-Recovery skal ligge til grunn for all hjelp i Tromsø

Publisert: 21. oktober 2015
Oppdatert: 22. oktober 2015
I Forbedringsteamet i Tromsø f.v.Torgeir Johansen (NAV Tromsø), Anne Lise Pedersen (Tildelingskontoret), Beate Ulset Pettersen (Prosjektleder Forbedringsnettverket) og Rita Jonas (LPP)

ARBEIDER MED FORBEDRING: I arbeidsgruppen til Forbedringsteamet i Tromsø: f.v. Torgeir Johansen (NAV), Anne Lise Pedersen (Tildelingskontoret), Beate Ulseth Pettersen (Rus og psykatritjenesten) og Rita Jonas (LPP).

ARBEIDER MED FORBEDRING: I ar...

-Recovery skal ligge til grunn for all hjelp i Tromsø

I Tromsø skal alle som ber om rus-/og eller psykiske helsetjenester møtes av recoveryorientert hjelp. De skal også selv sette sine egne recoverymål. Får å få det til, krever det av tjenestene at de har erfaringskompetanse med på laget.

Prosjektet "Forbedringsnettverk psykisk helse og rus Tromsø" har skapt positive endringer.

Egenerfaring med rus- og/eller psykiske helseplager sees nå i større grad som en ressurs i tjenestene. I stedet for at tidligere psykisk helse- og/eller rusproblemer er et hinder for å få jobb, fremmes nå denne erfaringskompetansen som et av kriteriene for å få jobb! I nye stillingsutlysninger fra Tromsø kommune etterspørres erfaringskompetanse, i tillegg til relevant fagkompetanse. Flere stillinger for erfaringskonsulenter i kommunens tjenester er også et av målene for prosjektet.

Forbedringer stimulert gjennom læringsnettverk 

Beate Ulseth Pettersen presenterte forbedringsprosjektet for alle som deltok på siste samling i KS Læringsnettverk for voksne psykisk helse og rus i nord i oktober. Læringsnettverk over hele landet i regi av KS har arbeidet et år med tematikken gode pasientforløp psykisk helse og rus. Et mål har vært økt brukermedvirkning.  

Dobbeltkompetanse

Like spennende og banebrytende som målet om å ansette flere med erfaringskompetanse, er det at Forbedringsteamet, sammensatt av brukerorganisasjoner og ansatte i fler av kommunens tjenester, NAV, Universitetssykehuset i Nord-Norge diskuterer hvordan tjenestene kan nyttiggjøre seg den doble kompetansen i personalgruppa.

-Hvorfor skal vi ikke dra nytte av den kompetansen en sykepleier har som følge av egne erfaringer med psykiske helseplager, eller erfaring som pårørende, spurte prosjektleder Beate Ulset Pettersen i innlegget sitt.

I forbedringsteamet diskuteres det hvordan det kan jobbes for å snu holdningene i tjenestene.  Erfaringskompetanse skal ikke lenger være noe du må skjule, men i stedet noe som gjør deg dobbelkompetent.

Opplæring er sentralt

Et av tiltakene for å nå målet om en recoveryorientert tjeneste, er opplæring.

-Vi lager undervisningsopplegg som en del av satsingen på Recovery, og det er krevende. Recoveryfilosofien må oversettes til våre lokale forhold, fortalte Ulset Pettersen.

Recoverymål og recoveryorienterte tjenester er blitt en del av dagligtalen til de ansatte i tjenestene i Tromsø, som også jobber aktivt med å gjennomføre tenkningen i praksis.

-Det  høres enkelt ut at vi kun jobber på systemnivå, og ikke brukerrettet. Men, hvis 75.000 innbyggere skal bli møtt med holdninger preget av recovery, så er det mye som må gjøres, sa Ulseth Pettersen.

-Det krever en stor snuoperasjon. Vi må ta folk på alvor når vi har spurt hva de ønsker med livet sitt, repliserte Trude Boldermo, deltaker i Forbedringsteamet, og enhetsleder ved Rus- og psykiatritjenesten i Tromsø.

Brukermedvirkning en selvfølge

Det er tydelig at Tromsø kommune og brukerorganisasjonene har et godt innarbeidet samarbeid. I arbeidsgruppa til Forbedringsteamet sitter tre personer med erfaringskompetanse, og tre med fagkompetanse. Brukerorganisasjonene Mental Helse, LPP og Marborg, Rus- og psykiatritjenesten, Tildelingskontoret og NAV Tromsø er representert i gruppen. Forbedringsteamet har i tillegg representanter for Universitetssykehuset i Nord-Norge, Boligkontoret, Byrådsavdelingen, Sosialmedisinsk senter og Omsorgstjenestene.

