Hopp til innhold

Reindriftsutøvere ønsker bedre støtte angående psykisk helse

I rendriftsnæringa snakkes det om sykdommer ofte i det skjulte. I hjemmene snakkes det åpent, men ikke i reinbeitedistriktene.

Nils Anders N. Eira

Reindriftsutøver Nils Anders N. Eira mener reindriftsutøvere må få et ordentlig tilbud når det gjelder sykepenger.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

I hverdagen snakkes det mest om reindriftsrelatert arbeid, men de vonde sakene snakkes det ikke om.

Ny forskning viser at 67% av reindriftsutøvere jobber også når de er syke.

De snakker ikke om sykdom. Det er regelen.

Nils Anders N. Eira

Reindriftsutøver Nils Anders N. Eira.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

– Slik som det er nå, så hører man ikke om slikt innenfor siidaen engang. Man må bare prøve å jobbe for å hindre at sykdom oppstår. Man må være med på jobben, slik at ting ikke blir verre. Man må prøve å holde samfunnet i balanse og ikke gjøre ting verre enn de er, slik at den syke ikke blir enda sykere, sier reineier Nils Anders N. Eira.

Årlig setter staten av 600.000 kroner som sykepengegrunnlag for hele næringa, fordelt på mer enn 3000 mennesker. Disse pengene kan reindriftsutøvere fra hele Norge søke om. Dette tilsvarer rundt 200 kroner per person.

Detter er ikke riktig mener han.

– Man får ikke sykepenger, og tjener ingenting. Det nytter ikke å sykemelde seg, det gir ingen fordeler.

– Må få hjelp fra dag èn

Undersøkelsen gjennomført av Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern (SANKS) og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) viser at folk lider i stillhet.

Sykdom er tabu og folk i næringa snakker nesten ikke om det.

Per John A. Anti

Per John Anti, fungerende leder for Norske Reindriftsamers Landsforbund.

Foto: NRK

Fungerende leder for NRL, Per John Anti, mener organisasjonen først og fremst må ta det opp med staten under forhandlingene. Hvordan man skal forbedre ordningen med sykepenger, og få hjelp til reindriftsutøveren.

Kan man godta at folk kommer syke på jobben?

– Selvsagt ikke. Folk skal ikke måtte dra på jobben når de er syke. Man skal kunne få sykepenger fra første dag, for å ha råd til å leie inn en dreng.

NRL forhandler årlig med staten. Som tidligere nevnt tildeles næringen kun 600.000 kroner i sykepenger fordelt på alle. Anti sier dette om summen:

– Av staten får vi ikke forståelse for at det er behov for disse pengene. Det hender at folk blir syke og da trenger man å kunne få sykepenger fra første dag.

Korte nyheter

  • Njoammelrohttodávda soaitá leat Oarje-Finnmárkkus 

    Les på norsk.

    Njoammilat leat gávdnon jápmán Gádde-Iččáin Oarje-Finnmárkkus, ja dál gielda jáhkká ahte sullos lea njoammelrohttodávda.

    – Maiddái ovdal lea leamaš njoammelrohttu sihke Gádde-Iččáin ja eará sajiin, go njoammilat šaddet menddo olu. Dát ii leat mihkkege eahpedábálaš áššiid, dadjá Sigmund Andersen, Muosáid gieldda teknihkalaš gielddahoavda.

    Gielda lea dál árvvoštallamin sáddejit go iskosa gávnnahan dihte leago njoammelrohttodávda.

    Njoammerohttodávda lea dávda mii sáhttá njoammut eallis olbmui, dávjá dáhpáhuvvá dat juhkančázi bokte. Dássážii ii leat Andersen ožžon dihtosii ahte leat go gávdnon jápmán njoammilat juhkančázi lahka.

    Harene forstår ikke at vinterdrakta kamuflerer dårlig når det er fritt for snø. Denne er fotografert
    Foto: Jon Olav Larsen
  • FHI: Færre tilfeller av prostata-, bryst- og lungekreft i 2023

    38.094 nye krefttilfeller ble registrert i Norge i fjor. Det er litt færre enn i 2022, en uvanlig nedgang, og særlig for de tre største kreftformene i Norge.

    De fire vanligste kreftformene prostata-, bryst-, tykktarms- og lungekreft utgjorde til sammen 42 prosent av alle krefttilfeller i Norge i 2023. Vanligvis er det ventet en liten, årlig økning i krefttallene, fordi det blir stadig flere her til lands og en stadig større andel av befolkningen er eldre.

    – I år peker flere piler rett vei, sier direktør Giske Ursin i Kreftregisteret, FHI til NTB.

    Årsstatistikken fra Kreftregisteret kom tirsdag morgen. Ursin er spesielt fornøyd med 6,2 prosent nedgang i antall lungekrefttilfeller blant kvinner.

    – Dette er etterlengtede tall – lungekreft blant kvinner har over lang tid økt urovekkende mye, men nå ser vi en betydelig nedgang, som vi håper kommer til å fortsette, sier Ursin.

    Samtidig er det noen kreftformer som peker seg ut med en fortsatt økning.

    – Her er hudkreft og melanom i en særklasse. Dette er kreftformer som har hatt en enorm økning gjennom mange tiår, og der vi fortsatt ikke ser noen tegn til nedgang, sier Ursin.

    (NTB)

  • Vandring i samiske landskap med artisten Katarina Barruk

    Lulesamisk kirkeliv i Den norske kirke inviterer mandag 17. juni til vandring i Hamarøys samiske landskap.

    Vandringen går til helleren Lappkjerka ved Kaldvågen.

    Underveis i vandringen blir det rom for både stillhet og samtale, og ved bålplassen blir det servert gáhkko og kaffe, skriver Facebooksiden Julevsáme girkkoiellem om arrangementet.

    Det blir også musikk av den umesamiske artisten Katarina Barruk og musikeren Arnljot Nordvik.

    Arrangementet inngår i Bodø 2024s delprosjekt European Cabins of Culture, der de sammen med Den Norske Turistforening og Nordlandsruta presenterer turisthytter og turdestinasjoner i Nordland, som forvandles til bittesmå kulturhus der kunstnere og artister får skape et kulturelt program ute i Nordlandsnaturen.

    Lappkjerka i Hamarøy
    Foto: Johnny Andersen / NRK