Sammen med 28 andre ansatte fra videregående skoler i Vesterålen, Lofoten og Ofoten er Nilsen denne uka på kurs i selvmordsforebygging på Sortland, i regi av Nordland fylkeskommune og Vivat Selvmordsforebygging.

– Dette er ett av tiltakene i handlingsplanen for selvmordsforebyggende arbeid i Nordland, og dreier seg om kompetanseheving hos lærere og andre ansatte, sier Trude Veiåker, rådgiver i fylkeskommunen.

Førstehjelp

Det to dager lange kurset på Sortland denne uka er et såkalt førstehjelpskurs i selvmordsfare, der deltakerene lærer metoder for å gjenkjenne fare, stille spørsmål og komme i samtale med den det gjelder.

– Man må tørre å spørre: har du tanker om å ta ditt eget liv? Og være forberedt på det svaret som kommer. Samt lære hvordan du går fram for å få videre hjelp. Det viktigste her er å gi lærerne noen verktøy i møtet med ungdom som har det vanskelig, og tørre å spørre dem om vanskelige følelser, sier Veiåker.

Det handler om kunnskap om hvordan man kan spørre, og å gjenkjenne faresignalene som gjerne er endringer i adferd: urolighet, søvnløshet, nedstemthet, fravær.

– Det kan være mange grunner til å invitere en ungdom inn i en samtale. Still heller spørsmål en gang for mye enn en gang for lite. Og veldig ofte blir ungdom lettet. Endelig er det noen som spør, som ser meg. Ofte vil man få et ærlig svar, påpeker Veiåker.

– Redd for svaret

Rådgiverne Sonja Nilsen og Marthe Lind fra Sortland videregående skole er blant deltakerne på kurset. Dette er første gang de utstyres med konkrete verktøy for selvmordsforebygging.

– Jeg ser blant annet at jeg har en vei å gå når det gjelder å være mer direkte overfor ungdom. Det er veldig greit å lære seg teknikker for å håndtere slike situasjoner, sier Lind.

– Det føles som et stort steg å stille det direkte spørsmålet, når man kjenner på magefølelsen at her er det noen som er i ferd med å vurdere selvmord. Her lærer vi hvordan vi kan gå fram, men spørsmålet må uansett stilles, sier Nilsen.

– Hvorfor er det så vanskelig?

– Vi er vel redd for svaret. Da får man også et ansvar for å hjelpe, for å ta tak i situasjonen, sier Lind.

– Fortsatt tabu

Onsdag fikk deltakerne blant annet prøve seg på rollespill, der de drillet på framgangsmåten. Og de fikk lære av hverandres erfaringer.

– Jeg opplever at elever er nedtrykt. At de sier ting som: ”Hva er vitsen med dette? Det er jo bare å slutte?”. Man kan sammenligne det å spørre om selvmord med å tørre å ta kontakt med noen som er alvorlig syk eller akkurat har mistet noen. Det krever det samme motet av deg. Og vi må være våken på alle de små ordene som kommer i en sånn samtale, sier Sonja Nilsen.

– Selvmord er fortsatt et tabutema, Men vi snakker mer om psykisk helse og forebygging i dag enn tidligere. Og ungdom snakker om depresjon og angst, forteller Marthe Lind, som tror det hjelper å løfte temaet opp og fram.

Nullvisjon

Det samme tror Nordland fylkeskommune. Etter jul blir det kursing av alle ansatte på de videregående skolene i hele fylket – fra vaskehjelp til skoleledelse. Dette blir et halvdagskurs i praktisk rettet selvmordsforebygging.

– Ungdom i Nordland skal være trygge på at alle de ansatte på skolen kan snakke om dette. For det er det aller viktigste: å snakke om det. I handlingsplanen har vi slått fast en nullvisjon for selvmord, noe som er ganske unikt. Da er det sentralt å gi alle ansatte i videregående skole denne kompentansen – for å ivareta ungdom i fare, sier Trude Veiåker.

Selvmord er et alvorlig samfunnsproblem. Cirka 550 personer årlig tar sitt eget liv på landsbasis. Og tallet er stabilt.

– Ungdom er i risikogruppa, spesielt gutter. Her er det også mørketall knyttet til for eksempel drukningsulykker og trafikkulykker.

– Å få en større åpenhet rundt selvmord tror vi kan være med på å få ned antallet. Vi må ha voksne som tåler å høre "jeg har tanker om å ta livet mitt”, og som har kunnskap om hvordan de skal hjelpe, sier Veiåker.