Fra politikk til praktisk pårørendearbeid

Oppdatert: 10. juni 2015
2365943 hammer

FORESLÅR LOVENDRING: -Helsetilsynet har i flere saker påpekt at manglende innhenting av informasjon fra pårørende kan innebære at helsetjenesten ikke har handlet faglig forsvarlig, påpeker artikkelforfattteren, Alice Kjellevold.

FORESLÅR LOVENDRING: -Helseti...

Fra politikk til praktisk pårørendearbeid

-Rettslig regulering bør tas i bruk for å virkeliggjøre myndighetenes mål om et bedre tilbud og styrking av rettighetene til pårørende innen psykisk helsefeltet.

Det mener Alice Kjellevold, førsteamanuensis, dr. juris ved Stavanger Universitetssykehus.

-De fleste enhetene innen spesialisthelsetjenesten har nå barneansvarlig personell. Hvorfor er ikke kommunene pålagt det samme? spør Kjellevold, som  holdt innlegget «Lovverkets muligheter og begrensninger»  på  LPPs Pårørendekonferanse i mars 2015.

Pårørendekunnskapen er anerkjent, men hvordan er det i praksis?

Hun peker på at kunnskapsgrunnlaget for å anerkjenne pårørendekunnskap i utforming av god helsehjelp, og for å tilrettelegge for avlastning og støtte er godt nok, og i tråd med myndighetenes føringer.

Likevel kan det se ut til at lovregulering må til for at pårørende skal bli møtt i tråd med myndighetenes mål.

Lovregulering endrer praksis

-Lovverket er et av flere virkemidler som kan tas i bruk om vi har til hensikt å styrke pårørendetilbudet, slår hun fast. Kjellevold viser til erfaringene med å tydeliggjøre ansvaret for informasjon og oppfølging av barn som er pårørende i Helsepersonelloven og Spesialisthelsetjenesteloven. Lovendringene førte til avgjørende endringer i tjenestene.

Myndighetene har som mål å bedre pårørendes situasjon. Avlastning, støtte- og veiledningstjenester, innflytelse på hjelpetilbudet, samt anerkjennelse av pårørendekompetanse er noe av innholdet i de politiske føringene. Det kommer blant annet frem i Stortingsmelding 29.

Ikke nok med føringer i veiledere

I veilederen for lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne, Sammen om mestring, konkretiseres føringene om en styrket pårørenderolle på denne måten: «Pårørende er en ressurs og bør møtes som en samarbeidspartner ut fra den rollen de innehar, samtidig som de trenger oppmerksomhet og omtanke fra tjenesteapparatet. Noen pårørende har behov for konkret oppfølging eller egne tjenester».

Å angi tydelige føringer i veiledere er et viktig signal, men ikke nok, sier Kjellevold.

Lovverkets muligheter

Hun har konkrete forslag til justeringer av lovverket, som vil kunne ha stor innflytelse på pårørendes situasjon.

-Pårørende bør få rett til begrenset informasjon, ut over retten til generell informasjon som i dag, også når pasienten ikke samtykker. I tillegg til pårørendes rett til informasjon må kommunen- og spesialisthelsetjenestenes plikt til å gi informasjon tydeliggjøres, slår hun fast.

Et eksempel er at pårørende får informasjon om utskrivning og permisjoner. Andre forslag til lovendringer er å pålegge kommunen plikt til å tilby pårørende råd, veiledning og opplæring.

-Pårørendes rett til støttetiltak som avlastningsordninger, samt økonomiske stønads- og permisjonsordninger kunne også vært lovfestet, mener Kjellevold.

Pårørendekontakt bidrar til forsvarlighet

Å lovfeste helsepersonells plikt til å innhente informasjon fra pårørende kan være med på å styrke brukerens rettigheter, og bidra til faglig forsvarlighet. Helsepersonell er ofte i situasjoner der en må vurdere om en gir forsvarlig helsehjelp, om en ikke tar kontakt med pårørende. Deres erfaringer og synspunkt på brukers behov for helsehjelp kan være avgjørende.

-Helsetilsynet har i flere saker påpekt at manglende innhenting av informasjon fra pårørende kan innebære at helsetjenesten ikke har handlet faglig forsvarlig, påpeker Kjellevold.

Foreslår innsatsstyrt finansiering

For øvrig tror hun at kompetanseheving må til, både i utdanningsinstitusjoner og i fagfeltet.

-Det er behov for ledelsesforankring, med endring av rutiner og kulturer. Innsatsstyrt finansiering er et annet sentralt virkemiddel som bør tas i bruk. Innføring av økte satser for refusjon for pårørendesamtaler i spesialisthelsetjeneste vil kunne være en pådriver for å virkeliggjøre intensjonene om et godt pårørendetilbud.

 

Kommenter:

Mer om

familie.-.og.nettverksarbeid pårørende informasjon foredrag

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen