det er mange ensomme her, som setter stor pris på å få komme og møte andre, sier Valio.

Kommunepsykolog og SANKS på laget

Som utdannet seg til psykiatrisk sykepleier først i voksen alder, etter å ha vært hjemme med åtte barn.

-Jeg trives godt på jobb. Vi har kommunepsykolog vegg i vegg og et godt samarbeid med kommuneledelsen og spesialisthelsetjenesten. Jeg har aldri opplevd ikke å bli hørt av kommunen. Det gode samarbeidet vi har med Samisk nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsevern og rus (SANKS) betyr også mye, sier hun.

De kan alltid ta en telefon, om det er noe.

Ny kunnskap og gode kolleger

Når man bor så langt unna andre fagmiljøer, er det også viktig med kurs og kompetanseutvikling.

-Vi har vært heldige, og har fått en del av dette, fortsetter Valio. Før hun slår fast at det er nyttig for de tre kollegaene å ha hverandre. De jobber tett sammen om brukerne.

-Vi har en spennende jobb og trives sammen. Oppstår det vanskelige situasjoner, bruker vi hverandre som ventil.

Rus og psykisk helse

Når det gjelder brukere som også sliter med rus, samarbeider de tre psykisk helsearbeiderne med kommunens ruskonsulent.

-Det er også et nyttig samarbeid. Mange av våre brukere har rusproblemer, og da hjelper vi dem på lik linje med andre, sier Valio.

-Hva med de etnisk norske, hvilke problemer ser man hos dem?

Det er ikke en noe merkbar forskjell på problematikk der. De sliter ofte med mye av det samme som de andre, slår den psykiatriske sykepleieren fast.  

Ungdom drikker mindre nå

Kautokeino har en høyere arbeidsledighet enn gjennomsnittskommunen. Men det er mindre alkohol blant ungdommen nå enn før, ifølge Marit Bals.

-Trenden heller mer mot råning/bilkjøring. Rånekulturen er på vei tilbake, med edru ungdommer i bilen, forteller hun.

Over halvparten av innbyggerne i Kautokeino er under 30 år. Stedet har videregående skole og en samisk høgskole med et rikt utvalg av fag.

- Mange som finner seg en kjæreste i reindrifta, og da blir de her. Trenden er at kvinnene tar utdanning, mens mennene er i reindrifta, sier Bals.

  • Kommunepsykologene (to stykker, begge i 50 prosent stilling) jobber bredt med psykisk helsearbeid i kommunen. Ingen av dem var dessverre til stede da NAPHA var på besøk.
Kautokeino kommune:
  • Norges største i areal. Er like stor som fylkene Oslo, Østfold og Akershus til sammen.
  • Over halvparten av innbyggerne er under 30 år. Andelen eldre over 66 år er under halvparten av landsgjennomsnittet.
  • Har i underkant av 3 000 innbyggere.
  • 85 prosent av innbyggerne i Kautokeino er samisktalende, og en av tre jobber med reindrift.

 Kilde: Thon Hotels og visitnorway.com

Kommenter:

Mer om

behandling.i.psykisk.helsearbeid minoriteter praksiseksempler

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen