Sorry mamma

I fire år var Ronny Torsteinsen tungt narkoman. Mamma Tove Michelsen var livredd for å miste sønnen. Nå er Ronny blitt standup-komiker, og har dedikert sitt første helaftens show til mammaen.

Foto: Kirsti Kringstad

Ronny byttet dop med latter

Ronny Torsteinsen (28) var narkoman, stjal og prøvde å begå selvmord. Nå har han bedt mammaen om unnskylding, på en helt spesiell måte.

– Er det mange i salen? Er det «too much» med dress?

Ronny Torsteinsen tygger pizza med rømmedressing, stiller spørsmål og drikker pils der han sitter backstage ved Byscenen i Trondheim.

– Sitter hun langt bak? Jeg klarer ikke å se henne i øynene.

Ronny har stått på scenen før. Blant annet på Latter, Norges største standup-scene, sammen med noen av Norges mest anerkjente komikere. Derfor vet han at det er vanskelig å se publikum på grunn av lyset på scenen. Han vet at han kommer til å øyne flest silhuetter. Likevel har han gitt henne ordre om å sette seg langt bak, sånn for sikkerhets skyld. Han vil ikke risikere å møte blikket.

Ronny Torsteinsen

– Er det «too much» med dress? spør Ronny Torsteinsen 20 minutter før han går ut på scenen for å underholde over 200 tilskuere.

Foto: Kirsti Kringstad

Om 20 minutter er Ronny Torsteinsen alene med 260 tilskuere. Han vet at de er der for å se ham, og bare ham, denne gangen. Ronny kommer til at dressen er et godt valg når det er premiere på hans første helaftens singelshow. Og når han skal si unnskyld for alvor.

To måneder med gråt i halsen

– Jeg vet ikke om jeg tør, sier Tove Michelsen (49).

Hun sitter på en av de bakre radene i storsalen på Byscenen i Trondheim og ser ned på rosene. De er oransje og pakket i cellofan. To dusin.

For er par måneder siden fikk Tove Michelsen vite at sønnen var i gang med å lage standup-show med tittelen «Sorry mamma».

– Siden har jeg hatt gråten her oppe, sier Tove, og holder hånda på halsen.

– Jeg skulle ha sluppet ut følelsene litt før – det kjenner jeg nå. Jeg har lyst til å gå opp på scenen og gi rosene til ham etter showet. Jeg håper jeg tør, sier mamma.

Tove Michalsen

Det var mamma Tove Michelsen som i utgangspunktet foreslo at sønnen skulle prøve seg som standup-komiker da han klarte å slutte med narkotika for fem-seks år siden.

Foto: Kirsti Kringstad

For sønnen er kontrasten sterk fra å sitte i en skitten leilighet og sniffe narkotika, til å stå på scenen for å få folk til å le.

– Før jeg skal på scenen er jeg alltid redd for ikke å være artig nok, sier Ronny.

Den eksnarkomane standup-komikeren fra Stjørdal har ofte vært redd. Da han var liten var han redd for ikke å bli voksen fort nok. Som ung voksen var han redd for ikke å ha nok narkotika og redd for at politiet skulle ta ham.

I dag har han byttet ut dop med komikk og kasjott med scene.

Få seter er ledige i salen idet teknikeren demper lyset og bildet av Ronny Torsteinsen (2 år) smeller fram på lerretet. Tove tar opp den første servietten.

Asosial og oppmerksomhetssyk

– Jeg våknet med et smil i dag. Det var en utrolig kveld, sier mamma Tove dagen derpå.

Sønnen tar en neve potetgull og en slurk brus.

– Han rakk ikke frokost, ler Tove.

Det ble sent kvelden før. Mor og sønn var ikke tilbake på hotellrommene før tre-fire-tiden på natta. Standup-komikeren med de skarpe formuleringene er ikke like snakkesalig i sofaen hjemme hos mammaen i Stjørdal dagen derpå som når han står ute i rampelyset.

– Ronny har alltid vært oppmerksomhetssyk, samtidig som han har vært asosial og trivdes best alene. Ingen av delene har han fra mora si – jeg har blant annet sperrer for å stikke meg fram. Derfor har jeg alltid foreslått at Ronny skal stå for underholdningen i bursdager, på konfirmasjoner og lignende. Jeg husker spesielt min egen 30-årsdag, da han satt seg på gulvet midt i selskapslokalet og spilte gitar og sang. Han druknet nesten bak gitaren og elsket å være midtpunkt, sier mamma Tove.

Ronny Torsteinsen

Allerede som liten gutt merket mamma Tove at sønnen Ronny ikke var som alle andre. – Ronny har alltid vært oppmerksomhetssyk, samtidig som han har vært asosial og trivdes best alene, sier hun.

Foto: Privat

Forsvant som sjuåring

– Jeg vil fortsatt helst være alene, sier Ronny.

