Psykiske lidelser er utbredt i den norske befolkningen. Mellom 10 og 33 prosent av oss fyller de diagnostiske kriteriene for en psykisk lidelse i et gitt år, og 25 til 52 prosent får en slik lidelse i løpet av livet. I en rapport om satsingen på kommunepsykologer, framgår det at de helsemessige utfordringene er svært alvorlige for samfunn og enkeltindivid.
For tidlig død
«Konsekvensene er større enn mange tror. Depresjon har like høy dødelighet som røyking, og er den største enkeltårsaken til sykdomsbyrde, det vil si år tapt som følge av for tidlig død eller antall år levd i uførhet, i Norge og vestlige land.»
Rapporten ble presentert i tidsskrift for Norsk Psykologforening i 2013, og peker også på store økonomiske utfordringer knyttet til psykiske lidelser.
De unge
Psykiske lidelser koster Norge mellom 60 og 70 milliarder kroner årlig. Det handler om tapt arbeidsfortjeneste, sykepenger og andre trygdeutgifter, samt øvrige sosiale ytelser og ikke minst behandlingskostnader.
Rundt halvparten av de psykiske lidelsene er relatert til angst og depresjon. Blant unge mennesker som uføretrygdes i alderen 20 til 34 år, innvilges 55 prosent for psykiske lidelser, en andel som har økt de siste 20 årene.
For dårlig
På tross av alvorlige negative konsekvenser av psykiske lidelser, står mange i denne gruppen uten et tilbud om behandling, viser undersøkelser. Dette gjelder særlig for de mest utbredte lidelsene som angst og depresjon. Det psykiske helsetilbudet er utilstrekkelig utbygd, og et foreslått virkemiddel er å satse på forebygging og tidlig hjelp i kommunene, heter det i rapporten, som altså omhandler satsing på kommuneleger.