Ruspasienter og rusbrukere i rehabilitering har gjennom årene vært vant til å stå sist i køen når rettigheter og goder fordeles. Boligkøen har vært et klassisk eksempel i så måte. Noe som fortsatt bekreftes når NIBR på bestilling fra helseministeren legger frem rapporten Rus og bolig (2015).

Oppsummert er konklusjonen i rapporten: Er du boligløs når du kommmer inn til rusbehandling er du også boligløs når du avslutter behandlingen. Ifølge NIBR, som har gjort en grundig rapport, omfatter boligløsheten hele 40 prosent av alle ruspasienter ved behandlingsslutt. Det betyr at bare fra døgnbehandling utskrives årlig mer enn 4.000 ruspasienter til boligløshet.

I rusfeltet sendes dermed mer enn 4.000 pasienter årlig «hjem» uten å ha en adresse. Og det skjer uten de store oppslagene i mediene. Det gjelder jo stort sett bare en narkoman?

Hvis derimot kun én somatisk ferdigbehandlet pasient ble sendt på tilsvarende måte ut av sykehuset uten hjem eller adresse å sende pasienten til ville det fort blitt karakterisert som en helsepoltisk skandale. Slik er forskjellene i Helse-Norge anno 2015.

Derfor er det kanskje ikke så rart at rapporten Rus og bolig ikke har vekket så mange helsepolitikere ved inngangen til kommunevalgkampen.

Heller ikke de som mente at ruspasienter(og psykisk pas.) uten problemer kunne unntas i forskriften fra Samhandlingsreformen som ellers skulle sikre likeverd for alle pasientgrupper? Unntaket, som fortsatt gjelder, hindrer «bøtleggging» av kommuner for hvert døgn ferdigbehandlede ruspasienter må vente på institusjon/klinikk. Slik det effektivt gjøres når somatikkpasienter må vente og det derfor fort skaffes bolig eller mottak.

Rusfeltet advarte at ruspasienter kanskje mer enn andre trengte denne delen av Samhandlingsreformen for å sikre ivaretakelse av behandlingsresultater. Noe blant annet tak over hodet i egnet bolig forståelig nok er en viktig del av.

Rus og bolig-rapporten gir en uttømmende beskrivelse av boligsituasjonen de mest utslåtte ruspasienter havner i. Ikke minst viser rapporten at behabdling og boligfremskffing med oppfølging må henge sammen i et integrert tilbud. Noen anne vei er ikke farbar. Systemet må kanskje endres totalt og ikke minst den likegyldige holdningen som blir til ruspasienter til del kontra andre pasientgrupper i Helse-Norge.

Gjennom Bergensklinikkene møter vi ca 160 pasienter i rusbehandling daglig og undersøkelser blant våre pasienter bekrefter NIBR sine tall. I tillegg viser det seg at for pasienter med kommunalt tildelt bolig er mer enn 50 prosent utrygg i boligen pgå grunn av bomiljøer preget av vold, kriminalitet og tildels ekstrem rusing.

Et nylig eksempel fra en av våre klinikker er på mange måter representativ for hvordan vi opplever et mangelfullt boligsystem for våre pasienter. En pasient som gjennomfører ni måneders rusbehandling og hvor det underveis ble arbeidet aktiv mot etablering av hensiktsmessig bolig i samarbeid med kommunen.

Ved behandlingsslutt hadde pasienten fremdeles ikke fått tilbud om bolig og ble av kommunen henvist til hospits. Allerede etter kort tid gjenopptas rusmiddelbruken og det søkes inn igjen til behandling. Denne type hendelser er dessverre ikke uvanlig i dagens «bolig-og-rus-virkelighet». En virkelighet som kan gi sannhet til deler av de ofte bortforklarte forklaringer for hvorfor vi fikk et voksende rusbrukermiljø i Nygårdsparken og ekstremt høye overdosetall i Bergen og Norge.

Med ca. 4.000 boligløse med rusproblemer NIBR(2013) og ca. 2.000 boligløse i LAR er det nesten utrolig at bolig til rusbrukere ikke forlengst er løftet frem som kanskje det mest fraværende tiltaket for å få redusert åpne russcener og få ned overdosedødeligheten?

Det er positivt at helseministeren har fått Rus og bolig på bordet i Helsedepartementet. Det skaper forventning om endring i det boligsystemet som i dag omgir ruspasienter. Noe kan være på gang med de forskriftsendringer om utleieboliger som er sendt på høring fra regjeringen. Her fratas kommunene eneretten til å søke Husbanken om tilskudd til utleieboliger når dette åpnes for stiftelser og andre aktører som vil etablere utleieboliger for vanskeligstilte.

Men dette er bare en liten del av de mer omfattende systemendringer som må til for at boliger til personer med rusproblemer skal bli tatt på alvor i betydningen av at det kommer egnede boliger og et oppfølgingssysten som gir troverdighet og fremtid også for disse gruppene.