Endret: 17. november 2015
malin nesvoll

TØFF OG ÅPEN OSLOJENTE: -Rask psykisk helsehjelp tilbudet kan ikke bare slutte nå. Å få denne hjelpen er det beste som kunne hendt meg, sier Malin Nesvoll. (FOTO: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA).

-Vi må være åpne om at vi sliter psykisk

-Vi må være åpne om at vi sliter psykisk

Malin Nesvoll (25) fikk hjelp fra RPH slik at hun kunne ta overvinne panikkangsten. Nå oppfordrer hun myndighetene til å etablere et raskt og effektivt psykisk behandlingstilbud for alle, uansett bosted.

-Det er de unge som skal drive dette landet videre, og de må vi ta vare på. Mange sliter med psykiske problemer som de gjemmer. Fasade er viktig mange steder, og jeg er redd et stort antall ungdommer brenner seg ut før de blir voksne, sier Nesvoll, som bor på Frogner i Oslo.

Selv satt hun en dag og følte på et behov for å fortelle omgivelsene at hun, jenta som gikk på Westerdals og så ut til å ha alt klart, slet med panikkangst.

Mange strever uten å få hjelp

-Da jeg la ut på Facebook at livet mitt slett ikke var så vellykket som det virket som, fikk jeg massiv respons. Mange fortalte at de selv sliter med angst eller bekymring, og jeg fikk en følelse av at betroelsen min hjalp mange. Flere oppdaget kanskje at det ikke er så farlig å være åpen om at man sliter, men heller helt nødvendig, for å komme seg videre, sier Nesvoll.

Hun tror at mange strever psykisk uten å få hjelp, og synes det skulle eksistert lavterskel psykisk helsehjelp landet rundt.

Lav terskel, trengs ikke henvisning

-Tar man tak i problemene før de utvikler seg, kan man spare den enkelte for store lidelser og samfunnet for masse penger. Selv er jeg heldig som har fått god hjelp fra Oslo kommune og pilotprosjektet Rask Psykisk Helsehjelp (RPH) til å takle panikkangsten min. Det er trist å tenke på at mange ikke har denne muligheten, slår hun fast.

Det var fastlegen som fortalte Nesvoll om RPH. Hun fikk fortalt at det bare var å ringe dit selv, at terskelen for å få hjelp var lav og at henvisning ikke var nødvendig.

Tilbudet er basert på kognitiv terapi, som tar tak i pasientens egne ressurser. Pasienten lærer helt håndfaste strategier for å komme seg ut av den negative spiralen.

Les mer:

Tok på maske

-Smellen kom våren 2014, rett etter at jeg hadde levert bacheloroppgaven min på Westerdals. Jeg gikk tekstforfatter, som er et prestisjestudie, og følte at vi alle skulle være så perfekte. Det handlet ikke bare om å levere faglig, mye dreide seg også om fasade, å være morsom, vellykket og alt det der.

Jeg hadde en følelse av at jeg måtte ta på meg en maske da jeg gikk inn i klasserommet, forteller 25-åringen.

Hun var ferdig med oppgaven, hadde også fått seg jobb, og alt så perfekt ut.

Ville takle angsten selv

-Panikkangsten kom svært uventet, med sterke fysiske symptomer. Det kjentes som om brystkassen min eksploderte innover, imploderte. Jeg fikk ikke puste, skalv ukontrollert, hjertet slo i vill fart, og jeg kastet opp. Samtidig som tanken slo meg at det kunne være noe galt med hjertet mitt, skjønte jeg at det måtte være psykisk. For jeg var så redd, forteller Nesvoll.

Panikkangsten var ille, men Nesvoll bestemte seg for å takle den. Tidenes sommer lå jo foran henne, hun hadde planlagt spennende reiser og gjøremål. Hun hadde også hatt noe lignende året før, men blitt bra igjen. Dette skulle hun fikse.

Ble stadig verre

-Men det endte opp med å bli den verste sommeren av alle, med mange panikkangst-anfall. Til slutt hadde jeg vel angst for å få panikkangst og begynte å isolere meg. Jeg unngikk situasjoner der angsten kunne komme, sluttet å gå på kino, var mindre sammen med vennene mine og ble veldig redd for å ta tabletter eller drikke alkohol. Jeg prøvde å holde meg i ro, for å unngå nye anfall, forteller hun.

Hun var også redd for å legge seg, fordi det fikk henne til å kjenne på alle de rare følelsene i kroppen. Hun måtte ligge på siden, ellers hørte hun at hjertet slo så høyt.

Ble ikke møtt ut fra behovet

Legen henviste henne til en psykiater, uten at det hjalp.

-Alt jeg ønsket var at noen kunne forsikre meg om at det var mulig å gjøre noe med dette, at det ville ordne seg. Men psykiateren møtte meg ikke på den måten.

Fikk høre om konkrete redskaper

Da fastlegen fortalte henne om RPH, ringte hun dem. Frogner er ett av de 16 stedene i Norge der prosjektet pågår nå.  

- Allerede i telefonen følte jeg at noe var annerledes, at dette ville bli bra. Jeg ble ikke møtt av en telefonsvarer eller noen som bare satte meg over, men av Ingunn Hagen. Hun tok seg god tid, og fortalte meg at det fins gode redskaper for å takle panikkangst, forteller Malin.

På jobbsøkerfronten igjen

Etter få dager fikk hun time hos Hagen, og nå har de to hatt åtte samtaler, i løpet av fem måneder.  

-Jeg har fått det så mye bedre, og har ikke hatt panikkangst på et par måneder. Jeg er også ute på jobbsøkerfronten igjen, forteller Nesvoll. Hun har lært at angsten kanskje ikke forsvinner for godt, men at hun kan takle den.

Er trygg på å klare det

-Ingunn har forklart meg mekanismer bak panikkangst og hva jeg selv kan gjøre for å håndtere den når den kommer. Gradvis har jeg eksponert meg for ubehagelige situasjoner jeg vet kan utløse angsten, og det har gått fint. Ingunn har ganske enkelt gjort meg trygg på at jeg skal klare det, sier Nesvoll.

Som nå er sosial igjen, reiser, og gjør det hun gjorde før hun ble dårlig. Panikkangst-anfallene har ikke kontrollen lenger.  

-Rask Psykisk Helsehjelp- tilbudet kan ikke bare slutte nå. Jeg synes det bør bygges ut over hele landet, og være for alle aldersgrupper. Å få denne hjelpen er det beste som kunne hendt meg, sier Malin Nesvoll.

Kommenter:

Mer om

rask.psykisk.helsehjelp lavterskeltilbud god.hjelp.i.et.brukerperspektiv brukererfaringer psykologer.i.kommunene reportasjer

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen