Endret: 23. oktober 2015
gruppebilde

MØTER NYE UTFORDRINGER: F. v. fagsjef i Rana kommune Lars Karle Næss, Marit Iversen fra Husbanken, rådgiver for boligpolitiske tiltak i Rana Sveinung Haugen, prosjektleder i Rana kommune Eiliv Kristoffersen og prosjektleder i Bodø kommune Jørn Løkken. FOTO: Møyfrid Kjølsdal/napha.no.

Samhandling om psykisk helse - et lovverk i utakt?

Samhandling om psykisk helse - et lovverk i utakt?

Mange av landets kommuner opplever det som utfordrende at pasienter som har hatt langvarige opphold under tvungent psykisk helsevern er blitt kommunenes hovedansvar.

Dette ble også tydelig da psykisk helse- og rustjenester i Bodø og Rana denne uken hadde fagdag med tema samhandling, makt, avmakt og lovverkets muligheter og begrensninger. Der ble  juridiske, etiske og miljøterapeutiske dilemmaer løftet frem.

Juridiske dilemma

Og dilemmaer finnes det mange av når rettsikkerheten til de det gjelder skal ivaretas, samtidig som helsepersonell er pålagt å gi forsvarlige psykiske helsetjenester.  

- Skal vi lykkes med samhandlingsreformen innen rus og psykisk helse -  og med det mener jeg å gi brukerne våre bedre helse og livskvalitet - så må vi sette dette temaet høyt på dagsordenen, sier fagsjef for avdeling psykisk helse og sosiale tjenester i Rana kommune, Lars Karle Næss.

- Vi kan ikke stå og se på at pasienter med alvorlige og omfattende hjelpebehov ikke får nødvendig hjelp fordi vi har et lov- og regelverk som ikke er tilpasset dagens situasjon. Uten gode verktøy og hjelpemidler står vi maktesløse i dette arbeidet, sier han.

Uhjemlet tvangsbruk

Uhjemlet tvangsbruk er en trussel mot brukerens rettssikkerhet, både fordi pasienten da fratas klagerett og fordi slik tvang ikke er meldepliktig. På denne måten blir ikke tiltakene underlagt kontroll av statlige myndigheter.

Likeledes kan manglende lovverk også medføre at brukere som ikke ønsker hjelp, ikke får nødvendige helse-og omsorgstjenester.

"Gråsonetvang"

Jurist og doktorgradsstipendiat Marius Storvik loste deltagerne gjennom mange juridiske aspekter ved tvang i kommunalt psykisk helsearbeid. Han fremhevet viktigheten av å rapportere oppover når en opplever usikkerhet om hvordan en skal håndtere en situasjon, eller har utøvd tiltak i situasjoner man er usikker på om ligger innenfor regelverket. Han ønsker seg flere rettssaker og høyesterettsdommer, slik at praksisen blir belyst og at en får rettslig avklaring.

Storvik peker på at lovverk og rutiner noen ganger ikke samsvarer, og fremhever ansattes etiske, moralske og faglige ballast som ofte løser situasjoner. Han sier at det kan virke som at det som gjør praksis forsvarlig er det at tjenesteytere er samvittighetsfulle og ønsker det beste for brukeren.

Avmaktsbevisst omsorg

Forfatter og førstelektor Ole Greger Lillevik tok i sitt innlegg for seg de etiske og faglige utfordringene som ligger i å yte psykisk helsehjelp til brukere som ikke ønsker seg hjelpen, eller til de som er aggressive og voldelige. Han fremhevet avmakten som han mener ligger bak det meste av utageringen til brukerne. Videre lanserte han "avmaktsbevisst omsorg" som et grunnleggende begrep.

Han stilte også spørsmålet om hvorvidt en får eller mister muligheter ved et nytt lovverk, og kom med eksempler på hvordan det miljøterapeutiske mulighetsrommet kan økes.

Utilstrekkelig  regelverk

Seniorrådgiver hos fylkesmannen i Nordland, Yngve Osbak, poengterte at spesialisthelsetjenestens rolle også bør endres for at samhandlingen skal fungere bedre mellom kommune og spesialisthelsetjeneste for denne gruppen brukere. Han sier at vi i tillegg til å se på lovgivning også må se på organiseringen av helsetjenestene, og nevner i den sammenheng bruk av halvannenlinjetjenester i form av kommunale institusjoner tilknyttet psykolog- og psykiaterkompetanse tilsvarende det de har i Danmark.

Han fremhever at funksjonsvurdering fremfor diagnostikk bør ligge til grunn for lovverket. Videre inviterer han kommuneansatte til å ta kontakt for råd og veiledning både før, under og etter vanskelige saker, og også at de har en dialog og et samarbeid med politiet. Han oppfordrer også til å søke om skjønnsmidler hos Fylkesmannen når tjenesteyterne skal utvikle og forske på kommunale tiltak i kommunene.

Kunnskap om gode botilbud

Samlingen var finansiert av Husbanken. Avdelingsdirektør i Husbanken, Lena Jørgensen, peker på at Husbanken i sitt oppdrag som koordinator for oppfølging og gjennomføring av nasjonal strategi for boligsosialt arbeid er svært opptatt av å både innhente og formidle kunnskap om gode botiltak. I tillegg til å være en kunnskapsaktør, forvalter Husbanken også økonomiske virkemidler som er sentrale for at kommunene skal kunne bygge gode boliger som fungerer godt, også for personer med psykiske lidelser.

Nyttig dag

En fagdag om dette temaet virket å være kjærkomment for de som var tilstede, og trolig vil flere andre kommuner kunne dra nytte av et lignende konsept.  

-Dagen har gitt meg mange viktige innspill, blant annet på lovverk. Jeg har fått viktige refleksjoner om kommunens rolle, og vårt ansvar når vi skal samarbeide med spesialisthelsetjenesten i å bygge opp et godt tilbud til brukere med omfattende problematikk, sier enhetsleder i Bodø Wenche Klingen.

Jurist Marius Storvik fremstilte sentrale juridiske poeng om et alvorlig tema på en humoristisk måte.
Ole Greger Lillevik stilte spørsmål ved om kreativiten svekkes dersom vi faser inn tvangsmuligheter i kommunene.

Kommenter:

Mer om

nyheter brukere.med.omfattende.tjenestebehov bolig tvang.og.makt behandling.i.psykisk.helsearbeid

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen