I sommer ble det innført legemiddelfri behandling i psykisk helsevern. Pasienter har nå krav på tilbud om behandling uten medisiner.
Ingrid Weflen taklet angsten og depresjonen i ensomhet og isolasjon i 10 år, før hun ble innlagt på Ahus i 2001. Det første legene gjorde var å sette henne på høye doser antidepressiver. De pillene går hun på fremdeles.
– Det var kun piller Ahus hadde å tilby meg. Jeg trengte det da, men 15 år med medisinering er for lenge, sier Weflen til RB.
I starten fungerte medisineringen godt. Hun følte seg ikke lenger isolert. Hun turte å gå ut av huset og delta i sosiale sammenhenger. Traumene fra barndommen og familiære utfordringer ble skjøvet vekk i takt med pilleinntaket. Selv ser hun på det som en utsettelse av det uunngåelige.
– Jeg har aldri fått jobbet med de underliggende årsakene til angsten. Medisinene legger bare lokk på alle følelser, sier Weflen.
Føler bitterhet
Da hun i sommer fikk vite om vedtaket som skal gi medisinfritt tilbud i psykisk helse, ble hun glad. Og følte bitterhet og urettferdighet for at tilbudet kom så sent.
– Jeg har mistet 15 av mine beste år på grunn av medisineringen. Pilleindustrien har tjent penger, og jeg har fått ødelagt livet mitt, forteller Weflen, som har vært uføretrygdet siden hun ble innlagt på Ahus i 2001 som følge av angst.
I fjor ble hun igjen innlagt en uke på Distriktspsykiatrisk senter i Lillestrøm. Det var for å hvile.
– Jeg ble bare satt for meg selv, uten noe tilbud eller terapi. Jeg syntes det var helt tragisk, og følte meg veldig ensom.
Weflen fikk deretter tilbud om noen timer med krisepsykolog. Det takket hun nei til. Nå håper hun det skal bli flere tilbud innen psykoterapi, bildeterapi og gruppetimer.
– Dramatimer kunne også ha hjulpet meg å bearbeide traumer. Jeg håper jeg skal få mer ro i kroppen og slippe å være konstant redd.
– Tok du opp medisineringen med sykehuset i løpet av disse årene?
– Nei, da jeg startet på medisineringen i 2001 visste jeg at Ahus ikke hadde annet enn medisiner å tilby meg. Jeg spurte derfor ikke om å få noe annet, og har heller ikke gjort det siden. Jeg har pilleangst, og det er de informert om.
– Har legene gjort noen forsøk på å ta deg av medisineringen?
– Nei, ingen leger har reagert på at jeg har gått på antidepressiver i 15 år. Jeg har heller aldri fått tilbud om nedtrapping.
Vil ikke kommentere
Ahus sier til Romerikes Blad at de ikke ønsker å kommentere behandling av enkeltpasienter i media.
– Generelt når det gjelder bruk av medisiner som en del av et behandlingsopplegg ved psykiske lidelser, legger vi på Ahus vekt på å følge opp de føringer Helse Sør-Øst har kommet med – blant annet i revidert regional plan for medisinfri behandling i psykisk helsevern – om brukermedvirkning i behandlingstilbudet. På Ahus har vi gjennom flere år jobbet med å anvende dette, opplyser fagsjef i divisjon psykisk helsevern ved Ahus, Sjur Seim i en e-post til RB.
– I vårt samarbeid med pasienten om behandlingsopplegg ved psykiske lidelser mener vi det er riktig å snakke om legemiddelassistert behandling mer enn medikamentell behandling. Hvert enkelt behandlingsopplegg vurderes særskilt ut ifra den enkeltes situasjon. Enkeltpersoners behandlingsopplegg mener vi det generelt ikke er riktig å kommentere i media, skriver han.
– Kunne klart seg uten
Kjersti Hildonen, psykologspesialist i Lørenskog kommune, mener det finnes mange som benytter seg av antidepressiv medikasjon, og også andre typer medisiner, til tross for at de kunne klart seg uten.
– Dermed vil man i mange tilfeller kunne bli gående med plagene lenger enn nødvendig, der medisinene i hovedsak demper det verste ubehaget, sier Hildonen som mener dette skyldes den store mangelen på alternativer.
Holm beskriver medisinering som en form for utsettelse, der man ikke kommer i kontakt med egne følelser.
– Flere trenger medisiner i perioder, men så må man jobbe med seg selv, sier Holm.
De siste månedene har Weflen forsøkt å trappe ned på medisinering, uten veiledning fra lege. Der føler hun ikke at hun blir hørt.
Hun tar nå 5 mg Cipralex om dagen, til forskjell fra de 20 mg hun tok tidligere. Før hun får ny behandling tør hun ikke slutte på pillene.
– For at det skal skje en endring må jeg gjøre det selv. Men da trenger jeg støtte, sier hun.
Krav på behandling uten medisiner
Ifølge helsedepartementet skal helseforetakene nå tilby medisinfri behandling til pasienter i psykisk helse så lenge det er forsvarlig.
Frivillighet, åpen dialog og likeverdig samarbeid mellom lege og pasient, skal settes i fokus skal ifølge departementet settes i fokus.
Fagsjef i divisjon psykisk helsevern på Ahus, Sjur Seim forteller at mens legene er eksperter på psykiske lidelser, er det pasienten selv som vet hvilke deler av livet som har gitt dem psykiske plager.
– Derfor er dialog og egeninnsats fra pasienten viktig for rehabiliteringen. I noen tilfeller er det nødvendig med medisinerer som assisterer behandlingen.
Åpen dialog og innsats
Det skal i løpet av høsten etableres døgnbaserte medisinfrie behandlingsenheter i alle helseforetak i Helse Sør-Øst, inkludert Ahus.
– Det er stor forskjell på psykiske lidelser. Årsaksforhold til psykiske lidelser er komplekse, og derfor må man må finne ut hva som er driveren i problemet, sier han.
Enheten skal også tilby nedtrapping av medikamenter. Seim mener det er viktig å stille seg spørsmålet om en har vært flinke nok til å vurdere bruk av medisiner ved psykiske lidelser og gi lavest mulig dose. Han forteller at i akutte situasjoner er psykiaterne i en presset situasjon om å finne raske løsninger. I det lange løp er ikke det nødvendigvis det beste grepet å ta.
– Det at det blir økt fokus på medisinfri behandling kan sees på som en reaksjon som at man ikke har vært flink nok til å forvalte medikamentene, sier han.
Ikke bare å lukke døren
Fylkesleder i Mental helse Akershus, Tonelise Holm, mener den største utfordringen ved å innføre legemiddelfri behandling er å ha ansatte med nok kunnskaper om medmenneskelighet.
– Det er ikke bare å gi medisiner for så å lukke døren. De må ta pasienten på alvor og jobbe med hvert enkelt individ, sier Holm, som også er frivillig i Mental helse Lørenskog.
Mens Seim understreker at medisinfritt tilbud ikke er noen revolusjon, da mange pasienter allerede får tilbudet, er Holm uenig. Hun opplever at situasjonen i dag er preget av maktkamp mellom pasient og lege.
– Når du er syk og kommer til en avdeling, klarer du ikke oppsøke alternativene til medisinering. Da stoler du på psykiateren som skriver ut resepten, sier Holm.