Hopp til innhold

Blir ikke fulgt opp etter vold og trusler

Lærere som har vært utsatt for vold og trusler opplever å ikke bli ivaretatt på arbeidsplassen. Samtidig er det store mørketall i antall voldshendelser, mener Utdanningsforbundet.

Blir ikke fulgt opp etter vold

FÅR IKKE GOD NOK STØTTE: I Oslo ble det i fjor meldt inn hele 1013 vold- og trusselhendelser mot ansatte. Ifølge Børge Skåland blir ikke lærere som har vært utsatt for vold fulgt opp godt nok etter slike hendelser.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

– De har et enormt behov for å bli møtt og forstått. Det ser det ikke ut som om de blir, sier høgskolelektor Børge Skåland, som har skrevet doktoravhandling om lærere som er utsatt for vold og trusler fra elever.

Som NRK tidligere har skrevet rapporterer ansatte i skolen om vold og trusler hver eneste dag. Monica Jørgensen ble langtidssykemeldt og sluttet som lærer etter å ha blitt utsatt for vold ved to anledninger.

– Ledelsen ønsket ikke å anmelde, vi skulle ordne opp selv. Det føltes som en form for mørklegging. Og som en trussel da de sa «vi har hatt så godt samarbeid, som vi setter pris på, og vi håper ikke du går til Utdanningsforbundet», sier Jørgensen.

Lignende opplevelser har også de Børge Skåland har snakket med.

– Istedenfor støtte opplevde de anklager eller total taushet.

Monica Weiberg Jørgensen

– Jeg opplevde meg som lite verdt som menneske i møte med skoleledelsen. Er ikke jeg verdt mer, siden de ikke vil anmelde dette eller gå videre med dette?, sier Monica Jørgensen.

Foto: Privat

Ledelse og kolleger svikter

Mens ledelsen forsøker å mørklegge, snur kollegene ryggen til i frykt for havne i vanskelige situasjoner, ifølge Skåland. I flere av tilfellene var heller ikke verneombud eller tillitsvalgt tilgjengelig.

Mange var sinte på ledelsen. Når en føler seg utrygg så søker enn jo støtte fra lederen i flokken, om de ikke får det så oppleves det som et svik.

Børge Skåland

– Hva var det lærerne ønsket?

Børge Skåland

– En av lærerne jeg snakket med sa at det var ingen, ingen, ingen som spurte hvordan det gikk med henne etter en voldsepisode, sier Børge Skåland. Han mener temaet om vold mot ansatte i skolen må mer på dagsorden.

Foto: Henriette Mordt / NRK

– At noen brydde seg, at noen så dem og bekreftet at det de hadde vært utsatt for ikke var deres egen skyld.

Store mørketall

Skåland mener det er store mørketall på hendelser som blir rapportert inn fordi skolene ikke tar volden på alvor. Tallene NRK har hentet inn er basert på selvrapportering i kommunene. (Se faktaboks)

– Det er mange enkelthistorier der ute som er skjult, sier Skåland, som får støtte av Arbeidstilsynet og Utdanningsforbundet.

Nestleder i Utdanningsforbundet Steffen Handal

Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal understreker at det er store forskjeller fra skole til skole, og at ikke alle fortjener kritikk.

Foto: Tom Egil Jensen, Utdanningsforbundet

– Tallene er veldig høye, men jeg tror nok det er enda verre. Vi har all grunn til å tro at det er store mørketall, sier leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal.

– Tabu

Handal tror underrapporteringen og den dårlige oppfølgingen i etterkant skyldes samme problem.

– Vold mot lærere er fortsatt tabu. En del lærere opplever at dette blir individualisert, og de tenker at det er noe de selv har ansvar for og at de ikke har klart å gjøre jobben sin. Sånn er det jo ikke, og derfor må systemene rundt være på plass for å unngå dette, sier han, og understreker at dette ikke er praksisen hos de fleste skoler.

Både Skåland og Handal mener åpenhet er det viktigste for å bedre situasjonen.

– Vold og trusler er en del av hverdagen til lærere. Vi må ta det på alvor, og sørge for at lærere som blir utsatt for dette føler at de blir møtt av ledelsen på en god måte, sier Skåland.