Endret: 08. mars 2016
Anne Blindheim

SMITTENDE OPTIMISME: -Jeg  møtte et fyrverkeri av en dame som var jobbkonsulenten min. Hun trodde så sterkt på meg at jeg begynte å tro på det selv, sier Anne Blindheim. Foto: Roald Lund Fleiner/napha.no

-Schizofreni er ikke identiteten min

-Schizofreni er ikke identiteten min

-Som 22-åring fikk jeg beskjed om at jeg var i ferd med å utvikle schizofreni, og at det var et søtt engasjement at jeg ville studere. Dette vekket trassen i meg, sier kunsthistoriker Anne Blindheim (34).

Anne fikk en beskjed fra psykiateren sin som kunne tatt motivasjonen fra henne.

-Han antydet at jeg burde gjøre noe skjermet og ukomplisert, som å pakke esker. Han så diagnosen, og konkluderte ut fra den, ikke ut fra hvem jeg var og er, sier Anne.

Elsket studiene

Hun forteller at det å få bruke hodet på å lese store mengder teori og ha faste rutiner, var fantastisk for henne i årene hun studerte.

-Jeg kunne lære meg ting og forstå gjennom å lese. I perioder leste jeg 10-12 timer hver dag. Ikke fordi jeg måtte, men fordi jeg kunne og ville, forteller hun.

-Har min unike bakgrunn

Nå har hun en mastergrad i kunsthistorie.

-Diagnosen schizofreni er ikke min identitet. Jeg er akademiker, datter, samboer, og når jeg diskuterer politikk er jeg først og fremst kvinne. Jeg har min unike bakgrunn, slik som alle andre, forteller hun til drøyt 50 ansatte i ACT / FACT-team som er samlet på Værnes utenfor Trondheim for å lære om arbeids betydning for psykisk helse.

-Husk hvordan jeg ble møtt

Jobb har hun ikke – ennå. Etter et studieløp som tok 10 år på grunn av noen nedturer underveis, får hun nå hjelp til å skaffe seg arbeid gjennom FACT-teamet i Bergen, som jobber etter metoden Individuell Jobbstøtte (IPS). Den går ut på å skaffe mennesker med omfattende psykiske helseproblemer ordinært lønnet arbeid, parallelt med behandling.

-Dere tror kanskje at jeg ikke ligner på de andre dere hjelper, at jeg er så ressurssterk. Husk hvordan jeg ble møtt første gang. Jeg skulle bli uføretrygdet og pakke esker. Min sterkeste oppfordring er at dere må høre hvilke drømmer folk har, og jobbe ut fra de. Da kommer ressursene frem, mener Anne.

-Møtte et fyrverkeri av en dame

Da hun kom inn i IPS stilte hun med lave forventninger, fordi hun var redd for å bli skuffet.

-Jeg  møtte et fyrverkeri av en dame som var jobbkonsulenten min. Hun trodde så sterkt på meg at jeg begynte å tro på det selv, sier hun.

Drømmer om å betale skatt

Møtet med IPS har vist henne at hun blir tatt på alvor, og kan bli en ressurs.

-Jeg skal prøve å jobbe igjen for første gang siden 2003. Torgunn (jobbkonsulenten, red anm) snakker alltid om å gjøre den friske delen større enn den syke. Folk snakker om skattelette i Norge. Jeg drømmer om å betale skatt!

Best kapasitet uten medisiner

Hun fikk også lov til å trappe ned på medisiner, noe som ofte har vært en kamp for henne.

-Da jeg studerte oppdaget jeg at jeg har en langt større kapasitet uten medisiner enn med medisiner. Du ser det på vitnemålet. Med medisin fikk jeg aldri bedre enn C, uten medisin aldri under B.

Med behandlere rundt seg som snakker mer om løsninger og muligheter enn om sykdom, håper hun nå å komme seg ut i jobb for første gang siden 2003.

-Med psykologen min snakker jeg i dag knapt nok om sykdom. Da er det i tilfelle jeg som tar opp en utfordring, som jeg ikke har funnet løsningen på. Stort sett gir han meg artikler og boktips, forteller hun fornøyd.

 

Les også om jobbspesialist Torgunn Nesse.

Kommenter:

Mer om

ips nyheter oppsøkende.team

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen