Kollasje med scan av Emmas hjerne
Foto: Grafikk: Rune Jonassen/Eva Hilland/Oslo Universitetssykehus/NRK

Hjernedopa

Norske studenter mener prestasjonsdop er juks. Men de vil gjerne bruke det selv, hvis det blir lovlig.

Flere studenter bruker reseptbelagte prestasjonsfremmende medikamenter for å gjøre det bedre på skolen. I en undersøkelse Norstat har gjennomført for NRK-serien Innafor svarer fire prosent av de spurte studentene at de har brukt slike midler. Flertallet har ikke hatt resept selv.

Emma intervjuer anonym modafinilbruker

Emma Clare Gabrielsen i samtale med modafinilbrukeren «Arne».

Foto: Kamilla Marie Johnsen / NRK

– Da jeg leste at det finnes et prestasjonsøkende virkemiddel som knapt har bivirkninger, måtte jeg prøve, ler «Arne».

Han er høy og slank, med mørkt blondt hår. Blid, rolig og tillitsvekkende. Han virker ikke nervøs, men har tvert imot lyst til å fortelle og argumentere for sitt eget bruk av prestasjonsdopet modafinil, populært kalt «Viagra for hjernen».

– Du kommer inn i en flyt. Den øker konsentrasjonen, du får et bedre fokus på de tingene du gjør. Du skriver litt raskere på tastaturet. Jeg har testet lesehastigheten min, jeg får 50 prosent høyere lesehastighet.

VIDEO: «Arne» mener modafinil burde vært lovlig, mens Steinar Madsen i Legemiddelverket advarer mot det han kaller «de rikes medisin».

Modafinil

«Arne» bestiller modafinil-tabletter på nett.

Foto: Kamilla Marie Johnsen / NRK

Pillene ble opprinnelig utviklet for å hjelpe mot søvnsykdommen narkolepsi og ADHD. Selv om modafinil har vist seg å ha en effekt også på friske personer, er det bare personer med disse diagnosene som kan skaffe pillene lovlig. Derfor ønsker ikke «Arne» å stå fram med navn og bilde.

Han åpner en dokumentmappe og tar ut en konvolutt. I den ligger det to brett med piller. Det er modafinil han har bestilt fra nettsider i utlandet. Selv bruker han prestasjonsdopet én til to ganger i uken.

Emma Clare Gabrielsen hos Tollvesenet

Tollvesenet opplyser at det har vært en økning de siste årene i antall beslag i den legemiddelkategorien modafinil tilhører.

Foto: Kamilla Marie Johnsen / NRK

Han tilbyr oss et par piller og spør om vi har lyst til å prøve selv. Vi takker høflig nei, men han forteller at han har gitt piller til enkelte venner som har hatt lyst til å teste effekten selv tidligere.

– Du merker ingenting før du begynner å jobbe. Så går det plutselig to timer, og du har jobbet kontinuerlig og effektivt, og ikke lagt merke til at tiden har gått.

Les også:

Usikre stoffer

Emma Clare Gabrielsen tester prestasjonsfremmende midler

I Cambridge fikk Emma testet modafinil i lovlige og trygge rammer.

Foto: Martin Gaarder / NRK

I dokumentaren «Innafor: Dop meg» reiser programleder Emma Clare Gabrielsen til Cambridge for å teste modafinil.

På en hvit tallerken presenterer professor i kognitiv nevrologi ved Cambridge University, James Rowe, en rød, avlang pille.

Han er den eneste som vet om pillen inneholder 200 mg av virkestoffet modafinil, eller om det er en juksepille, såkalt placebo.

– Jeg vil ikke si hvordan det føles å ta modafinil, for det kan hjelpe deg til å gjette.

Han måler en klar forbedring i arbeidshukommelse når Emma er påvirket av modafinil, men de advarer likevel mot å bruke stoffet.

– En frisk person bør ikke ta modafinil uten at det skjer i forskningsøyemed, sier Rowe.

Han nevner usikre langtidsvirkninger, og at medikamenter kjøpt ulovlig ikke nødvendigvis inneholder det man betaler for.

Selv om bruken av prestasjonsdop er kontroversiell, er det flere som tar til orde for at moderat bruk av slike legemidler kan være bra for samfunnet:

Hans Fredrik Marthinussen

Jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen mener prestasjonsdop kan være samfunnsnyttig.

Foto: Kamilla Marie Johnsen / NRK

– Hvis en forsker på et universitet bruker ritalin eller modafinil og oppdager en kur for kreft, så skal noen mene at det var feil. I en del situasjoner bør det være folks eget valg, sier jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen.

– Det er forskjell på toppidrett, der målet bare er å vinne. På et universitet vil målet være samfunnsoppdraget – å gi så god utdanning som mulig og prestere forskning som bringer verden fremover. Det er vanskelig å se hvorfor det skal være «juks» å levere bedre på de områdene.

Han mener prestasjonsdop likevel kan være etisk problematisk:

– Det er en konkurransesituasjon studentene imellom. Presset blant jusstudentene er så stort at hvis noen tar prestasjonsfremmende midler, føler andre at de også må gjøre det. Da har man ikke den frivilligheten som bør ligge i sånne valg, påpeker han.

Modafinil-tabletter som er beslaglagt av Tollvesenet

Modafinil-tabletter som er beslaglagt av Tollvesenet.

Foto: Kamilla Marie Johnsen / NRK

Han tror amfetamin eller amfetaminlignende produkter som ritalin er det mest vanlige å bruke blant studenter som ønsker å øke sine prestasjoner.

– Det er utrolig mange nordmenn som har resept på ritalin, påpeker han.

I juristmiljøet mener han folk stort sett vil holde det for seg selv, dersom de bruker prestasjonsdop, av hensyn til egen karriere. Det er vanskelig å få jobb i domstolene hvis man er kjent for å bruke ulovlige stoffer.

– Jeg har snakket med folk i andre akademiske miljøer, og har inntrykk av at det er modafinil som er mest populært nå, fordi ritalin har flere bivirkninger.

Marthinussen føler ikke selv behov for å ta prestasjonsdop.

– Jeg har en veldig grei evne til å konsentrere meg, jeg kan som regel stenge ute distraksjoner. Jeg tror det er lettere å komme fra -10 til null. Hvis du lett mister konsentrasjonen kan det hjelpe deg å konsentrere deg normalt. Jeg tror nok det er vanskelig å øke ut over normalnivå, da har det ikke like stor effekt, sier han.

Klipp fra dokumentaren Innafor: Dop meg.

VIDEO: I en undersøkelse blant studenter som Norstat har gjort for NRK Innafor svarer fire prosent at de har brukt reseptbelagte medikamenter for å gjøre det bedre på skolen.

Laster innhold, vennligst vent..

Villige til å jukse

I Norstat-undersøkelsen svarer et klart flertall av studentene som er spurt, at de opplever prestasjonsfremmende midler som juks. Samtidig svarer nesten halvparten av mennene, og en tredel av kvinnene, at de ville brukt prestasjonsfremmende medikamenter dersom det var lovlig og uten bivirkninger.

Mens det bare er en liten andel i Norge som oppgir å ha brukt prestasjonsdop, har de i Storbritannia advart om en «eksplosjon» av prestasjonsfremmende midler i universitetssammenheng. I 2013 svarte én av fem studenter at de hadde brukt medikament med virkestoffet modafinil for å øke prestasjoner i studiesammenheng.

Emma Clare Gabrielsen i Cambridge

Studentene Emma Clare Gabrielsen traff i Cambridge kjente godt til modafinil.

Foto: Martin Gaarder / NRK

Da Emma Clare Gabrielsen var i Cambridge, spurte hun studenter om de anså det som juks å bruke modafinil før en eksamen. Mange hun snakket med hadde brukt prestasjonsdop, og de færreste så på det som problematisk:

– Nei, det er ikke juks. Det er fortsatt du som må gjøre all jobben.

– Det gjør deg ikke mer intelligent, det bare hjelper deg å studere hardere.

Steinar Madsen i Statens Legemiddelverk er svært skeptisk til prestasjonsdop.

– Det finnes ingen legemidler som ikke har bivirkninger. De vanligste bivirkningene ved modafinil er at du får nedsatt søvn, noen får dårlig matlyst. Vi har sett at hvis du har litt psykiske problemer, kan dette vippe deg over i mer alvorlige psykiske lidelser.

Steinar Madsen, Statens Legemiddelverk

Steinar Madsen advarer mot et samfunn der prestasjonsdop er akseptert.

Foto: Kamilla Maria Johsen / NRK

– Så er det det store spørsmålet: Skal vi ha et samfunn hvor alt styres av legemidler? Det er det vi kaller Tour de France syndromet. Du kan ikke vinne uten å jukse. Hva gjør det med dypere menneskelige ting som moral og hensyn til andre mennesker?

– Men hva om du jukser for å redde verden?

– De fleste juksere har aldri tenkt på å redde verden, de har tenkt til å mele sin egen kake, ler Madsen.

Han advarer mot et samfunn der stadig mer ekstreme metoder tas i bruk for å komme til toppen.

– Genteknologi og genmanipulering og sånn kommer. Det blir de rikes medisin. Det som skjer nå at de rike blir enda rikere og enda flinkere. Det er de som tar alle de fine posisjonene i samfunnet og de andre har ikke sjans. Vil du ha det samfunnet? Jeg er ikke med på det, sier han.

Laster innhold, vennligst vent..

Prøver å begrense bruken

– Hva slags type mennesker er det som bruker modafinil?

Anonym modafinilbruker

«Arne» prøver å begrense bruket av modafinil til én eller to ganger i uka.

Foto: Kamilla Maria Johnsen / NRK

– Det er alle mulige typer. Jeg forstår av det jeg hører at det er akademikere, jurister, leger, folk i rettsvesenet og ikke minst nærlingslivet. Det brukes gjerne at folk som har veldig ujevn døgnrytme. Den kraftigste effekten av dette er at det motvirker søvnmangel. Det holder deg våken, sier modifinilbrukeren «Arne».

Selvjobber han i offentlig sektor. Han mener modafinil burde være tilgjengelig reseptfritt på apoteket, men ser også at det er problematiske sider ved prestasjonsdop.

– Modafinil er ikke vanedannende. Og det er ikke avhengighetsskapende, det stimulerer ikke belønningssenteret i hjernen. Men du kan bli psykologisk avhengig av å prestere på et høyere nivå hele tiden.

Han peker på at selv reseptfrie legemidler har bivirkninger som gjør at man må bruke dem med fornuft og måtehold.

– Det er derfor jeg prøver å begrense det til de dagene hvor jeg har ekstra mye å gjøre på jobben. Eller jeg planlegger arbeidsdagene mine, slik at jeg har en dag hvor jeg kan komme meg gjennom veldig mye.

Hvordan går det når Emma prøver "trend-dopet" Modafinil? Det hevdes at det skal gjøre henne smartere, mer skjerpa og være så godt som bivirkningsfritt. Ved utenlandske prestisjeuniversiteter har bruken av såkalt smart-dop eksplodert, og Norge kommer etter. Går vi mot en fremtid hvor man må dope seg for å bli smartest? (3:4)

VIDEO: Se dokumentaren Innafor: Dop meg