-Da vi ble spurt om hvordan vi har rekruttert brukermiljø til å delta i utviklingsarbeidet, så skjønte vi ikke spørsmålet, for oss er det en selvfølge å ha med brukerorganisasjonene i utvikling av tjenestene, sa prosjektleder Beate Ulseth Pettersen.

Tromsø har gode tilbud

Forbedringsteamet har vurdert om tjenestene i Tromsø er recoveryorienterte, og en lang rekke av tilbudene viser seg å holde mål. Flere kafetilbud, i regi av kommunen og brukerorganisasjonene er eksempler, som Kafe X, Kafe 103 og Brukerbasen. Lavterskel psykologtilbud, Fontenehuset, «Huset», Kirkens sosialtjeneste er andre eksempler på recoveryorienterte tilbud er blant dem, i følge prosjektleder Ulset.

I tillegg nevnes nystartede prosjekter som IPS (Individuell jobbstøtte), og Housing First som prosjekter som passer inn i Forbedringsteamets mål om recoveryorienterte tjenester.

Nyttig aktivitetskalender

Byrådsavdelingen, som deltar i Forbedringsteamet har sammen med RIO laget en oversikt over byens aktivitetstilbud til brukere av rus-/ psykisk helsetjenester. Den viser det samlede tilbudet, med omtale, adresse og tidspunkt, enten det er i regi av kommune, brukerorganisasjoner eller frivillige.  Aktivitetskalenderen gir en god oversikt over hva du som bruker av rus-/ psykisk helsetjeneste kan gjøre i Tromsø, sier Vidar Hårvik, leder av Marborg Tromsø og deltaker i Forbedringsteamet.

Ikke på tale å snu nå

-Vi føler at vi er på toppen av unnarennet, og at vi skal videre selv om som KS-nettverket går mot slutten, sier Ulseth Pettersen.

Ledelsesforankring er vår første prioritet. I tillegg må NAV og Tildelingskontoret inkluderes fullt ut i prosjektet. Foreløpig er arbeidet til Forbedringsteamet forankret i Rus- og Psykiatritjenesten.

Samhandling en utfordring

I 2016 skal Forbedringsteamet jobbe med samhandling på tvers av tjenestenivåene. Da skal de se på overgangene mellom tjenestetilbudene i Tromsø kommune og Universitetssykehuset i Nord-Norge. Her vet de at det er noen utfordringer å ta fatt på.

Vi i NAPHA følger spent med.  

 

KS Læringsnettverk - psykisk helse og rus

KS og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten startet høsten 2014 et læringsnettverk for kommunene på tjenesteområdene rus og psykisk helse.

Visjonen er å snu tenkingen fra Hva er i veien med deg?” til Hva er viktig for deg?” med vekt på det gode pasientforløpet.

  • Utvikle gode og helhetlige pasientforløp i kommunene
  • Forbedre overgangene i bruker-/pasientforløp
  • Styrke brukerens opplevelse av mestring
  • Styrke brukerens rolle i forbedring av bruker/-pasientforløp
  • Styrke forbedringskompetansen hos ledere og medarbeidere

Læringsnettverkene, som er finansiert av Helsedirektoratet, arrangeres og ledes av KS i tett samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenestene. 

Prosjektgruppen består i tillegg til KS og kunnskapssenteret av representanter fra A-Larm, Mental Helse, Erfaringskompetanse og NAPHA.

Kommunene møter i nettverket med egne «forbedringsteam», sammensatt av de ulike tjenestene i kommunen, brukerrepresentant og samarbeidsparter som DPS og NAV.

Målet for Læringsnettverket Gode pasientforløp psykisk helse og rus er å bevege tjenestene til å spørre Hva er viktig for deg i stedet for «Hva er i veien med deg?

Læringsnettverkene, som er finansiert av Helsedirektoratet, arrangeres og ledes av KS i tett samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenestene. 

Prosjektgruppen består i tillegg til KS og kunnskapssenteret av representanter fra A-Larm, Mental Helse, Erfaringskompetanse og NAPHA.

Kommunene møter i nettverket med egne «forbedringsteam», sammensatt av de ulike tjenestene i kommunen, brukerrepresentant og samarbeidsparter som DPS og NAV.

Kommenter:

Mer om

erfaringskonsulent recovery ks.læringsnettverk brukerkunnskap brukeransettelser dobbeltkompetanse erfaringskompetanse nyheter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen