Ti blanke hjerter ligger tynne og lette på parketten. Stille. Kun et liten sus fra rørene inne på Arktisk kultursenter. Fra vinden. Vinden i det fri, vinden som kan rive deg hardt i håret.
Overgrep. Vold fra mennesker som står deg nært. Eller, brutal nærhet fra mennesker som står deg fjernt. Her inne er varm ild fra kubbelysene, ilden kaster skygger rundt kvinnene.
Selvmordstanker og sorg
Instruktør Kine Charlotte Solend holder yoga-kurs for overgrepsutsatte, for Hammerfest-kvinnene i rommet.
Selv har Kine vært utsatt for seksuelle overgrep, psykiske og fysiske overgrep, mobbing og omsorgssvikt. Hennes rømningsveier ble spiseforstyrrelser, sulting, overtrening, selvskading og røyk og alkohol fra 13-årsalderen. Hun hadde angst og depresjoner, søvnvansker, selvmordstanker, anfall, sorg og sosial angst. Fysisk hadde hun magesmerter, psoriasis, hodepine, hoftesmerter, ryggsmerter, brystsmerter og nakkesmerter.
Kine har fokus på hvor viktig det er å puste.
– Tro det eller ei, alt henger sammen, sier hun.
Bla i bildeserien for å se hva kvinnene skriver på sine hjerteformede lapper:
Kvinnenes papirhjerter med vonde ord
Ønsker tilbud i Hammerfest
Kines rolige stemme introduserer iFinnmark. Det er to som ikke vil bli tatt bilde av.
Alle får penn og papir. For å skrive ned det de føler underveis i yogaen.
«Vær til stede», sier Kine. Og: «Når noen starter å gråte, skal vi ikke ta sorgen ifra dem. Vi må lære oss å bli takknemlig for sorgen vår. Hvis noen får tilgang til sorgen på denne timen, og griner i én time, så er det kjempebra.»
Vi legger oss ned. Penn og papir ved vår side. Gamle følelser skal ut.
Kine er yogalærer, kunstterapeut og treningsinstruktør på papiret.
– Men utdanningen som teller mest for meg er egenterapi – selvutvikling.
Hun har gått i terapi i 14 år.
– Det at jeg har turt å være til stede, uttrykke og fordøye følelser. Kvitte meg med alle mine rømningsveier fra følelsene, smerten og angsten. Og få integrert nye verdier, vaner og tanker. Jeg har gjort plass til gleden.
Kine bor i Bergen, og er her bare i Hammerfest på lån, for å holde yogakurs for overgrepsutsatte.
Hun har et dypt ønske om at noen i Hammerfest tar ansvar for å gi et tilsvarende tilbud.
«Pust liv i kroppen din»
«Lukk øynene, pust gjennom nesen. Tør å se litt på innsiden din. Tør å forholde deg til deg selv. Tør å slippe all vekten din ned i matta. Kjenn at du blir tatt imot.»
Kine mener at hjelpeapparatet mangler et emosjonstilbud for mennesker som har vært utsatt for vold i nære relasjoner.
– Noen som hjelper deg med både å takle og forløse følelsene og opplevelsene som har satt seg i kroppen. Tilbudene finnes få plasser. Nå må vi slutte å bedøve de som trenger hjelp. Mange er på vent i livene sine, mange blir tilbudt medisiner i stedet for å få hjelp til å fordøye følelsene sine, sier Kine.
«Når vi opplever noe vondt, vil pusten være kort, og sitte i halsen. Når dere puster dypt vil det vekke onde, gamle følelser», lyder den beroligende stemmen.
Ti pustende mennesker. Ti historier.
«Vi puster liv i kroppen vår, i stivnede historier. Pust liv i kroppen din.»
Rolig musikk danser forsiktig i ørene. En behagelig fløyte finner veien.
Det rene hjertet
Alle åpner luftveiene sine, lener seg bakover.
«Spør kroppen din om den har noe å fortelle. Skriv det ned, uansett hva det er.»
Høye pustelyder. Skrivelyder. Tanker som får utløp i kullsvart blekk.
Det er så viktig for Kine å holde disse kursene, fordi hun vet at hun kan hjelpe, sier hun.
– Kanskje noen klarer å slutte med medisiner. Mange får kontakt med kroppen sin, og blir mer bevisst på tankene og rømningsveiene sine. Mange endrer kurs i livet etter kursene.
Seks lys er tent, og kvinnene ligger med lukkede øyne. Alle har et papirhjerte ved siden av seg nå.
Kine forteller at kursene hun holder rundt omkring i Norge ofte er fulle.
– Jeg skulle ønske at det ble satt opp noe her – at folk ikke bare får dette tilbudet når jeg er i byen.
Kvinnene kommer halvt opp. Hver og en skriver i hjertet hva de har vært utsatt for. Kullsvart blekk på et rent hjerte.
Deretter skriver de hva dette har gjort med dem.
Noen vugger frem og tilbake. Bryst beveger på seg. Blåser seg store.
Så: «Hva ville du sagt til de som gjorde deg noe?» Kullsvart blekk.
– En overfladisk verden
Kine har holdt kurs for overgrepsutsatte i tre år nå.
– Jeg har tro på at folk må lære og kjenne, ikke bare tenke. Forskjellen mellom følelser og tanker.
Hun mener at det mangler et fag på skolen.
– Et fag som er forebyggende. Et fag som forbereder deg på livet. Et fag som tydeliggjør hvordan livet vårt og helsen vår er summen av barndom, gener og miljø – og hvordan du kan påvirke det. Det må opprettes et fag der følelser og uttrykk stiller sterkere enn det som står i bøkene.
Hun tror mange vokser opp med ubevisste foreldre.
– Da blir man utrygg. Så om man ikke lærer om det indre i hjemmet, er det ikke mye der ute som lærer deg å se inn. En overfladisk verden – så lykkelig på utsiden, ensom med mange venner.
«Tilgi deg selv»
«Kjenn på at du fortjener å gi slipp på det, og gi plass til det som er godt.»
Kvinnene kommer opp igjen.
«Et stramt bryst er ofte et sviktet hjerte.» Nå sitter kvinnene på knær.
«Spør brystet og hjertet om de har noe å fortelle deg.»
Penn mot papir.
«Kjenn at det er trygt for deg å kjenne glede. Kjenn at det er trygt for deg å ha det godt.»
Nå ligger de på magen.
«Mens du ligger i stillingen sin, spør hoftene om de har noe å fortelle deg. Helt ukritisk, skriv det ned.»
Alle puster kjapt inn fire ganger gjennom nesen. Så ut. Lenge.
«Tilgi deg selv. Tilgi andre slik at du selv kan bli fri.»
Kvinnene tuller seg inn i hvert sitt pledd.
«Vi kan aldri glemme det, men vi kan gi slipp på smerten. Gi slipp på bitterhet og sinne. Gi slipp på usikkerheten.»
Konstante pustelyder. Det vonde pustes ut.
– Jeg fikk smerte
– Holdingen i hjelpeapparatet er litt slik: De tar bort smerten, så skal det liksom være greit. Greit er ikke bra. Du skal for eksempel ikke bare overleve sex, det skal være godt.
Kvinnene begynner å bevege seg til musikken. alle med forskjellige rytmer.
«Minn deg selv på det som får deg til å smile.»
Damene ruller på hoftene. Forsøker å slippe seg fri.
– Jeg var veldig til stede i kroppen min. Jeg fikk smerte, sier en kvinne.
– Jeg ble svimmel, sier en annen kvinne.
Ti papirhjerter med mørke ord er lagt på parketten – i hjerteform. Midt i hjertet er det tent en ild. Noen forlater rommet med senkede skuldre. Andre ser ned. Ut til vinden.