BIRGIT VALLA

• Psykolog og spesialist i klinisk psykologi, utdannet ved NTNU.
• Forfatter av boken «Videre - Hvordan psykiske helsetjenester kan bli bedre».  
• Leder av Stangehjelpa, som baserer tilbudet sitt på tilbakemeldinger fra brukerne gjennom verktøyet FIT. Der er det én dør inn til hjelp, uavhengig av alder og alvorlighetsgrad på de psykiske helseproblemene.
• Visjonen er å bygge opp Stangehjelpa som en modell for fremtidens kommunale psykiske helsetjeneste.
• Valla blogger jevnlig om dette arbeidet på napha.no.

For et par uker siden fikk vi vise oss frem for selveste helseminister Bent Høie. Vi gjorde vårt ytterste for at han, i likhet med de som oppsøker oss for å få hjelp, skulle få en autentisk «Stangehjelpa –opplevelse».

Skal føle seg velkommen

Det har alltid vært viktig for oss at folk skal føle seg velkommen når de går inn døra til Stangehjelpa. Derfor har vi lagt en del jobb ned i hvordan lokalene våre ser ut. Statsråden fikk møte både ansatte og folk som har fått hjelp av oss, i alle aldersgrupper og med ulike problemstillinger.

70 prosent flere henvendelser

Resultatene våre ble også presentert. I arbeidet med voksne har det skjedd store forandringer i måten å jobbe på i løpet av de siste par årene. Det har resultert i at vi hjelper mange flere (henvendelsene har gått opp 70 prosent), med flere ulike problemstillinger (tjenesten omfatter alle problemer og alvorlighetsgrader innen psykisk helse og rusfeltet). Ressursene har økt med 22 prosent, som er i tråd med økningen i aktivitet på 23 prosent.

Blir fortere uavhengige

Sett i sammenheng med økning i henvendelser betyr det at vi hjelper folk bedre. De blir fortere uavhengige av oss, og vi kan avslutte etter kortere tid. Det er også færre som kommer tilbake etter avslutning. Alle som oppsøker oss får hjelp, vi har ingen venteliste. 69 prosent av dem som oppsøker oss for hjelp gir oss tilbakemelding gjennom FIT om at de opplever bedring. De som ikke opplever bedring snakker vi med om andre måter utenfor oss å løse problemene på, og hjelper dem eventuelt dit. Noen tenker at de vil klare seg selv en stund, og se om det hjelper.

Ser resultatene – ikke prosessen bak

Statsråden var begeistret etter besøket, og uttalte at slik burde man arbeide flere steder i landet. Det synes vi er veldig bra, men samtidig blir jeg nervøs. Fordi Bent Høie, i likhet med de som tar imot hjelp fra oss, ser bare resultatene og hva vi har utviklet oss til å bli. For å komme hit har vi vært igjennom en krevende prosess, som er mer radikal enn hva mange forstår.

For å bli Stangehjelpa har vi:

• Tatt knallharde beslutninger basert på tilbakemeldingene fra de vi skal hjelpe om hva som gir resultater. Disse har mange ganger har gått på tvers av eksperter og rådende oppfatning (veiledere) av hva som er beste praksis.
• Jobbet kontinuerlig med å utvikle en forbedringskultur i tjenesten, basert på moderne teori om ledelse og hva som motiverer ansatte til å gjøre en fremragende innsats. De ansatte får stor grad av autonomi og støtte til å oppleve mestring. Kompetanseheving er i kontinuerlig utvikling, og vi har høye ambisjoner om å lykkes.
• Minimert byråkratiske prosesser. Vi avtaler all hjelp i det direkte møtet med den enkelte. Siden vi ikke avviser noen, eller gjør våre egne vurderinger av hvem som skal få hjelp, kan vi utforme hjelpen dynamisk med den enkelte uten vedtaksskriving eller andre prosesser som legger beslag på ressurser.

Verdt det

Jeg har personlig stått i mange kamper for å komme dit vi er i dag. Å gjøre ting annerledes er skummelt. Men når du har gjort det lenge nok, så blir man vant til det også. Fordi det har vært verdt det. Vi opplever nå å ha utviklet en tjeneste i tråd med hva folk ønsker, og hva som gir resultater til den enkelte. En tjeneste som alle innbyggerne i Stange har tilgang til, og som har oppstått i samarbeid med de menneskene vi skal hjelpe.