– Hvorfor?

– Jeg liker ikke folk.

Det er vanskelig å vite om Ronny spøker eller mener alvor. Han går på kjøkkenet og skjenker enda et glass cola og en kopp kaffe. Litt fyllesyk ja, innrømmer han.

– Jeg tror han trives best alene fordi han er en tenker, sier Tove.

– Han har alltid vært en tenker. Jeg forsto fort at jeg måtte velge ord med omhu, og opplevde ofte at Ronny gikk rundt og grublet på noe jeg hadde sagt. Hvorfor sa du det, mamma? kunne han spørre flere dager etter at jeg hadde sagt noe.

Ronny trekker på skuldrene. Sier han ikke husker så mye fra barndommen.

– Du spurte og gravde hele tiden – jeg ble så lei. En gang spurte du hva som skulle til for å bli voksen. Uten å tenke noe særlig over det, svarte jeg at det hjalp å gå en lang tur.

Ronny (7 år) tok mammaens ord på alvor, og trasket gatelangs fra hjemmet deres som den gang var i Jakobsli i Trondheim. Han befant seg ved Jonsvatnet da noen som hadde møtt ham tok kontakt med mamma.

Ifølge Ronny var det jakten på svar som også sendte ham på et helvetes narkotikakjør. I fire år var han tungt narkoman.

– Jeg ville prøvd narkotika før eller siden uansett. Jeg er for nysgjerrig til å la det gå.

sorry mamma

Mamma Tove sier at Ronny var et ulykkelig barn. Han var mye syk og lei seg. Både mor og sønn følte at brikkene falt på plass da Ronny fikk diagnosen bipolar lidelse.

Foto: kirsti kringstad

Ronny visste at gutta han var på hjemmefest hos i Trondheim drev med stoff, selv om han ikke hang så mye med dem til vanlig.

– På festen var det masse kokain, og det var helt naturlig at jeg også prøvde. Ingen spurte om jeg hadde prøvd det før. Jeg var mer redd for å sniffe på en teit måte, enn for konsekvensene av å bruke narkotika, sier Ronny.

Selvmordsforsøket

«Når du heter Ronny blir du enten narkis eller torpedo. Ettersom jeg har kroppsbygninga til Knerten, ble det narkis».

Ronny gjør narr av sitt eget navn på scenen, og av moren som ga ham navnet.

– Han skulle egentlig hete Geir Einar. Men da vi så ham etter fødselen skjønte vi med én gang at dette var en Ronny, sier Tove.

Selv er Ronny fornøyd med navnet. Det gir ham vitser som tilskuerne liker. Det samme gjelder fortiden med narkotika. Galgenhumor er han god på, det kan han selv innrømme. Publikum ler av harselas med narkotikaavhengighet, politihån og sexvitser, men når Ronny tar dem med tilbake til en novemberdag for seks år siden, blir det stille.

«Jeg angret med en gang jeg hadde gjort det. Jeg innså at sønnen min måtte gå gjennom det samme som jeg gjorde: Å være sjalu på dem som hadde en pappa», sier Ronny fra scenen.

Den vordende pappaen på 22 år dro til skogs for å ende livet, etter at han mista jobben og troen på at han, narkovraket, kunne bli en bra far.

– Det var tyngre enn jeg hadde trodd å snakke om dette foran publikum. Uansett hvor mange ganger jeg øver blir det noe helt annet å si ordene høyt når jeg står på scenen, sier Ronny.

Sjalu på dem som hadde en pappa

Ronny Torsteinsen

Ronny Torsteinsen mistet pappaen sin, Einar, som treåring. Gjennom hele oppveksten savnet han en farsfigur.

Foto: Privat

I dag er sønnen til Ronny fem år. Guttungen har levd med en far i livet sitt dobbelt så lenge som Ronny selv gjorde. Enebarnet Ronny var bare tre år da han mistet pappaen i en trafikkulykke.

– Jeg har alltid sett på far-sønn-greia som hellig. I barndommen var jeg mye sjalu på andre, og studerte barn som var sammen med faren sin. Jeg var helt opphengt i det, sier han.

Da Ronny ble myndig fikk han arven etter faren på én million kroner. Han brukte pengene på leilighet, flere biler og narkotika. Plutselig hadde han en halv million kroner i gjeld. Mamma Tove mistenkte at narkotika kunne ligge bak det ekstreme pengeforbruket.

– Jeg var i leiligheten hans for å vaske flere ganger. Det fløyt over av rot. Kanskje visste jeg innerst inne at han ruset seg. Jeg tror foreldre er de siste som får vite at barna driver med sånt. Eller, de siste som vil vite. Hadde jeg innsett hva han drev med, ville jeg tatt ham med til en øde øy og levd på røtter.

Lengtet etter en diagnose

Både Tove og Ronny følte at flere brikker falt på plass da Ronny for noen år siden fikk diagnosen bipolar lidelse. Den psykiske lidelsen gir ekstreme humørsvingninger, fra manisk oppstemthet til svarte depresjoner.

– Nå skjønner jeg hvorfor jeg følte meg som en verdensmann og plutselig kjøpte limousin for å starte limousinselskap, og hvorfor jeg våknet opp noen dager senere og følte meg helt jævlig fordi jeg hadde gjort noe så dumt, sier Ronny, som i dag får medisiner for å holde humøret i sjakk.

Tove sier at den oppstemte Ronny opp gjennom årene har gitt henne både glede og frustrasjon.

– Ingen var morsommere enn bajas-Ronny. Men jeg kunne bli veldig lei av ham. Jeg pleide å si at han måtte slutte å spøke seg gjennom livet. Jeg prøvde å forklare at han ikke kom noen vei med bare vitser og tull, sier Tove.

sorry mamma

Da Ronny var narkoman tok han større og større avstand fra mamma Tove. I dag har de mye kontakt, og bor i samme gate på Stjørdal.

Foto: kirsti kringstad

Ronny sier det er sønnen hans som skal ha æren for at han har holdt seg unna narkotika de siste seks årene, og at han nettopp er blitt gjeldfri.

– Da jeg fikk vite at jeg skulle bli far, visste jeg med én gang at jeg måtte slutte med dop. Jeg hadde angst for ikke å være til stede for barnet. Likevel hadde jeg ingen aning om hva det innebær å være far. Damer blir kjent med barnet gjennom ni måneder. Mannfolk skjønner ikke greia før ungen er født. Følelsen av plutselig å ha en unge er «next level shit», sier Ronny.

Standup-show dedikert til mamma

Ronny Torsteinsen tar med publikum på en real berg-og-dal-bane. I det ene øyeblikket forteller han grove sexvitser. I det andre skildrer han sitt eget selvmordsforsøk. Se video fra showet.

Den beste rusen

Telefonen til Ronny durer på bordet. En manager vil booke en standup-komiker – og aller helst Ronny Torsteinsen fra Stjørdal.

– Jeg har kanskje ikke de beste vitsene, men jeg er frekk på en litt annerledes måte. Akkurat der har kanskje fortiden som rusmisbruker hjulpet meg. Det er ikke sikkert det ville blitt standup-komiker av meg hvis jeg ikke har vært gjennom det der, sier han.

Ronny Torsteinsen

I to måneder hadde Ronny fra Stjørdal planlagt standup-showet «Sorry mamma».

Foto: Kirsti Kringstad

Tegning, musikkproduksjon og skriving av sangtekster og dikt opptok det meste av fritiden til Ronny i barne- og ungdomsårene. Ikke bare fritiden, for den saks skyld. Han ville heller tegne enn å følge med på det læreren sa. Særlig matematikk var vanskelig for ham, og etter utallige forsøk på spesialtilpasning, bestemte Tove at sønnen skulle gå de siste par ungdomsskoleårene på Steinerskolen i Trondheim.

Selv med talent for tegning og skriving, valgte Ronny å gå «mekken» da videregående skole sto for tur. Verken han eller Tove skjønner hvorfor.

Da Ronny gikk fra narkoman til eksnarkoman, foreslo mammaen at han kunne prøve seg som standup-komiker. I januar 2012 ble han for første gang en del av et standup-show – og med det var mekking som karrierevei for alvor glemt.

– Da showet var over sa han at latteren fra publikum var den beste rusen han hadde hatt, sier mammaen.

sorry mamma

Tove Michelsen tror foreldre er de siste som får vite at barnet driver med narkotika. – Eller, de siste som vil vite, sier hun.

Foto: Kirsti Kringstad

Må tørre å være sårbar

Under arbeidet med «Sorry mamma» sov Ronny sjelden mer enn to timer natta. Han vet det blir flere våkenetter fram mot ekstraforestillingen på Byscenen 17. oktober.

– Showet skal bli bedre. Jeg kjente at stemmen brast flere ganger da jeg snakket om de tunge tingene, men i stedet for å være sårbar tulla jeg det bort. Jeg skal tørre å vise følelser uten å vise at jeg er nervøs. Viser jeg nervøsitet mister publikum tilliten til meg. Publikum skal helt fra starten stole på at de kommer til å ha en bra kveld, sier Ronny.

Etter jubelen i storsalen å dømme, lyktes Ronny Torsteinsen med å gi publikum nettopp dét. Standup-komikeren smiler til stående applaus. Han takker for seg og snur ryggen til publikum for denne gang idet en kvinne med to dusin oransje roser i favnen spretter opp på scenen.

Ronny har sagt sorry – nå vil Tove si takk. Takk for at sønnen gjør det han er best til: Å spøke seg gjennom livet.

Blikkene deres møtes foran publikum.