Publisert: 18. mars 2016.   Endret: 11. september 2016
piggtråd 1446355

AKTUELT: Flere lovverk slår fast at diskriminering ikke skal skje her i landet. Likevel er det en del av livet for mange. (Ill.foto: www.colourbox.com).

Mennesker med psykiske plager utfordres på flere fronter

Mennesker med psykiske plager utfordres på flere fronter

Fordommer og manglende kunnskap hindrer mennesker med psykiske vansker i å delta i arbeidsliv og sosiale sammenhenger.

Arbeid med psykisk helse i et folkehelseperspektiv har som mål å redusere risiko for sykdom og fremme livskvalitet og trivsel. I Folkehelsemeldingen – mestring og muligheter er psykisk helse et prioritert område og likestilt med fysisk helse.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie har uttalt: En viktig del av mennesket ofte har blitt glemt i folkehelsearbeidet.

Når psykisk helse nå integreres i folkehelsearbeidet, er det behov for begreper som omtaler den positive delen av vår psykiske helse. Wellbeing-perspektivet fremhever betydningen av de psykososiale aspektene ved livet. Da blir befolkningens tilfredshet med livet - samt positive relasjoner og opplevelse av mestring og tilhørighet - viktig, sett i et folkehelseperspektiv.

Et samfunn der vi alle hører til

Folkehelsemeldingen påpeker at god helse er en av våre viktigste ressurser, både som samfunn og som enkeltindivider. I regjeringens arbeid med å bekjempe fordommer og stigmatisering har de en visjon om et samfunn der alle kan delta, og at det må legges til rette for alle, uavhengig av alder, funksjonsevne, kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, etnisitet, religion og livssyn.

Alle skal sikres like rettigheter og mulighet til å påvirke eget liv. Regjeringen ønsker et samfunn som fremmer helse og trivsel, og hvor flere skal oppleve god psykisk helse. De sosiale forskjellene i psykisk helse skal reduseres. 

Psykiske vansker angår oss

Psykiske plager og lidelser utgjør en økende andel av det totale sykdomsbildet både i Norge og i resten av verden. Vi har alle en psykisk helse, og nesten halvparten av oss opplever psykiske vansker i løpet av livet. Mellom en tredel og halvparten av befolkningen vil oppleve minst én periode med en diagnostiserbar psykisk lidelse i løpet av livet.

Det kan være skremmende å oppleve mentale lidelser, både for den enkelte og for pårørende eller andre i omgivelsene, men det er aldeles normalt. Det angår oss alle, barn, unge, voksne og eldre, som beskrevet av Mental Helse i forordet til folkehelsemeldingen.

Mennesker ekskluderes

Diskriminering er brudd på menneskerettighetene og rammer både den enkelte og hele samfunnet. Både utdanningssystemet, arbeid, skole og barnehage i landet vårt er basert på prinsippet om inkludering, samt på verdier og et menneskesyn med grunnleggende respekt for menneskers likevekt.

Oppslutningen rundt dette verdigrunnlaget står sterkt i samfunnet vårt. Opplæringsloven forutsetter at utdanningene skal være likeverdige og tilpasset den enkeltes evner og forutsetninger. Likevel er mennesker med nedsatt funksjonsevne i større grad ekskludert fra utdanning, arbeid og egen bolig enn den øvrige befolkningen.

Diskriminering gir psykisk belastning

Sammenhengen mellom diskriminering og psykiske problemer gjelder for alle, både barn, unge, voksne og eldre. Det kan gjelde minoriteter som samer, mennesker med innvandrerbakgrunn, barn med fysisk funksjonsnedsettelse.

Det er en sammenheng mellom omfanget av opplevd diskriminering og hvor sterk den psykiske belastningen er. For eksempel rapporterer samer langt oftere enn befolkningen for øvrig at de er utsatt for diskriminering.

Store sosiale forskjeller

De sosiale forskjellene i Norge er store, og er fortsatt en av våre største utfordringer som samfunn. Levealderen har økt mest i grupper med høy utdanning og inntekt, og ført til større sosiale ulikheter i levealder.

Personer med psykiske lidelser har høyere forekomst av somatiske sykdommer og lever kortere enn andre.

Dette er en gjennomgripende utfordring som griper inn på ulike arenaer. For å endre denne skjevheten må vi ta tak i de komplekse årsaksforholdene, både økonomiske og sosiale, og ikke bare reparere på skadene.

Helhetlig tilnærming

Skal vi lykkes, må vi også løfte blikket ut over helse- og omsorgstjenesten og rette oppmerksomheten mot andre faktorer som påvirker levekår.

En helhetlig tilnærming til faktorer som fordrer et tverrsektorielt samarbeid er nødvendig, både i familie, barnehage, skole- og læringsmiljø, arbeid og arbeidsmiljø, boligforhold, nærmiljø og samfunn.

Mye har endret seg i fagfeltet psykisk helsearbeid

I løpet av de siste tiåra har det skjedd store strukturelle forandringer innen psykisk helsearbeid i Norge. Institusjonenes rolle er blitt redusert til fordel for et mer lokalbasert behandlingstilbud der folk bor.

Det har vært en prosess med økt åpenhet og kunnskap, for å bedre behandlingstilbudene ved å fremme inkludering i samfunnet, minske stigma og marginaliseringsprosesser, samt øke autonomi og makt blant personer med psykiske helseproblemer.

Fordommer, manglende kunnskap og opplevelse av stigma

Forandringen har medført positive endringer for mange brukere. Til tross for dette blir fordommer og manglende kunnskap fremdeles trukket frem som hinder for håp og tro for den enkeltes muligheter for bedring.

Opplevelse av stigma, både innen helsetjenestene og i utformingen av tjenestetilbudet, skaper barrierer som øker opplevelsen av håpløshet.

Kort oppsummering

Mennesker med psykiske problemer blir utsatt for utfordringer fra flere fronter:

  • De må møte og hanskes med symptomer og funksjonsnedsettelser som følge av lidelsen
  • De møter utfordringer gjennom stereotypier og fordommer som stammer fra feilaktige oppfatninger om psykisk sykdom.
  • Selvstigmatisering og lært hjelpeløshet er også en betydelig utfordring for mange med psykisk sykdom.

Lært hjelpeløshet

Samfunnets stereotypier og fordommer, samt gammeldagse holdninger i hjelpeapparatet, er delvise årsaksforklaringer som bidrar til passivitet og hjelpeløshet. Om mennesker med psykisk sykdom ikke selv tror at de kan bidra i arbeidslivet, blir det lett en sannhet, både for personen selv og for potensielle arbeidsgivere.

Slik kan tjenestetilbudets beste intensjoner bidra til å opprettholde passivitet og hjelpeløshet, samt skape og/eller opprettholde lært hjelpeløshet.

Frykt og misforståelser

Forskning og erfaring fra klinisk praksis viser at psykisk sykdom ofte kan behandles, og at selv alvorlige og kroniske lidelser kan behandles og mestres. Likevel ser man at manglende forståelse av psykisk sykdom har bidratt til å skape frykt og misforståelser i samfunnet.

For eksempel kan medieoppslag om psykisk syke som farlige bygge opp om den feilaktige forståelsen av psykisk sykdom som kroniske og behandlingsresistente lidelser. Slike oppfatninger river ned arbeidet som brukerorganisasjoner, selvhjelpsgrupper, fagfolk og pårørende har gjort for å endre stigmatiserende holdninger og skape positiv endring. 

Følges opp dårligere for somatiske plager

Ubevisste holdninger i hjelpeapparatet kan også ha stor betydning for livskvalitet for psykisk syke. Mennesker med psykisk sykdom lever mellom 15 og 25 år kortere enn gjennomsnittet for befolkningen, og den viktigste årsaken er dårlig oppfølging av somatiske sykdommer.

"Utenlandske studier viser at mennesker med psykisk sykdom har lavere sannsynlighet for å bli akuttinnlagt ved alvorlige komplikasjoner knyttet til diabetes, og at psykisk syke sjeldnere henvises til mammografi." (Meld.St.19, 2014-2015, s. 41).

Feilslutninger og gammeldagse holdninger må korrigeres

Hele samfunnets forståelse av psykiske lidelser må endres for at de som har behov for hjelp skal få det tilbudet de trenger.

Det er nødvendig å korrigere feilslutninger og gammeldagse holdninger som skaper stigma, utenforskap og isolasjon hos enkeltpersoner, både i hjelpeapparatet og i samfunnet som helhet. 

Lovverk som handler om diskriminering

Likestillingsloven og lov mot etnisk diskriminering inneholder forbud mot å diskriminere og pålegger offentlig myndigheter en plikt til aktivt å fremme likestilling i sin virksomhet.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven inneholder tilsvarende bestemmelser knyttet til nedsatt funksjonsevne, og pålegger i tillegg offentlige myndigheter en plikt til å fremme universell utforming.

I januar 2014 trådte en ny lov som gir diskrimineringsvern på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i kraft. Loven omfatter også forbud mot diskriminering og plikt til å fremme likestilling, som innebærer at det skal jobbes systematisk og kontinuerlig for å forebygge diskriminering av lhbt-personer i offentlige tjenester og i arbeidslivet.

 Kilder:

 

 

 

Meld.St. 19, 2014-2015
Folkehelsemeldingen
Mestring og muligheter
  • Inkluderer psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet, og sier at psykisk helse skal få en større plass i folkehelsearbeidet.
  • Har som mål å redusere risiko for sykdom og å fremme livskvalitet og trivsel.
  • Er tverrsektoriell og favner over mange samfunnsområder.

Nasjonale mål for folkehelsepolitikken:

  • Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder.
  • Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller.
  • Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen.
Kilder til psykisk helse og trivsel

God psykisk helse og trivsel kan styrkes gjennom et samfunn som legger til rette for at mennesker opplever følgende:

  • Identitet og selvrespekt. -Jeg er noe, jeg er noe verdt.
  • Mening i livet. -Jeg er del av noe større enn meg selv, det er noen som har bruk for meg.
  • Mestring. -Jeg duger til noe, det er noe jeg får til.
  • Tilhørighet. -Jeg hører til et sted, det er noen jeg føler meg knyttet til.
  • Trygghet. -Jeg kan tenke, føle og utfolde meg uten å være redd.
  • Deltakelse og involvering. -Jeg engasjerer meg i aktiviteter som angår andre mennesker.
  • Fellesskap og sosial støtte. -Jeg har noen å dele erfaringer, tanker og følelser med. Det er noen som er glad i meg, bryr seg om meg og som vil hjelpe meg når det trengs.

Kilde: Folkehelsemeldingen

 

 

Kommenter:

Mer om

helsefremming.og.forebygging offentlige.publikasjoner stortingsmeldinger folkehelse

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen