Endret: 19. oktober 2016
Audun Pedersen

-Vi bør utvikle hjelpere som er åpne, undrende og nysgjerrige. Fagpersoner må bli mer coach enn terapeut, mener spesialrådgiver ved byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering i Bergen Kommune, Audun Pedersen. Foto: napha.no.

Nytt samarbeid om mer recovery

Nytt samarbeid om mer recovery

15 kommuner på Vestlandet går sammen om å skape mer recoveryorienterte psykisk helse- og rustjenester.

-Interessen for å delta har vært overveldende, og vi måtte sette begrensninger, forteller Olav Elvemo fra KS.

130 deltakere

Han er leder for et nytt nettverk i Rogaland og Sunnhordland, som 18.-19. oktober samlet over 130 deltakere i Stavanger under mottoet «Sammen sikrer vi gode tjenester innen psykisk helse og rus». KS driver nettverket, der også Korus Vest Stavanger, Fylkesmannen i Rogaland og NAPHA er samarbeidspartnere.

-Det vil bli arrangert fire samlinger i læringsnettverket i løpet av et år, sier Elvemo.

Å spørre brukerne

Deltakerne samles for å lære om, debattere og arbeide for mer recoveryorienterte tjenester i sine hjemkommuner. Under samlingen presenterte Ingve Kindervaag fra Korus Vest Stavanger en spørreundersøkelse, der alle kommunene i nettverket var stilt 10 spørsmål om i hvilken grad de i dag jobber recoveryorientert.

På spørsmål om hvordan de henter inn brukernes erfaringer og synspunkter på tjenestetilbudet for mennesker med rusproblemer og/eller psykiske lidelser, svarte rundt halvparten av kommunene at de har gjennomført eller planlegger systematiske brukerundersøkelser. Mange av kommunene ønsker gjennom deltakelsen i nettverket å se nærmere på bruk av metoder og verktøy for systematisk tilbakemelding fra brukerne. Fire av kommunene bruker ikke slike verktøy i dag.

Tilgjengelige tjenester

For at tjenestene skal oppleves lett tilgjengelige for brukerne har noen kommuner døgnåpen vakttelefon, nattpatrulje, eller tjenester og ansatte som er tilgjengelige på kveldstid hverdager og på dagtid i helgene. Flere kommuner benytter koordinator for å lette tilgjengeligheten og kontakten med tjenestemottakerne.

Brukerstyrte tilbud

Mange av kommunene fremhever frivillige lag og organisasjoner i regionen som viktige støttespillere. Disse aktørene er mange, og har arbeid og aktiviteter rettet mot personer med psykisk helse eller rusproblem.

Fire av 15 kommuner oppgir at de ikke har brukerstyrte tilbud. Dette gjelder særlig i mindre kommuner. En del har tjenester der brukere er involvert i styre og drift.

På spørsmål om hva tjenestene gjør for å skreddersy hjelpen til den enkelte bruker, innrømmer mange at de har mye å gå på, samtidig som en del flotte tiltak er innført eller er under utprøving.

11 av 15 kommuner har ansatte med egen erfaring fra psykiske eller rusrelaterte problemer, i alt fra ett til åtte årsverk. Det varierer i hvilken grad kommunene involverer brukernes familier og øvrige nettverk.

Mye positivt – og en del å gå på

10 av 15 kommuner har tatt i bruk elementer av recoveryorientert arbeid, og gjennomført internopplæring, fagdager, teammøter og personalmøter om temaet. De fem øvrige ønsker å komme i gang med dette gjennom det nye læringsnettverket.

-Det var positivt å se at det er så mange kommuner som allerede har gjort mye for å bli mer recoveryorienterte. Samtidig er det en del å gå på når det gjelder å skreddersy tjenestene for brukerne, og sette i gang brukerstyrte aktiviteter, sier Kindervaag.

Kunstneriske innslag

Gjennom deltakelsen i nettverket forplikter kommunene seg til å arbeide mot målet om mer recoveryorienterte tjenester for mennesker med psykiske eller rusrelaterte problemer. Samlingen i Stavanger var den aller første. Den bød blant annet på kunstneriske innslag fra musikeren Tone Rose, samt Linda Øye og Sveinar Heskestad som opptrådde med utdrag fra forestillingen Åpen dag på lukket avdeling.

Konsekvenser for fagfolk

Spesialrådgiver ved byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering i Bergen Kommune, Audun Pedersen, holdt et inspirerende foredrag om de konsekvensene recoveryfokuset vil ha for fagpersoner. Han stilte spørsmål ved i hvilken grad fagmiljøet i dag er preget av håp og forventning om bedring. På hvilken måte stimuleres brukernes behov for håp og tro om fremtiden? Pedersen la vekt på at fagpersoner må endre rolle fra å være eksperter, til å være tilretteleggere for vekst og mening.

Bort fra stammespråk

Pedersen snakket videre om viktigheten av å bruke andre ord, og fjerne oss fra fagtermene. Han viser til Jaakko Seikkula som et faglig forbilde, ved hans vektlegging av bruk av pasientens egne ord i å skape en fortelling, for å forstå pasienten bedre.

-Mer coach enn terapeut

-Recovery endrer rollene i retning av mer reell likestilling. Det er mye vi ikke forstår fra et fagståsted. Vi bør utvikle hjelpere som er åpne, undrende og nysgjerrige. Fagpersoner må bli mer coach enn terapeut, sier han.

Pedersen nevner også «Recovery College», i England som et eksempel på en slik ny tilnærming satt i system.

Olav Elvemo i KS.

Kommenter:

Mer om

nyheter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen