Tanker om håpløshet og liten tro på at det skal skje nødvendig endringer i framtida er der, men etter dager med pessimisme blir jeg ofte innhentet for å tenke på ”Tårnet” av Dora Schmidt Stendal. 

Om sitt maleri ”Det alkymiske tårn”, sier hun følgende:
"– Tårnet er det tårn vi alle ønsker å komme opp i, der har vi utsyn, bevissthet og overblikk. På siden av tårnet forsøker en person å komme opp ved å klatre rett opp. Han kommer sannsynligvis til å falle ned. Til høyre står en vis mann og peker på grunnen tårnet står på. Han forteller at det er haugen av erfaringer, opplevelser og «dritt» vi har med oss. Han sier at hvis vi bearbeider haugen av dritt kan vi bruke det til å bygge en trapp og komme oss trygt opp i tårnet, som han der går på trappen rundt tårnet. Jeg synes at det geniale er at jo større haug med dritt vi har med oss, jo høyere trapp kan vi bygge, ved å bearbeide det. På den måte tenker jeg at gullet ligger i våre erfaringer, men dritten må bearbeides for å hente ut gullet. Sånn forstår jeg alkymien kort fortalt, og det bilde har hatt stor betydning for meg og min forståelse av meg selv og andre."

Det gjelder å ikke gi seg, men fortsett å bygge på trappa. Det finnes folk ansatt i psykiatrien som har mange gode egenskaper, gode holdninger og god kompetanse på å hjelpe på en god måte. Disse folka må det satses på for å få til endringer! De kan spre sin kompetanse blant de som ikke har samme kompetanse og forståelse per i dag.