Stortingspolitikerne fra Høyre og Fremskrittspartiet ser ut til å ha innledet valgkampen 2017 med avisinnlegg som skal skape inntrykk av store forbedringer innen det psykiske helsetilbudet. I juni beskrev Kristin Ørmen Johnsen (H) hvordan ventelistene er redusert, mens tall fra Norsk Pasientregister viser at det er 100.000 flere som venter på behandling i 2015 enn det var i 2011.
I juli har Kari Kjønnaas Kjos (FrP) avisinnlegg hvor hun trekker frem gjeninnføring av «den gylne regel» som et hovedtiltak for det hun beskriver som et stort løft for psykisk helse. Regelen forutsetter at veksten innen helsetilbudet for rus og psykisk helse hver for seg skal være større enn innen somatisk helse.
Fra 2014 til 2015 fikk somatisk helsevern en vekst på 3,0 prosent. Psykisk helsevern fikk et kutt på 0,4 prosent. Resultatet er etter justering for inflasjon og befolkningsvekst i perioden.
Vedtak som det mangler politisk vilje eller evne til å gjennomføre i praksis, er verdiløse. De skaper falske forhåpninger, manglende forutsigbarhet og økt frustrasjon for de som trenger tjenestene.
I Psykiatrisk manifest fra 2014 skriver John E. Berg, professor i folkehelse PhD, psykiater og sosialøkonom, og Asbjørn Restan, avdelingsoverlege, spesialist i psykiatri og med rettspsykiatrisk spisskompetanse:
«Sengetallet er ett av de laveste i OECD, og langtidsbehandling i sykehus er blitt et fyord. Samtidig er systemet med distriktspsykiatriske sentra (DPS) bygget opp – uten at de har faglige, personellmessige eller fysiske forutsetninger til å kunne ivareta dem som trenger langvarig, intensiv behandling, pleie og omsorg...
Som overleger i den psykiatriske spesialisthelsetjeneste har vi begge møtt uforstand, neglisjering av kolleger og pasienter og ressursmangel for selv høyst nødvendig behandling, samtidig som det søles bort penger på en unødvendig stor ledelsesstruktur, utredninger det aldri ble noe av og andre nytteløse formål. Slik kan det ikke fortsette. Hverken pasientene eller landets økonomi er tjent med at helsearbeiderne sliter seg ut til ingen nytte.»
Stadig flere stemmer dukker opp som erfaringsbasert dokumentasjon av sviktene i det helsetilbudet som møter psykisk syke. Politisk fortsetter en så godt som tverrpolitisk neglisjering av erfaringsbasert kunnskap.
Og mens en håndfull helsearbeidere beskriver en virkelighet som er svært godt i samsvar med det som er opplevd og erfart av svært mange pasienter.
Den store majoriteten av helsearbeidere er imidlertid tause. De vil ikke utsette seg for administrative lederes maktovergrep. I stedet dominerer papegøyene i administrative stillinger med desinformasjon til media.
De saklig kritiske fagstemmene beskriver:
at sterkt behandlingstrengende blir avvist uten å få behandling i spesialisthelsetjenesten
at bare et fåtall av de som blir innvilget rett til behandling får en fullstendig restitusjon fordi behandlingen avsluttes for tidlig
at pasienter legges inn til «oppbevaring» uten å få noe relevant terapeutisk tilbud
at det er et økende gap mellom levetid hos psykisk syke og i befolkningen generelt.
at velfungerende tilbud fjernes uten at det er etablert erstattende tilbud
at det øses ut penger på administrative og byråkratiske rutiner som snarere hindrer enn styrker kvaliteten på behandlingen.
Leder Mental Helse Nordland, Leif G. Strømdal