Det var en gang en PHRINS

Oppdatert: 07. desember 2015
Mjelde og Vardehaug

VERDIEN AV DET SOM IKKE SÅ LETT KAN TELLES: Ja, dette er noe av det vi ønsker å oppnå med tilskuddsmidlene, bekrefter avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Anette Mjelde(t.h.) og sikter til PHRINS-prosjektets sluttrapport, som her blir presentert av Marit Vardehaug (t.v.).  (FOTO Gretha Evensen, NAPHA)

VERDIEN AV DET SOM IKKE SÅ LE...

Det var en gang en PHRINS

Betydningen av å fortelle og lytte til hverandres historier var tema for det tredje Tranøyseminaret, som samler fagfolk, brukerorganisasjoner, politikere, kompetansemiljø og representanter for myndighetene. Det handler om likeverdighet i tjenestene, og gode møter mellom folk.

Den menneskelige faktor er det viktigste av alt i møtet med den andre. Det er Marit Vardehaug som legger vekt på dette poenget når hun på Tranøyseminaret 17.-18. juni presenterer evalueringsrapporten for PHRINS-prosjektet (Psykisk helse og rus i Nord-Salten). 

Det treårige PHRINS-prosjektet sprang ut fra et ønske om å sette likeverdige tjenester for den samiske befolkningen i fokus. Helsedirektoratet bidro med tilskuddsmidler.

-Men, det er ikke så enkelt å få fram den menneskelige faktor i rapportering til myndighetene. Vi oppfatter at det som kan telles har høy verdi. Vi har derfor lurt på om vi skal telle møter, tilbakelagte kilometer, eller antall hjemmebesøk, sier hun.

Historiefortelleren

Innslag med fortellerkunstneren Eirin Edvardsen danner en rød tråd gjennom seminarprogrammet på Tranøy. Edvardsen framhever den muntlige historiefortellingens verdi, både ved å gi innspill på de faglige innleggene og ved å fortelle eventyr. Slik bidrar hun til assosiasjoner og faglig refleksjon på en uvant, men imponerende effektiv måte.

Samhandlingskultur

I PHRINS-prosjektet har fagfolk i Steigen, Tysfjord og Hamarøy, sammen med Salten DPS bygd en samhandlingskultur basert på respekt for hverandre, og hverandres historier.

-Det har vært vår måte å nå målet om helhetlige og lett tilgjengelige tjenester til befolkninga vår. Vi har vært modig nok til å holde fast på at gode møter mellom mennesker er grunnlaget for god hjelp. Tranøyseminarene har også vært en viktig del av den kulturbygginga, sier Vardehaug.

Hva skal rapporteres

Underveis har prosjektgruppen vært usikre på om de som har bevilget tilskuddsmidlene (Fylkesmannen og Helsedirektoratet) vil verdsette det de har fått til, og om de vil like prosjektets prioriteringer og rapportering.

-Det vi har hatt fokus på, passer ikke nødvendigvis inn i de fine begrepene myndighetene gjerne ber oss rapportere på, mener Vardehaug.

-Pasientforløp, pasientflyt og innovasjon oppfattes ofte som suksesskriterier og viktige begreper i prosjektrapportering, suplerer Olav Eldøen.

Eldøen er leder for Barne- og Ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Indre Salten (BUPIS), som har vært en viktig bidragsyter i PHRINS-prosjektet og i arrangementskomiteen for Tranøyseminaret.

Får støtte fra myndigheter og ressursmiljøer

Men, tvert i mot, vi som er tilstede som representanter fra Helsedirektoratet, Fylkesmannen i Nordland, KS, og NAPHA reflekterer over fremlegget av rapporten og bifaller det prosjektgruppen har fått til av samhandlingskultur, basert på samtidige tjenester og felles fagutvikling.

Vekting av det gode møtet mellom fagfolk, og den enkelte fagpersons møte med bruker sees på som suksessfaktorer ved prosjektet. 

-Ja, dette er noe av det vi ønsker å oppnå med tilskuddsmidlene, selv om vi noen ganger bruker et språk som virker fremmedgjørende, bekrefter Anette Mjelde, avdelingsdirektør i Avdeling psykisk helse og rus i Helsedirektoratet.

Måling kan være ok

Prosjektets fokus på kulturutfordringer knyttet til den betydelige andelen av samer i kommunene fremheves også som en klar suksessfaktor, blant annet av rådgiver hos Fylkesmannen i Nordland, Sita Grepp. Gruppen gir samtidig innspill på at brukernes fornøydhet med tjenestene med fordel kan måles, og at ikke alle former for målinger er en motsetning til individuell tilpasning og fokus på kvalitet foran kvantitet.

Samer i minoritet

Tiltak knyttet til særlige utfordringer i minoritetsbefolkningen har vært gjennomgående tema i prosjektet, og har stor plass på årets seminar.

Rådsmedlem i Sametinget, Henrik Olsen, minner om særlige helseutfordringer  i de samiske miljøene, og oppfordrer myndigheter til å ta hensyn til det, blant annet når det gjøres utredninger  og  lages planer.

-Samer er lik resten av befolkninga, men de må forholde seg til et hjelpeapparat som er bygget opp på et annet språk og annen kultur, hevder Olsen.

Han berømmer samtidig PHRINS-prosjektet for å ha i varetatt hensynet til minoritetsbefolkningen i området.

Kulturelle forskjeller

Fagfolk fra Arran museum og SANKS holder flere innlegg på seminaret. Blant annet setter Anne Kalstad Mikkelsen fra Arran museum fokus på konsekvenser av fornorskningen som samer i vårt land har vært utsatt for. Elisabeth Gerhardsen, psykologspesialist i SANKS har et innlegg som utdyper kulturelle forskjeller mellom nordmenn og samer, blant annet knyttet til familiestruktur, og de konsekvensene det har for hvordan vi forstår overgrep og traumer.

  • Les mer i NAPHAs kunnskapsbase om Meahcceterapiija (utmarksterapi), en type tiltak tilrettelagt for målgruppen samiske familier, noe også Tove Laiti, enhetsleder ved familieavdelingen ved SANKS holdt innlegg om på Tranøyseminaret.

Hvor vi plasserer hverandre

Bildene og historiene vi har med oss inn i møtet med brukeren får betydning.

Trond Aarre (leder ved Nordfjord psykiatrisenter), som deltok på Tanøyseminaret for tredje gang, holdt et innlegg om konsekvensene av at vi til enhver tid klassifiserer hverandre. Han pekte på viktigheten av de historiene vi forteller til hverandre om våre pasienter, eller brukere, og hvor lite som skal til for at historiene, eller klassifiseringen bidrar til at folk blir møtt positivt.

Forforståelsens kraft

Det samme poenget blir fremhevet i en sesjon ledet av Olav Eldøen, BUPIS, Fauske. Helsesøster Aid Bredal Olsen, Hamarøy og Kenneth Sandbakk og Erik Svendsen, begge psykisk helsearbeidere i Steigen kommune forteller historier som har gjort inntrykk fra egen praksis. Ved å reflektere over virksomme elementer i møter med brukere, lyktes det innlederne å få frem betydningen av vår forforståelse, relasjonens verdi, og viktigheten av å lytte til brukers egen historie.

Tranøy                                                                                         Tranøy (FOTO: Gretha Helen Evensen) 

RÅDSMEDLEM I SAMETINGET Henrik Olsen berømmer PHRINS-prosjektet for å ivareta hensynet til samenes særlige helseutfordringer. FOTO Gretha Evensen, NAPHA

Kommenter:

Mer om

samhandling relasjon minoriteter reportasjer

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen