Endret: 11. september 2016
wigernæs

INE WIGERNÆS: -Vi glemmer at kroppen opprinnelig var et verktøy. Nå har den for mange først og fremst blitt noe som sees på og beundres. (FOTO: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA).

-Det enkle og lettvinte er godt nok

-Det enkle og lettvinte er godt nok

- Vi teppebombes av mat- og aktivitetsråd fra for mange som ikke har helhetlig helsefokus og kan lett bli engstelige. Men det er egentlig lett å fri seg ut av denne jungelen.

Det sier fysiolog Ine Wigernæs, som slo et slag for enkelthet og sunn fornuft på fagdagen til kulturnettverket i Oppland nylig.

-Det er fint om vi klarer å le litt av alle som skal selge oss enkle løsninger og tanken om at et perfekt utseende er nøkkelen til lykke. Det gjelder å tenke at det er godt nok det som er.

-Har man et vanlig, variert kosthold og et normalt aktivt liv, er det bra nok, sier Wigernæs, som til daglig jobber med fagutvikling ved Beitostølen helsesportsenter.

De sunneste trodde de gjorde feil

Hun opplevde noen tankevekkende da hun holdt foredrag om fettmetabolisme i ei fjellbygd for noen år tilbake.

-De jeg tenker på som aller sunnest, rakk opp hånden og lurte på hva de gjorde feil. De spiste brød, smør og kjøtt og drakk helmelk, men var kanskje, med sin livsstil, de sunneste av alle. Nå var de blitt fortalt at karbohydrater var farlig.

-Jeg ble fryktelig trist over manglende evne fra både myndigheter og forskere til å ha til hensikt å gjøre folk trygge, sier Wigernæs.

Det er lett å gi kroppen det den trenger

Hun er opprørt over at så mange blir forført av det de ser i media og reklame. Og tenker det er synd at så mange skal gå på limpinnen.

-Ja, kroppen er komplisert. Men nei, det er ikke vanskelig å behandle den på en god måte. Alt du trenger av mat kan du handle på en middels liten butikk i Norge, og du kan sørge for å bli litt svett på ryggen hver dag. Mer vanskelig enn det er det ikke, påpeker Wigernæs.

Kroppen er et verktøy

Hun er ikke begeistret for måten mange forholder seg til kroppen på nå, som noe som skal betraktes, et objekt.

-Vi glemmer at kroppen opprinnelig, bare for inntil et par generasjoner siden, var et verktøy. I mange generasjoner var det den folk brukte for å skaffe mat til livets opphold. Nå har den for mange først og fremst blitt noe som sees på, beundres.

-Kaster vi oss inn i den tankegangen, blir det også så vi lytter til stemmene som sier: «Du er ikke bra nok. Gjør som vi anbefaler, så blir det bedre for deg, da kan du unngå den og den sykdommen».

-Og da er vi på villspor, sier Wigernæs.

Helse handler også om å få til en teknikk med fiskestanga

Fysiologen slår fast at å være fysisk aktiv er så mye mer enn et forebyggende, medisinsk verktøy.

-Det er ikke derfor vi bruker kroppen. Helsegevinstene er iboende hvis vi ikke sitter så mye stille. Egenverdien av naturopplevelser, for eksempel; å få til en teknikk i kajakken eller med fiskestanga. Alt dette har så mye mestring og fellesskap i seg, sier Wigernæs.

Hun poengterer at folkehelse er langt mer enn å være mer fysisk aktiv og å spise sunnere.

-Det handler også om blant annet arbeidsmiljø, utdanning og sosiale nettverk. Det viktigste for folkehelsa er gode relasjoner, på jobb, i hjemmet og i fritida. Ensomhet er mye skumlere enn å veie fem kilo ekstra.

Jakten på sunnhet kan bli usunn

Det kan faktisk være slik at mange tilsynelatende sunne mennesker beveger seg bort fra den gode helsen i sin livsstil.

-Blir det for mye fokus på måltider og trening, prestasjon og kropp? Og for lite på familie, trygghet, fellesskap, overskudd, medmenneskelighet og raushet og glede? Da ligger man dårlig an.

-Da beveger en seg kanskje bort fra den gode helsen, konstaterer hun.

Kategoriserer folk etter det ytre

Wigernæs stiller spørsmålet: «Er kroppen den nye sjela?»

-Er det den vi lever for å optimalisere? Og har det blitt slik at mange av oss, med ett raskt blikk, kategoriserer folk rundt oss etter utseende og kroppsomfang?

Hun forteller om WHOs oppsummering av hvilke faktorer som er funnet å beskytte oss:

-Et optimistisk syn på livet, effektive strategier for håndtering av utfordringer, følelse av kontroll over konsekvenser og innflytelse i eget liv. Å kunne uttrykke glede. Dette er verdier som fremmer god helse.

Det enkle og lettvinte er godt nok

Et for høyt kroppsfokus harmonerer ikke med disse verdiene, konstaterer Wigernæs. Det skaper ensomhet og fremmedgjøring

Nå håper hun at flere begynner å stille seg spørsmålet: Hva er mulig for meg i min hverdag, med mine ressurser?

-Hva kan jeg få til?» Man trenger ikke så mye utstyr, spesiell mat og mikkmakk. Det enkle fungerer ofte like godt, slår hun fast.

Det lureste spørsmålet til pasientene

Både den som jobber med pasienter eller brukere - eller har egne utfordringer å jobbe med, kan få inspirasjon av å ta inn over seg aspektene til Wigernæs.

-En smart kar ved navn Anders Vege sa en gang at vi i stedet for å spørre oss selv: «What`s the matter with you?» kan spørre «What matters to you?»

-Når vi jobber med folk som er inne i en endringsprosess, kan vi spørre dem hva som betyr noe for dem. Det er ofte det som skal til for å starte en god prosess. Og det er mulig å få til ting med enkle midler.

På fagdagen til kulturnettverket i Oppland sto flere interessante foredrag på programmet. Les mer:

 

 

Kulturnettverket i Oppland
  • Består av ansatte fra den psykiske helsetjenesten i ti kommuner i Oppland, brukerorganisasjoner, DPS Gjøvik og Lillehammer og fra SI Reinsvoll.
  • Er delaktig i treningstilbud på treningssentra i Gjøvik, Raufoss, Hov og Lillehammer. Treningstilbudene til målgruppen består av en gratis time trening hver uke, med spinning og styrketrening.
  • Arrangerer aktivitets- og kulturtilbud til folk med rus- og psykisk lidelse i Gjøvik-Land-Toten-regionen og i Sør-Gudbrandsdal.
  • Tilbyr aktivitetsdager tilpasset årstider og lokale forhold. F.eks. arrangeres aktivitetsdag på Fastland i Gjøvik, fjelltur på Øyerfjellet, golf på Randsfjorden Golfpark og Vannsprut i Totenvika. Deltakerantallet ligger på mellom 50 og 100. Gode opplevelser, aktivitet, frisk luft og fokus på fornuftig kosthold gir mening og innhold i hverdagen.
  • Totalt trener mellom 50 og 80 brukere/ pasienter hver uke. Treningen bidrar til mye folkehelse for ei gruppe som ellers sliter med mye inaktivitet, ensomhet og symptomer.
  • Arbeidet i Kulturnettverket er interessant for forskning innen feltet psykisk helse/ fysisk aktivitet. For tiden skrives doktorgrad om emnet ved Norges Idrettshøyskole.

KILDE: kulturnettverk.no

Kommenter:

Mer om

kropp.i.psykiskhelsearbeid foredrag folkehelse helsefremming.og.forebygging fysisk.aktivitet

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen