Har noen i din familie, venner eller bekjente vært savnet? Redningstjenesten i Norge er bygget opp rundt samvirkeprinsippet, det vil si et samarbeid mellom frivillige og søk- og redningsetater.

Tre grupper savnede

Den største årsaken til at noen blir meldt savnet er demens, Alzheimers eller lignende. De savnede er ofte eldre mennesker som har forsvunnet fra et syke - eller aldershjem.

Den andre store gruppen er de som har psykisk sykdom, altså mennesker som er suicidale, eller har andre psykiske lidelser. Den tredje gruppen, som får størst oppmerksomhet i media, er fotturister, skiturister, klatrere og andre som går seg bort i fjellet eller marka, eller skader seg.

Savnetmelding

En savnetmelding går normalt til politiets alarm nummer 112. Politiet setter da i gang i samråd med Hovedredningssentralen et arbeid med å skaffe etterretning. Dette kan være; avhør av pårørende eller personer som har vært i kontakt med den savnede, sporing av mobiltelefon, tilgjengelige politipatruljer avsøker steder den savnede har tilknytning til osv.

Hvis dette ikke gir resultater, noe som ofte skjer, blir de frivillige organisasjonene utkalt. Hovedsakelig dreier dette seg om Røde Kors Hjelpekorps, Norsk Folkehjelp og Norske Redningshunder.

Som den største aktør er det ofte Røde Kors Hjelpekorps som leder søket. Det er selvsagt en innsatsleder fra politiet til stede som har øverste ansvar. Avgjørelser tas i samråd med politiet. Men da søkeressurser, mennesker og materiell, som brukes under søket er frivillige mannskaper og utstyret tilhører de frivillige organisasjonene, er søkets kvalitet og suksess i stor grad avhengig av mannskapenes kompetanse og kvaliteten på utstyret.

Et typisk søk

Ja, både politiet og 330-skvadronen bidrar med helikopter, hvis disse er ledige og det er flyvær. Det er det dessverre ikke alltid i Norge.

Et typisk søk i felt vil derfor i startfasen bestå av, en-to politimenn, 10-20 frivillige personer fra Røde Kors Hjelpekorps, to-tre redningshunder med frivillig mannskap og politi vil fortsatt drive etterretningsarbeid på stasjonen.

Min påstand er derfor at effektiviteten, nøyaktigheten, utstyret og kompetansen til de frivillige faktisk kan bety liv eller død for en savnet!

En dement person i lite klær har forsvunnet en iskald januardag, liv eller død handler om halvtimer. Jeg ville ha ønsket at de som ledet søket og søkte etter en av mine både hadde riktig kompetanse og utstyr. Ville du?

Ubetalt innsats

Det er også en utbredt misforståelse at de frivillige får betalt for innsatsen de legger ned i søk- og redningsaksjoner. Dette er feil, Hovedredningssentralen dekker faktiske utgifter og mat, alle timer er ubetalt og vi frivillige bruker av vår fritid og ferie til dette. De fleste arbeidsgivere gir heller ikke permisjon med lønn, eller permisjon i det hele tatt, noen er flinke.

Kan det ramme deg, dine familiemedlemmer, venner eller bekjente? Uten tvil, ja.

Hvordan finansierer vi nødvendig redningsutstyr og kompetanseheving?

I dag har vi hovedsakelig to kilder til finansiering, vi stiller med mannskaper på sanitetsvakter mot betaling og vi holder førstehjelpskurs mot betaling. Sammen med noen inntekter fra søknader om støtte fra forskjellige stiftelser og medlemskontingenter.

Ønsker du å bidra? Vi trenger både nye medlemmer og økonomisk støtte!