Under hovedmålet om å skape pasientens helsetjeneste, har regjeringen fremhevet tre sentrale målsettinger: Vi skal redusere unødvendig venting på nødvendig behandling. Vi skal sikre kvalitet, kapasitet og kompetanse i omsorgen, og vi skal prioritere rus og psykisk helse.

Regjeringens politikk med nye og bedre løsninger og tydelige prioriteringer, har så langt bidratt til at vi nå ser klare resultater på flere områder.

Blir du alvorlig syk og trenger behandling på sykehus, er lang ventetid ofte en stor påkjenning for både pasienter og pårørende. For mye venting, uforutsigbarhet og uklar informasjon er et problem for pasienter med mistanke om kreft, som ofte trenger rask og god oppfølging. Nettopp av den grunn var det så viktig for regjeringen å få på plass pakkeforløp – eller raske og konkrete behandlingsforløp for pasienter med kreft. Dette har vi lyktes med, ved at det fram til nå er utviklet 28 pakkeforløp for ulike krefttyper, som alle gir standardisert oppfølging til fastsatte frister ved mistanke om kreft. Foreløpige tall viser at ordningen er en suksess. Nesten 80 pst. av pasientene i pakkeforløpene får behandling og utredning til fastsatte frister. Som lovet i regjeringserklæringen, ble det også etablert tverrfaglige diagnosesentre for kreft i alle helseregioner, allerede vårt første år i regjering.

Nye tall fra Helsedirektoratet viser også at ventetiden ved sykehusene nå går ned og at pasientene får behandling raskere sammenlignet med i fjor. De nye tallene viser også at andel fristbrudd er redusert med en tredjedel på ett år.

Fra 2014 til 2015 har gjennomsnittlig tid i helsekø gått ned med to dager. Ikke all verden, men dette viser en positiv trend der spesielt ruspasienter i snitt, venter 13 dager – nesten to uker mindre en på samme tid i fjor. Regjeringens «gylne regel» om at det skal være større økning i antall behandlede innen rus og psykisk helse enn i somatikken, virker og viser resultater.

Da den rødgrønne regjeringen gikk av for to år siden, hadde både ventetiden og antall ventende økt betydelig. Nå går begge deler ned, og vi ligger i år an til å ha reversert hele ventetidsøkningen som den forrige regjering påførte pasientene.

Gjennom konkrete reformer, tydelig styrking av offentlige sykehus, bedre samarbeid med private og ideelle, og klare prioriteringer, vil regjeringen med dette bidra til å redusere unødvendig venting for pasientene ytterligere.

Vi har styrket sykehusenes budsjett, fjernet taket som bestemte hvor mange pasienter de offentlige sykehusene kan behandle i året. Det betyr at de offentlige sykehusene nå kan øke sin kapasitet. Vi har økt innsats stryt finansiering (ISF-andelen) og bedt helseregionene ved behov, kjøpe mer kapasitet fra private og ideelle gjennom anbud. Fritt behandlingsvalg gir pasientene økt rett til å velge sykehus/behandlingssted der de måtte ønske – offentlig eller privat, for det offentlige sin regning.

ELISABETH RØBEKK NØRVE

Stortingsrepresentant (H)