Endret: 04. april 2018
redstangehjelpa3

ENGASJERTE PSYKOLOGER: Bjørnar Fauske Bye er fagleder på teamet barn og ungdom i Stangehjelpa. Her er han sammen med leder i Stangehjelpa, Birgit Valla. (FOTO: Kristin Trane/NAPHA.)

Trekker i flokk

Trekker i flokk

Psykologene i Stangehjelpa er så integrert i det tverrfaglige tilbudet at det nærmest er fremmed å snakke om dem som en spesifikk faggruppe.

– Allerede på jobbintervjuet fikk jeg vite at om jeg ville jobbe i Stange, måtte jeg tenke at alle faggrupper er likestilt. Nå ser jeg at det ikke finnes et eneste ledd i kulturen her som gir grunnlag for at jeg skulle tenke noe annet. Her er det ingen egne faggruppegreier eller egne psykologmøter. Alt vi gjør her, gjør vi sammen, sier Bjørnar Fauske Bye.

Fauske Bye er fagleder på teamet barn og ungdom i Stangehjelpa. Han er svært engasjert og opptatt av å gjøre en best mulig jobb for barna, ungdommene og familiene han møter.

– I går var jeg på hjemmebesøk. Å kjøre en time hver vei for å komme til familien føles bare så meningsfullt. Jeg får virkelig brukt meg som psykolog her i Stangehjelpa, sier han.

Se hele heftet Psykolog i kommunen - en medspiller

Trenger bredde i kompetanse

Stange kommune ønsker å utnytte kompetansen til alle de ansatte i Stangehjelpa til beste for innbyggerne. Da trenger de alle de ulike profesjonene.

Birgit Valla, leder av Stangehjelpa, ble ansatt som psykolog i kommunen i 2009. Etter kort tid ble hun leder av det som da het Familiehjelpa. I 2010 ble det ansatt ytterligere en psykolog i denne. Etter det har de bare blitt flere.

– Vi så behovet for å ansette enda flere psykologer, så i 2012 ble Bjørnar Fauske Bye ansatt, og etter det enda tre til, sier Valla.

Det er ikke tilfeldig at Stange kommune har valgt å tilsette fem psykologer. Valla påpeker at psykologene er svært viktige i det tverrfaglige tilbudet Stangehjelpa skal gi.

– Vi ønsker å gi brukerne det beste tilbudet, og da trenger vi bredde i kompetanse, sier hun.

Ikke vekt på profesjon

I 2015 omorganiserte Stange kommune seg. Tjenesten til barn og familier (Familiehjelpa) og rus og psykisk helsetjeneste for voksne ble slått sammen. Valla ble da leder for det som nå heter Stangehjelpa, et gratis helsetilbud til alle i Stange kommune. Det var tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet som ga dem muligheten til å ansette ytterligere tre psykologer.

– Da vi skulle starte Stangehjelpa, var det viktig for oss å bygge en best mulig tjeneste basert på brukernes behov. Å tilsette flere psykologer ble et viktig bidrag inn i dette, forteller Valla.

Psykologene har nå blitt så integrert i det totale tilbudet Stangehjelpa gir, at det nærmest blir helt fremmed for Valla og Fauske Bye å snakke om dem som en spesifikk faggruppe.

– Vi ønsker ikke at det skal fokuseres på profesjon. De som jobber her, er likestilt og brukes til det den enkelte fagperson er best til. To pluss to blir ikke fire, det blir hundre. Psykologen er ikke alene, og vi hadde ikke fått til dette uten de andre også, sier Valla engasjert.

Endringsarbeid i fokus

Stangehjelpa er inndelt i sju team; førskoleteam, barn og ungdom, forebygging voksne, aktivitet og bistand, rus, eldre og aktivitetshuset. De ulike fagpersonene er fordelt på teamene ut fra spisskompetanse. I fire av teamene er det psykolog.

– Psykisk helsehjelp er uavhengig av profesjoner, og egne psykologtjenester snakker vi ikke om. Vi har helt fra starten av bygget opp team hvor ulike profesjoner er representert. På samme måte som at psykologene er spredt rundt på disse, er også sosionomene, familieterapeutene og de andre faggruppene det, sier Valla.

Hun påpeker at Stangehjelpa ikke er en kommunal tjeneste som gir støttesamtaler. De driver med endringsarbeid.

– Vi gir tilbud ut fra hva den enkelte ønsker og har behov for. Psykologene trives med å jobbe slik og føler de får brukt seg her. Psykologer har alltid fokusert på endringsarbeid. På det området har psykologene brakt inn en ny dimensjon her, sier hun videre.

Finner den de tenker kan følge opp best

Hvor i kommuneorganisasjonen en skal plassere psykologer, er et sentralt spørsmål. Valla forteller at hun fra dag én tenkte det var viktig å spre psykologkompetansen på de enkelte teamene. Hvilken rolle de skulle ha, var hun mer usikker på.

– Da vi begynte å bygge tjenesten, tenkte jeg at en psykolog burde være fagleder. Men nå ser jeg annerledes på det. Det handler ikke om profesjonen, men om personen, hvem som egner seg best i rollen, sier Valla.

Heller ikke personer som tar kontakt og ønsker bistand, er noe særlig opptatt av utdanningen til dem de møter.

– Jeg tror ikke folk som kommer hit, alltid vet hvilken profesjon vi tilhører. På dørene våre har vi navnene våre, ikke profesjonen, og på visittkortene står det helle ikke noe om profesjon, sier Fauske Bye.

Når vet dere da hvilke saker psykologen bør ta seg av, og hvilke fagpersoner som bør ta de andre sakene?

Når vi får nye henvendelser, er det i 99 av 100 tilfeller et ikke-tema hvorvidt fagpersonen som skal følge saken videre fra oss, er psykolog eller ikke. Det handler om å lytte til brukeren og finne den vi tenker kan følge opp brukeren best, den som har mest erfaring med utfordringen brukeren står i. Så kobles andre på ved behov, sier Valla.

Nyttig verktøy og veiledning

I Stangehjelpa bruker de FIT (tidligere kalt KOR). Både Valla og Fauske Bye trekker det frem som et nyttig verktøy. Gjennom FIT får de sett på hvor godt hjelpen fungerer.

– Resultatmessig vet vi at profesjon ikke har noe å si for om en får god hjelp. Våre resultater fra FIT viser at det ikke er forskjell på profesjoner med hensyn til bedring hos dem som får våre tjenester, sier Valla.

Psykologene i Stange jobber både klinisk, forebyggende og noe på systemnivå. Sammen med de andre faggruppene i Stangehjelpa veileder de skoler og barnehager – og andre tjenester i kommunen. De driver også med intern veiledning. Fauske Bye er en av dem som har tatt veilederopplæring gjennom FIT.

– Jeg veileder noen ganger andre internt, men får like ofte veiledning av andre. Trenger jeg veiledning på noe, spør jeg den jeg tenker kan mest om dette. Jeg stiller også opp når andre har behov, fastslår han.

Flott å hjelpe folk der de lever sine liv

Stange kommune er en kommune i landlige omgivelser, med i underkant av 20 000 innbyggere.

Dere har rekruttert fem psykologer, og flere har vært ansatt en god stund. Hvordan har dere greid dette?

Vi har ikke hatt veldig mange søkere til stillingene, men har vært offensive på rekruttering og ikke opplevd dette som et problem. Når folk har jobbet her en stund, vil de ikke dra, sier Valla.

Dette er noe Fauske Bye bekrefter. Han har jobbet i Stange kommune i fire år og har ingen planer om å slutte.

– Hvor ellers skal en kunne jobbe som dette? For meg som fagperson blir måten Stangehjelpa er bygd opp på, viktig. Det er flott å hjelpe folk der de bor og lever sine liv. Jeg får brukt kompetansen min bredt, og det er utrolig givende, sier Bye.

– Ikke begynn med å endre systemer

Valla tror det viktigste for en kommune som skal ansette psykolog, er å finne en som kan tenke utenfor boksen, og som tør å ta ansvar.

– Gi psykologene mye ansvar, ha høye forventninger til dem, som til andre. Psykologen må være god til å jobbe tverrfaglig. Og det er viktig at vedkommende har kontakt med innbyggerne. De får mer legitimitet når de er i felten, sier Valla.

Fauske Bye nikker. Han poengterer at det er viktig for psykologen selv å lete etter andre som deler engasjementet. Slik kan man skape suksesshistorier.

– Hopp over gjerdet der det er lavest, begynn å jobbe der du ser du kan få til ting. Ikke begynn med å endre systemer, begynn med menneskene du hjelper. Ikke tenk bare på hvordan du skal være en god psykolog for kommunen, men på hvordan du skal bli en del av kommunen. Ikke på grunn av at du er psykolog, men som en hjelper, med de mulighetene og den kompetansen du som psykolog sitter med, sier Fauske Bye.

 

Les også fra heftet Psykolog i kommunen - en medspiller:

Se hele heftet Psykolog i kommunen - en medspiller

Nytt faghefte fra NAPHA
Stangehjelpa
  • Et gratis helsetilbud for alle i Stange kommune
  • Har som oppdrag å fremme psykisk helse
  • Henvisning er ikke nødvendig
  • Har ikke ventelister, den som henvender seg, får raskt time
  • Ingen problemer er for små eller for store
  • Har mange medarbeidere med bred kompetanse, inkludert medarbeider med brukererfaring og yogainstruktør

 

FIT (Feedback Informed Treatment)
  • Baseres på tilbakemeldingsskalaene ORS og SRS. Verktøyet er også kjent som KOR (klient- og resultatstyrt praksis).
  • ORS og SRS ble utviklet av Scott Miller og Barry Duncan i samarbeid med flere kollegaer ved Institute for the Study of Therapeutic Change i USA
  • Gir brukere mulighet til å komme med tilbakemeldinger på hjelpen de mottar

Les mer på NAPHAS temaside om FIT

 

Kommenter:

Mer om

psykologer.i.kommunene fit feedback-informerte.tjenester organisering.av.tjenester praksiseksempler reportasjer

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen