Lærerne beskriver sosiale problemer de ser, men ikke har tid eller kompetanse til å følge opp

Ensomhet, omsorgssvikt, mobbing og psykososiale vansker kan føre til psykisk sykdom, fravær og frafall fra skolen. Lærerne beskriver sosiale problemer de ser, men ikke har tid til eller kompetanse til å følge opp.

Rapporten «Et liv jeg ikke valgte» (2009) fra Agderforsk sier at hovedårsaken til ung uførhet ligger i vansker fra barnehage og fra første år i skolen. Med bedre sosialfaglig kompetanse i skolen mener vi at en del av disse problemene kunne vært tatt tak i tidligere, og flere barn og unge kunne fått en god oppvekst.

Den viktigste inkludering- og integreringsarenaen er skolen. Oslo er en by med stort mangfold, og også store sosiale forskjeller. Slike forskjeller kan også henge sammen med mobbing og sosial utfrysing. Skal vi unngå at sosiale forskjeller på denne måten blir til psykiske problemer må vi starte før utfordringene blir sykdom. Det er kommunene som har ansvar for grunnskolene, og derfor kommunenes ansvar å ta tak i dette.

Tilbudet i skolen er rettet mot barn og unge som allerede har fått problemer. Vi mener at forebygging og tidlig innsats må styrkes. Psykologer og NAV er viktige, men å sette disse inn i videregående mener vi er like dumt som å la være å sikre en vei og i stedet utplassere ambulansepersonell på utvalgte plasser og håpe at ulykken skjer akkurat der så de får reddet så mange som mulig. Vi vil sikre veien barn og unge må gå gjennom hele skolelivet, samtidig som hjelp skal være tilgjengelig når behovet oppstår.